Mye av USAs bistand fordeles gjennom amerikanske organisasjoner som får kontrakt med USAID eller amerikansk UD. Gjennom bistandsprogrammet Media Strengthening Program (MSP) skulle amerikanerne styrke medier i utviklingsland. Firmaet IREX hadde kontrakt med USAID – USAs hovedinstitusjon for internasjonal bistand – for gjennomføringen. IREX hadde det ene prosjektet i Mosambik.
– Formålet var hele tiden at IREX skulle starte prosjektet og etter hvert overlate det til lokale organisasjoner i Mosambik. Det stod både i prosjektbeskrivelsen og i styrepapirene. Og alt virket greit i flere år. Men da tidspunktet for deres uttrekk nærmet seg, innså nok IREX at de ville tape store penger, og satte seg til motverge, sier Arild Drivdal til Bistandsaktuelt. Han er nå senior teknisk rådgiver for en av de lokale «uavhengige» organisasjonene, h2n, men var tidligere ansatt i IREX.
25 prosent administrasjon
Det skapte forargelse blant de mosambikiske partnere at bare 75 prosent av prosjektbevilgning fra USAID faktisk ble brukt i Mosambik. IREX beholdt 25 prosent av bevilgningen – eller 32 millioner kroner over en syvårs periode.
– De hadde et flott hovedkvarter i Washington, og de brukte penger fra MSP-programmet for å dekke utgifter som ikke hadde relevans får programmene i Mosambik. Vi fikk svært lite igjen for disse pengene, sier Arild Drivdal.
Mosambikerne etablerte tre organisasjoner (h2n, Midia Lab og TV Surdo) for å forankre arbeidet lokalt i Mosambik og frigjøre seg fra at utlendinger styrte finansene og hadde kontrollen.
IREX forsøkte å hindre etableringen av de uavhengige, lokalt eide, selvstyrte medie-organisasjonene både ved å ta fra dem utstyr, men også ved å spre falsk informasjon.
– Holdningen til IREX førte de lokalt ansatte sammen. Det ble en holdning om at «dette er vårt land, vi må ta ansvar selv», sier Drivdal.
IREX mislyktes, og de er nå ute. USAID kjøpte ikke deres argumenter, men samtidig endret de støtteprogrammet i Mosambik.
– Det å frigjøre oss fra de indirekte kostnadene av å være underlagt en internasjonal organisasjon har gjort at vi kan bruke de begrensede ressursene vi har på best mulig måte, sier Sergio Chusane, administrerende direktør i h2n.
– Viktigst er kanskje at vi nå står mer fritt til å trekke på egen kunnskap om lokale forhold i Mosambik, sier Chusane.
Han mener det er ofte diskusjon om hvorfor investeringer i utvikling ikke fører til ønskede resultater. Problemet, ifølge Chusane, er den underliggende modellen.
– Den internasjonale utviklingsindustrien utformer ofte prosjekter uten å lytte til de lokale kreftene som skal gjennomføre prosjektene. De skaper ofte parallelle strukturer som enten ikke kan integreres i offentlige strukturer eller faller sammen når prosjektet slutter. Lokale aktører må føle at de eier prosjektene, sier Chusane.
Drivdal påpeker at internasjonale organisasjoner ofte vil ha egeninteresser av å være kanal for offentlige midler til utviklingsland, og ser seg tjent med å opprettholde det bestående.
Norsk støtte
De tre organisasjonene som ble etablert jobber tett sammen:
- TV Surdo (Døve TV) er en organisasjon som lager programmer for mennesker med nedsatt funksjonsevner og arbeider med å fremme deres rettigheter.
- h2n arbeider med lokalradioer i alle landets provinser, produserer riksdekkende fjernsynsprogrammer og produserer videoer som skal bidra til holdnings og adferdsendringer på viktige områder.
- Midia Lab – driver med opplæring av nye journalister, organiserer utvekslingsprogrammer og utvikler digitale løsninger for lokale medieselskaper.
Kronprins Haakon filmes av TV Surdo der han snakker om funksjonshemmedes rettigheter.
Da støtten fra USAID falt bort ble støtte fra den norske ambassaden avgjørende for at en del av arbeidet kunne fortsette. Den norske støtten til de tre organisasjonene på nesten 10 millioner kroner går fram til slutten av 2020. Det er primært til arbeidet til h2n som igjen jobber med TV Surdo og Midia Lab.
– Betydningen av den norske støtten er uvurderlig. Uten den hadde vi ikke klart oss, sier Drivdal.
Selv om alle organisasjonen tjener litt på oppdragsproduksjon jakter de på flere givere.
