Koronapandemien har gjort at en hel generasjon har fått utdanningen sin stilt på vent.
– Koronaepidemien kan ødelegge drømmene og ambisjonene til disse unge flyktningene. Det kan føre til en fattigdoms-pandemi i verdens mest sårbare samfunn. Dette skriver Fillipo Grandi, som er FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), i en rapport som legges fram i dag.
I land som Equador, Jordan, Iran og Etiopia har unge flyktninger forstått at deres framtidsmuligheter avhenger av tilgang til utdanning. Men flyktningene ligger langt etter andre unge i verden når det gjelder tilgang på utdanning, særlig på høyere utdanningsnivåer.
UNHCR-rapporten viser at om lag 77 prosent av verdens flyktningbarn er skrevet inn i barneskolen. Dette har holdt seg stabilt siden året før. Men bare halvparten av flyktningbarna som begynner på grunnskolen går videre til ungdoms- og videregående skole. Det er en økning på to prosent bare i 2019. Og det betyr at titusenvis av flere unge flyktninger fikk skolegang på dette nivået.
Stiller med handicap
Allerede før pandemien hadde flyktningbarn en stor ulempe. De hadde dobbelt så stor sjanse for å ikke få skolegang som andre barn. UNHCR-rapporten viser at pandemien har gjort dette mye verre. Mange kan ikke gjenoppta skolegangen da skolene er stengt, og de har ikke råd til skolepenger, skoleuniformer eller bøker, de mangler tilgang til teknologi eller er nødt til å jobbe for å støtte sine familier.
– Verden må få dette til, hvis vi ikke skal risikere å miste en generasjon flyktningbarn, og hvis vi vil gi dem de beste verktøyene for å bygge sin framtid, skriver Elisabeth Arnsdorf Haslund som er UNHCRs talsperson i Norge i en epost til Bistandsaktuelt.
– Det er særlig bekymringsfullt å se det tydelige kjønnsgapet der jenter henger etter gutter, mener Arnsdorf Haslund.
Basert på data fra UNHCR, har Malala-fondet beregnet at halvparten av flyktning-jentene i ungdoms- og videregående skole ikke vil komme tilbake når klasserommene åpner igjen denne måneden.
En studie fra 2018 gjort av Verdensbanken viser hvor viktig jenters utdanning er. Kvinner med videregående skole tjener gjennomsnittlig to ganger så mye som de uten. I tillegg har det stor innvirkning på kvinners sosiale kapital, deres uavhengighet, det reduserer tidlige ekteskap og graviditeter og fører til bedre helse og velvære.
Få får høyere utdanning
Arnsdorf Haslund peker på at få flyktninger får høyere utdanning.
– Bare tre prosent av unge flyktninger har tilgang til universiteter, så mange flyktninger får ikke engang muligheten til å utvikle sitt potensial.
– Flyktningbarn må bli inkludert i nasjonale skolesystem og ha tilgang til kvalitetsutdanning, akkurat som FNs bærekraftsmål nummer 4 ser for seg at alle barn i verden skal ha.
Arnsdorf Haslund mener dette fordrer koordinert innsats fra regjeringer, utdanningssektoren, ikke-statlige frivillige organisasjoner og privat sektor.
– Vi har sett framskritt og gode eksempler på engasjement og initiativ på tvers av sektorer, men dette må skaleres opp.
– Dessverre har ikke covid-19 bare skapt en helse- og sosio-økonomisk-krise, men som rapporten viser har epidemien også ført til en utdannings-krise. Særlig for de 85 prosent av flykningene som oppholder seg i utviklingsland. For dem er det ikke lett å få tak i utstyr til hjemmeundervisning, som mobiltelefoner, pcer eller nett-tilgang. Ikke engang radio er det alle som har, sier Arnsdorf Haslund.
Enkelte steder foregår undervisningen over radio, som i flyktningeleirene i Dadaabs i Øst-Kenya på grensa til Somalia. Her gir Radio Gargaar, som betyr «hjelp» på somali, undervisning via radioen til flyktninger.
Må dele mobiltelefon
I rapporten får vi høre om livene til flere flyktningbarn verden over. For eksempel de fem barna til de syriske flyktningene Mustafa og Sherin i Jordan. Fadia (14) må dele en enkelt mobiltelefon med sine fire søsken for å følge med på hjemmeundervisning, gjøre hjemmelekser og være med på prøver.
Søsknene har delt på å følge med på Darsak. Dette er et online fjernundervisnings-program som lansert i begynnelsen av pandemien av den jordanske regjeringen i samarbeid med privat sektor.
Men om lag 23 prosent av syriske flyktninger i Jordan har ikke internett-tilgang hjemme, mens to tredeler har begrensede mengder med data til sine telefoner.
Virkningene av pandemien truer med å reversere de siste åras viktige framgang når det gjelder flyktningers utdanning, og det er derfor UNCHR ber om mer støtte og engasjement for å bedre flyktningers tilgang til undervisning.
Høykommissæren med håp
FNs høykommissær for flyktninger skriver i rapporten at situasjonen er bekymringsfull, men at han har håp.
– Flyktninger og verts-samfunn, lærere, privat sektor, nasjonale og lokale partnere, innovatører og humanitære organisasjoner har funnet mange måter å få til fortsatt undervisning under pandemien. Dette har krevd snarrådighet og oppfinnsomhet. Det har vært bestrebelser på høyt og lavt teknologisk nivå. Og det har krevd partnerskap, generøsitet og kreativ tenkning, skriver Fillipo Grandi.