Tirsdag la Verdens matvareprogram og 15 andre organisasjoner fram Global Report on Food Crisis. I 2019 var det 135 millioner mennesker som opplevde alvorlig matmangel. Årsaken var konflikt, klimaendringer og økonomisk krise. Jemen, DR Kongo, Afghanistan, Venezuela, Etiopia og Sør-Sudan var blant landene som i fjor var hardest rammet. De får det neppe bedre i 2020.
Nå mener WFP at korona-pandemien kan nesten doble antall mennesker som trenger akutt matvarehjelp innen utgangen av 2020, fordelt på 55 land.
– COVID-19 er en potensiell katastrofe for millioner som allerede henger i en tynn tråd. Det er et hardt slag for mange millioner som kan spise kun hvis de har en lønn. Nedstengninger og global økonomisk nedtur har allerede redusert deres mulighet til å forsørge seg selv kraftig. Det skal kun et ytterligere sjokk til – som COVID-19 – for å dytte dem over kanten. Vi må kollektivt handle for å minske konsekvensene av denne globale katastrofen sier Arif Husain, senior økonom i WFP i pressemelding.
Stor logistikk-operasjon
FNs generalsekretær har etablert et koronafond som trenger to milliarder dollar de neste to årene. Men FN-organisasjonene mener de trenger ytterligere 350 millioner dollar for å kunne frakte både mat, helseutstyr og nødhjelpsarbeidere til de mest sårbare landene.
De ønsker en kraftig utvidelse av FNs globale logistikksystem for å møte de nye utfordringene som korona-krisen har medført. Mye av logistikken er det Verdens matvareprogram som tar seg av. De trenger ytterligere finansiering for å etablere nye transport hubs, leie flere skip og fly, heter det i en brev fra de største FN-organisasjoner.
FNs "solidaritetsflyvninger" har allerede levert helseutstyr til 38 afrikanske land.
Aldri sett noe liknende
– Denne globale pandemien, der hele verden er rammet, har vi aldri sett maken til, sier Stephen Cahill til Bistandsaktuelt. Han er logistikk-direktør og fungerende direktør for hele leveransekjede-avdelingen i Verdens matvareprogram (WFP).
Han forklarer at mens organisasjonen er vant til å håndtere kompliserte kriser, er disse vanligvis konsentrert om enkelte land og regioner. Til og med ebola-viruset, der WFP var ansvarlige for logistikkdelen av hjelpeoperasjonen, var konsentrert om utvalgte regioner.
Det har vært en stor frykt for at er at land skal stenge sine egne grenser, noe vil skape store problemer for transporten av livreddende nødhjelp. Cahill sier likevel at slike stengninger så langt har vært konsentrert om passasjerer, ikke godstransport.
– Selv om vi automatiserer der vi kan, er logistikkoperasjonen vår avhengig av menneskelig intervensjon, påpeker Cahill.
– Det blir vanskelig når vi ikke kan fly inn ekstra mannskap til å bistå der det trengs.
En annen kompliserende faktor er karantenebestemmelsene for skip som ankommer havner. 14 dagers karantene er svært lenge for skip som er lastet med nødhjelp, og Cahill ber regjeringer om lytte til FN-systemet og ikke legge hindringer i veien for humanitære hjelpesendinger, selv om han har full forståelse for det er nødvendig med ekstra tiltak for å hindre smitte.
Kun 25 prosent av finansielle behov er møtt
Ved siden av sine egne forsendelser av matvarer, er WFP er ansvarlig for å tilby logistikktjenester til de humanitære organisasjonene. Den logistisk operasjonen består av flytransport, maritim transport, passasjertransport og medisinske evakueringer gjennom UNHAS – WFPs egen flyavdeling.
Videre har man aktivert en serie knutepunkter i Kina, Liège, Subang i Malaysia og i Dubai, som støttes ytterligere av regionale depoter i Addis Abeba, Accra, Johannesburg, Panama og Subang.
Flere av disse depotene er allerede aktive, det samme er UNHAS-flyvningene.
Prislappen på den utvidene operasjonen er 350 millioner dollar. I skrivende stund er omtrent 25 prosent av denne summen mottatt, og Cahill oppfordrer giverland til å være seg sitt humanitære ansvar bevisst, selv om han understreker at han forstår at situasjonen er vanskelig.
Covid-19 legger til byrden i Sør-Sudan
Et av landene hvor WFP frykter konsekvensene av covid-19 på matsikkerheten, er Sør-Sudan. Den humanitære situasjonen i landet var prekær selv før en invasjon av gresshopper raserte jordbrukssesongen og koronapandemien var et faktum. Det antas at over halvparten av landets befolkning, 6,5 millioner mennesker, ikke er sikre på å ha tilgang på mat dette året.
– Koronaepidemien legger ytterligere press på befolkningen denne situasjonen, forklarer Matthew Hollingworth, som er WFP sin regionaldirektør for Sudan.
Forbereder seg på regntiden
For å forberede seg på den seks måneder lange regntiden, da mange av Sudans veier blir ufremkommelige, har organisasjonen posisjonert 135.000 tonn med matvarer ulike steder i landet, det tilsvarer 70 prosent av all matvarehjelpen man antar vil trenges. Begrensninger i bevegelsesfriheten som følge av pandemien, kan komplisere logistikkoperasjonen i landet ytterligere, sier Hollingworth.
Sør-Sudan har ingen egen havn, og transporten av matvarer til landet er derfor også avhengig av smittesituasjonen i nabolandene. Ifølge Hollingworth er land- og flytransport fortsatt i gang, men han er redd for at byråkratiske hindringer kan skape forsinkelser. Sudans regjering har vedtatt at humanitær varetransport kan fortsette til tross for krisen, noe Hollingworth og WFP er takknemlige for, og direktøren understreker at hele FN-systemet hele tiden evaluerer mulige svakheter i transportkjeden og koordinerer meg regionale motparter for å minimere hindringene for denne transporten.
Koronasmitte blant de ansatte
I Sør-Sudan var det den 21. april fire bekreftede tilfeller av koronasmitte, og noen av de smittede er FN-ansatte.
– Vi tar på alvor det ansvaret vi har for å beskyttet både våre egne ansatte og de menneskene vi er her for å hjelpe, sier Hollingworth.
Selv før det første tilfellet inntraff, hadde både WFP og våre samarbeidspartnere tatt skritt for å beskytte smitterisikoen. Disse inkluderer for eksempel endringer i hvordan maten distribueres, nye køsystemer og rotasjonssykluser, alt for å hindre store ansamlinger av mennesker på et sted.
WFP bistår for tiden rundt fem millioner mennesker i Sør-Sudan, for det meste i landlige områder og mennesker som er internt fordrevet. I tillegg til de 200 millioner amerikanske dollarene som kreves for å møte allerede eksisterende behov, har WFP bedt om tilleggsdonasjoner på 142 millioner dollar for å dekke behov i urbane områder som følge av covid 19-pandemien.
