Rapporten kommer samtidig som representanter for Taliban og afghanske myndigheter forhandler om fred i Qatar. Målet er å utmeisle en strategi for Afghanistans framtid, bygd på avtalen mellom USA og Taliban i februar.
Store midler
Skolesektoren har vært et prioritert område for internasjonal og norsk bistand i mange år. Men de store midlene som fra mange land er øremerket til utdanning av dagens unge, finner ikke alltid veien til de fattigslige lokale skolene rundt om i det utarmede landet.
Heller ikke i hovedstaden Kabul er behovene dekket. På mange skoler må undervisningen foregå utendørs, i beste fall i telt. Det er ikke drikkevann og normale sanitære forhold, og lærermangelen er skyhøy. Store klasser slås sammen og undervises av én lærer.
Verdensbankens landdirektør for Afghanistan, Henry Karali, sier at det tross for store mangler, er gjort enorme framskritt. Antallet barn som er registrert på skolen, har økt fra 3,8 millioner i 2003 til 6,3 millioner i 2017.
Gamle holdninger
Men en talskvinne for utdanningsdepartementet, Nooria Nazhat, sier at det fortsatt er 3,7 millioner barn i skolealder som ikke får undervisning, av dem er 60 prosent jenter. Årsaken er krig, fattigdom og forstokkede holdninger om utdannelse for jenter i mange stammesamfunn.
Ifølge Nazhat mangler 46 prosent av landets skoler skikkelige bygg.
– Byggearbeider foregår nå ved 2.700 skoler, men målet er 6.000 nye skoler, sier hun. På departementets hjemmeside framgår det at 450 skoler er blitt stengt eller sterkt skadd i løpet av de siste to år. Det er også stor mangel på skolemateriell.
For mange blir skolen oppbevaring. Data tilbake til 2013 viser at 93 prosent av 10-åringene den gang ikke kunne lese en enkel tekst etter gjennomført barneskole. Selv om tallene sikkert er bedre i dag, lider skolevesenet av mangel på grunnleggende lærebøker og kvalifiserte lærere.