Det var bedre å være lærer for tre år siden. Da brukte Zimbabwe amerikanske dollar eller sørafrikanske rand. Men etter at landet gikk tilbake til å bruke egen valuta har inflasjonen igjen økt dramatisk, og det er mindre penger utbetalt i lønn.
Som skilt og med fire barn opplever Nyambara at livet blir mer desperat dag for dag. Hun har 15 års ansenitet som matematikklærer i videregående skole, men lønnslippen viser bare 300 kroner i måneden.
Mattelærer Moreblessing Nyambara (36). Foto: Privat
Tjente mer før
I likhet med mange andre statsansatte ser Nyambara tilbake på regimet til tidligere president Robert Mugabe med en viss nostalgi, selv om det også da var politisk undertrykkelse.
– I 2009 da jeg var lærervikar tjente jeg faktisk mye mer enn jeg gjorde som kvalifisert lærer, sier Nyambara til Bistandsaktuelt.
– Etter hvert forhandlet lærerne fram en lønnsøkning slik at vi tjente rundt 530 dollar (5300 kroner) i perioden 2010 til 2018. De siste tre årene har inntekten rast nedover.
Den internasjonale lærerdagen markeres, men Nyambara har ikke lenger råd til å jobbe heltid som lærer.
– Jeg kan ikke både undervise andres barn og samtidig ta vare på meg selv, sier hun.
Utrydningstruet
Obert Masaraure, lederen for Amalgamated Rural Teachers Union of Zimbabwe sier at temaet for året markering er «gjenvinne lærernes anseelse og forbedre utdanningssektoren».
– Våre lærere har i alt for lang tid vært degradert, sier han.
Raymond Majongwe, generalsekretær for Progressive Teachers Union of Zimbabwe (PTUZ), mener at lærere er blitt “utrydningstruet».
– Den politiske eliten i landet gjør narr av lærere og har konsekvent underbetalt lærere og gjort dem til gateselgere på sine egne arbeidsplasser, sier Majongwe i en uttalelse.
– Vi blir angrepet fra to fronter, lønningene våre er ikke til å leve av, samtidig som vi som organiserer oss blir utsatt for trusler og sjikaner fra den politiske eliten i landet, sier Majongwe.
– Selv om det ser dårlig ut gir vi ikke opp! Dersom barna i Zimbabwe skal ha en fremtid er vi nødt til å stå opp for lærernes rettigheter, sier Majongwe.
PTUZ er en av organisasjonene som får midler gjennom norske SAIH sitt partnersamarbeid med sivilsamfunnet i Zimbabwe.
Verdens tøffeste
– Jeg er imponert over innsatsen og motet til de organiserte lærerne i PTUZ. De er kanskje verdens tøffeste lærere, de blir utsatt for en rekke sanksjoner fra myndighetene. Det er viktig at vi står solidarisk med dem i kampen for bedre arbeids- og lønnsvilkår. De kjemper ikke alene, sier leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar.
Myndighetene har bestemt at skolene i Zimbabwe skal gjenåpnes etter å ha vært korona-stengt. Men det er ikke lagt til rette for testing av lærere, og heller ingen tiltak som vil beskytte lærere og elever mot pandemien. Mange lærere nekter å vende tilbake til skolene før