– Vi prøver på være aktive snarere en reaktive, og å komme krisene på forskudd, forklarer Sheila Grudem, underdirektør i avdelingen for nødhjelpsoperasjoner i Verdens matvareprogram (WFP). De er ansvarlig for rapporten «Global Hotspots 2020», en oversikt over land og områder hvor det kan oppstå et behov for akutt matvarehjelp i tiden som kommer dersom ingenting gjøres for å hindre det.
Fra putring til overoppheting
15 land er på listen. Disse er igjen delt inn i tre underkategorier: Overopphetede, kokende og putrende.
Overopphetede land og områder ved inngangen til det nye året er ifølge WFP: Zimbabwe, Sør-Sudan, Haiti og den sentral Sahel, som inkluderer Mali, Burkina Faso og det vestlige Niger.
Kokende land inkluderer Den demokratiske republikken Kongo, Afghanistan, Libanon og Irak.
Putrende land inkluderer det sørlige Afrika, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Libya, Nigeria, Bolivia og Etiopia.
WFP har vurdert tre hovedårsaker til at akutt matvaremangel oppstår: Klimaendringer, konflikter og økonomiske sjokk, med konflikter som den mest betydningsfulle av disse.
– I mange tilfeller skaper en kombinasjon av disse faktorene en ekstremt vanskelig situasjon. Zimbabwe er for eksempel rammet av tørke, og vi forventer en ny tørke neste år, noe som åpenbart forverrer situasjonen i jordbruket. I tillegg til dette står landet midt i en økonomisk krise, noe som gjør det ekstremt vanskelig for befolkningen å stabilisere situasjonen, forklarer Grudem.
– Vi jobbet med ordvalget og forsøkte å komme bort fra ord som «alvorlighetsgrad» fordi det er vanskelig å si hvilke kriser som er mer alvorlig enn andre. Hva skal man basere en slik oversikt på? Antall mennesker som er berørt, på hvor mye penger som trengs for å dekke behovene? Ordbruken vi har valgt gir rom for en utvikling. Land hvor det putrer nå, vil kanskje overopphetes dersom vi ikke gjør noe for å hindre det, sier Grudem, og understreker at rapporten har et seksmånedersperspektiv.
Overraskende oppføringer
To land som kanskje er litt overraskende å finne på denne listen, er Bolivia og Libanon.
– Analysen tar også høyde for hvilken kapasitet vi i WFP allerede har til å respondere på kriser i et gitt land. I Bolivia har vi bare en relativt liten operasjon som fokuserer på teknisk assistanse, robusthet og ulike initiativer knyttet til næringsveier og levebrød. Under den relativt uventede uroen i landet etter valget i fjor, så vi at en del økonomiske aktiviteter stanset opp. Vi frykter at eventuell ny sosial uro vil forstyrre markedene og gjøre at store deler av befolkningen ikke lenger vil være i stand til å dekke sine egne behov. Det gjelder ikke bare rurale områder, men også i byene, der sikkerhetssituasjonen kan gjøre det vanskelig for mennesker å få tak i mat, forklarer Raphael Guevin-Nicoloff, en av rapportens medforfattere.
– I Libanon på den andre siden, har vi allerede en relativt stor operasjon, men den er konsentrert om spesielle flyktning-grupper. Én av tre libanesere lever allerede i fattigdom, og vi frykter at dersom den politiske og økonomiske krisen fortsetter, og spesielt dersom regjering fortsetter med å stramme inn i økonomien, kan andelen fattige øke med hele femti prosent i løpet av de neste månedene. Det vil føre til at et stort antall mennesker vil ha behov for matvarehjelp.
DR Kongo – en stadig mer kompleks krise
Et annet land der WFP allerede har store prosjekter, men som likevel står på listen, er Den demokratiske republikken Kongo.
– Krisen i Kongo er en av verdens mest komplekse og utfordrende, forklarer Sheila Grudem.
Flere ulike konflikter påvirker forskjellige deler av det enorme territoriet. I tillegg til det mest alvorlige utbruddet av ebola verden noen gang har sett, nest etter epidemien i Vest-Afrika, står landet også overfor et utbrudd av meslinger som har tatt livet av mer enn 6000 mennesker. Våre programmer i Kongo er dessuten kronisk underfinansierte, noe som minsker vår kapasitet til å respondere til nye behov som måtte oppstå, understreker underdirektøren.
Hva med Venezuela?
Venezuela er derimot et land som ikke er inkludert på listen, til manges forbauselse.
– Det er et spørsmål vi ofte får, sier Grudem, – men igjen henger dette sammen med hva slags operasjoner WFP allerede har i landet. Vi følger nøye med på det som skjer i Venezuela, og vi støtter migranter og andre utsatte deler av befolkningen fra Colombia, Ecuador og Peru. Det er et maskineri som er godt i gang, og mattilgangen og sikkerhetssituasjonen langs grensen har ikke endret seg vesentlig de siste åtte månedene. Det er grunnen til at vi ikke har inkludert Venezuela på denne listen. Videre har landet vært inkludert i tidligere appeller, konstaterer hun.
Et annet land som ikke står på listen, er Bangladesh.
– Dersom regjeringen beslutter å flytte deler av flyktningeleiren Cox’s Bazar til Basan Char-øya, vil vi måtte ta en ny vurdering på hvordan dette kan komme til å påvirke mennesker tilgang til mat, og humanitære organisasjoners kapasitet til å levere den hjelpen som trengs, sier Guevin-Nicoloff.
Jordskjelv kan fortsatt skje
Grudem mener rapporten først og fremst brukes for å forsøke å skape oppmerksomhet rundt disse områdene. Videre bruker WFP analysen internt, blant annet for å styrke kapasiteten ved og forberede aktuelle landkontorer på kriser som kan inntreffe.
Til tross for WFPs økte fokus på matvaremangel som en konsekvens av konflikter, klimasjokk og økonomiske kriser, understreker Grudem at det ikke påvirker WFPs evne til å respondere på mer tradisjonelle kriser som jordskjelv, sykloner og lignende.
WFP vedlikeholder et nettverk av humanitære lagre på strategisk utvalgte steder ulike steder i verden for å være så godt rustet som mulig også på slike typer kriser.
