Fenomenet kalles «hjerneflukt», eller såkalt «brain drain» på engelsk. Begrepet brukes om afrikanere med doktorgrad fra for eksempel Europa, USA, Kina eller Japan, som ser seg nødt til å forlate sine hjemland permanent.
Hjerneflukt har vært en økende utfordring på det afrikanske kontinentet siden 1980-tallet, spesielt i områdene sør for Sahara. Men undersøkelser viser at få afrikanske akademikere ønsker dette. Det er først og fremst mangelen på muligheter til å gjøre forskningskarriére på eget kontinent som får hele åtti prosent til å vurdere varig relokalisering.
Afrikanske land går dermed glipp av kunnskapsverdiene de har skapt gjennom omfattende satsning på utdanning av enkeltmennesker, fordi det svikter i leddet mellom doktorgrad og forskningspraksis. Resultatet er at en nedslående andel på under fire prosent av den globale forskningsproduksjonen produseres i Afrika.
Må tenke nytt
– Hjerneflukten setter stopper for utviklingen av et kunnskapsdrevet næringsliv som vil gjøre afrikanske land mer konkurransedyktige i internasjonal målestokk, mener Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.
Som medlem av The Guild of European Research-Intensive Universities inngår UiO i en helt ny interkontinental samarbeidsmodell mellom The Guild og African Research Universities Alliance (ARUA), en allianse av de fremste afrikanske forskningsuniversitetene.
Sammen har ARUA og The Guild foreslått at femten til tyve prosent av bevilgningen i den nye samarbeidsavtalen mellom Den Afrikanske Union og EU, øremerkes til styrking av afrikanske universiteters forskning- og innovasjonskapasitet.
– Det har vært mye samarbeid mellom europeiske og afrikanske universiteter før, men disse samarbeidene har hatt noen problematiske begrensninger. For det første har de vært basert på prosjektbasert finansiering av enkeltforskere og mindre forskergrupper. Vi har for lengst erfart at det er for sårbart å gjøre seg avhengig av enkeltpersoner, sier Stølen.
– I tillegg innser vi at vi i større grad må bygge opp dette på de afrikanske universitetenes premisser. En betydelig del av tidligere samarbeid har i alt for høy grad vært definert av interessene til europeiske og amerikanske universiteter, forteller Stølen.
Mer samarbeid mellom universiteter i sør
I Afrika er det ikke bare hjerneflukten ut av kontinentet som utgjør et problem. Internt er nemlig hjerneflukt til kontinentets sydspiss Sør-Afrika en stor utfordring. Her ligger nummer en til seks av Afrikas høyest rangerte universiteter.
Det er dessuten fortsatt slik at mange afrikanske universiteter mangler både infrastrukturen, ressursene og de administrative systemene som vil gjøre det mulig for dem å leve opp til ambisjonene for det afrikanske kunnskapssamfunnet.
– Det vi ønsker oss er flere sterke universiteter spredt over en større del av det afrikanske kontinentet, forklarer Stølen.
– Dette er årsaken til at The Guild og ARUA nå argumenterer for etableringen av flere og styrkede samarbeid også mellom afrikanske universiteter. Tanken er en utvikling vekk fra prosjektbasert finansiering, til mer langsiktig intra-afrikansk institusjonssamarbeid.
Stølen understreker at det som nå legges fram representerer en helt annen og ny måte å tenke på.
Vil bygge flere kunnskapssentre
Akkurat nå finner det sted budsjettsamtaler i Brüssel hvor blant annet budsjettet til Development and Cooperation-delen av EU-systemet diskuteres. The Guild og ARUA har foreslått det de beskriver som en «senterløsning» for å endre trenden med hjerneflukt fra det afrikanske kontinentet.
Tanken er å bygge flere «kunnskapssentre» internt i Afrika som skal baseres på langsiktige samarbeid. Hvert senter vil bestå av samarbeid mellom minst tre universiteter, som alle er lokalisert i ulike afrikanske land.
Institusjonenes betydning er helt avgjørende for å få til et system som fungerer over tid, understreker Stølen. Han legger til at dette også forutsetter at de afrikanske samarbeidslandene legger sin del av finansieringen på bordet.
– Målet er en bærekraftig modell som kan stå på egne ben, avslutter han.
