«Students at risk» ble startet som et pilotprosjekt i 2014, etter at Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) hadde tatt initiativ til programmet sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO). Forrige uke ble det publisert en ny evaluering av programmet, som anbefaler at det videreføres.
– Det betyr veldig mye. Vi har jo vært sikre på at dette er en god idé siden vi begynte å jobbe med prosjektet for nesten ti år siden, men nå har vi en grundig ekstern gjennomgang som sier det samme, sier leder i SAIH Sunniva Folgen Høiskar.
Det er Utenriksdepartementet som finansierer ordningen, som gjør det mulig for studentaktivister som har blitt truet, forfulgt eller på andre måter kneblet av myndighetene å studere i Norge.
– Forhåpentligvis vil evalueringen kunne bidra til å utvikle programmet, og gjøre det mer slagkraftig og betydningsfullt. Vi håper selvsagt at politikerne følger anbefalingene i rapporten, og viderefører Students at Risk, sier Marte Øien, leder i NSO.
– Frigjørende
Lindah Chido fra Zimbabwe er en av studentaktivistene som er med på programmet. Chido var aktiv i studentorganisasjonen Zimbabwe National Student Union (ZINASU) da hun ble arrestert for å protestere mot seksuell trakassering og høye studieavgifter på universitetet.
Chido studerer for tiden i Bodø og er i eksamensinnspurt når Bistandsaktuelt kontakter henne, men tar seg tid til å svare på et par spørsmål.
– Etter at jeg ble arrestert var det vanskelig å komme tilbake inn i utdanningssystemet. Jeg ble truet, «shamet» og utdanningen min led under det. Det å fullføre utdanningen i Norge har vært en frigjørende erfaring, særlig siden jeg har kunnet fortsette å jobbe aktivistisk på nett. Det har gitt meg en trygg havn hvor jeg kan uttrykke meningene mine fritt.
Chido sier at hun har startet opp en organisasjon under studieoppholdet, kalt Inspired to Admire.
– Gjennom den prøver jeg å motivere jenter og kvinner til å fortsette å kjempe til de når målene sine. Jeg har også laget videoer som representerer kvinner i forskjellige situasjoner for å øke bevissthet rundt hvordan forelesere trakasserer studenter seksuelt. Det å være en del av programmet har forandret livet mitt på en god måte, sier hun.
Håper på sikrere framtid
De siste tre årene har programmet blitt finansiert for et år av gangen, og det har stått i fare for å forsvinne om støtten uteble fra statsbudsjettet. Det at programmet blir finansiert fra år til år gjør det vanskelig å styrke det videre, sier Høiskar i SAIH.
– Vi bruker mange måneder hvert år på å sikre programmet finansiering. Det er tid vi i stedet kunne brukt på å nominere kandidater eller forbedret nominasjonsprosessen.
– Rapporten trekker fram at det er mange studenter som er ikke er kvalifiserte blir nominert, og må vente lenge før de får nei. Hvordan kan dere jobbe for å unngå det?
– Jeg tror det hadde hjulpet å ha større forutsigbarhet. Det vil alltid vil være studenter som blir nominert som ikke blir tatt opp i programmet, det kommer vi ikke unna. Men vi kunne sørget for at det blir nominert færre ukvalifiserte. Det hadde blitt enklere å sette i gang forbedringstiltak om vi hadde fått flerårig finansiering, sier Høiskar.
Del av Norges menneskerettighetssatsning
Gjennom ordningen har det kommet studenter fra 16 forskjellige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Et av målene er at studentene vender hjem etter å ha fullført utdanningen i Norge. Blant studentene som har fullført så langt, har bare halvparten returnert til hjemlandet. I evalueringen står det imidlertid at det er for tidlig å konkludere om ordningen har nådd denne målsetningen eller ikke, ettersom det i den første runden ble tatt opp flere studenter fra såkalte «røde land», altså land med høyere risiko, sammenlignet med senere opptak.
– Hver student har sin egen kontekst, og situasjonen deres kan endre seg underveis. Forholdene kan forbedre seg og forverre seg i hjemlandet, sier Høiskar.
– Jeg tror ikke vi bør vurdere det ut i fra en statistikk over hvor mange som drar hjem og ikke, men hvordan programmet kan være med å styrke menneskerettighetsforsvarere over tid. Evalueringen peker også på mange av studenter har klart å bli viktige endringsaktører i eget land selv om de ikke har dratt hjem, sier hun.
SAIH-lederen synes også det er fint å se at evalueringen setter programmet i sammenheng med Norges brede menneskerettighetsinnsats, og at studentenes rolle som beskyttere av menneskerettigheter blir trukket fram.
Eneste i sitt slag
Evalueringen er gjennomført analyseselskapet ideas2evidence, på oppdrag fra Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Høiskar håper den kan være med å sikre støtte til ordningen framover.
– Dette er så vidt vi vet det eneste tilbudet internasjonalt som er rettet mot studenter. I et globalt perspektiv er det veldig kult at Norge har startet en sånn ordning, og det ville være utrolig synd om den forsvant. Det er så mange studenter vi ikke når nå, som har gjort opprør det siste året, og vi håper derfor ordningen kan ekspanderes til flere land på sikt. Vi trenger virkelig dette programmet, sier hun.
– Programmet er med på å fremme studenters stemme og samfunnsengasjement i verden. Dette er selve kjernen i de demokratiske prinsippene vi holder høyt her i Norge. Studentdemokrati er lovfestet i Norge, og for oss er det nesten utenkelig at man ikke skal få lov å engasjere seg og si sin mening uten å være redd for å bli straffet. Dette er en rettighet alle studenter i verden fortjener, avslutter Marte Øien i NSO.
