Initiativet kalles kvalifikasjonspass, og er utviklet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
I forbindelse med flyktningkrisa i 2015 kom det mange flyktninger som hadde kompetanse de ikke var i stand til å dokumentere, fordi papirene deres ikke var tilgjengelige.
NOKUT gjorde et arbeid for å kartlegge flyktningenes kompetanse, slik at deres utdanning, arbeidserfaring og språkkompetanse kunne bli anerkjent. I 2016 gav den nye kartleggingsmetoden opphav til NOKUTs kvalifikasjonsvurdering for flyktninger.
— Det er en stor fordel å ha dette passet. Vi har eksempler på at folk har brukt disse passene til å få jobber og komme inn på utdanninger de ellers ikke ville ha kunnet. Passet har åpnet dører, forteller Marina Malgina til Bistandsaktuelt.
Hun er seksjonsleder for intervjubaserte ordninger i NOKUT, og har vært sentral i arbeidet med kvalifikasjonspassene.
Allerede nå har UNHCR og Europarådet sett nytten av kompetansepasset.
— Flyktninger med dokumentert kompetanse er klare til å trå til og bidra dersom de får muligheten, under ledelse av profesjonelle helsearbeidere. På denne måten kan de vise sin solidaritet og gi noe tilbake til lokalsamfunnene de nå bor i, sier Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger.
Puslespill med mange biter
Behovet er stort, forteller Malgina.
Mange flyktninger fikk ikke med seg alle papirene de trengte når de flyktet. Andre har noe, men ikke alt. Det kan være vanskelig å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon på sin egen kompetanse. Men også de som har fullstendig dokumentasjon kan slite med å gjøre sine kvalifikasjoner forstått.
— Denne ordningen hjelper alle flyktninger å vise hva de kan, også i tilfeller hvor flyktninger mangler nødvendig dokumentasjon.
Metoden som er utviklet av NOKUT tar utgangspunkt i de dokumentene som er tilgjengelig, og i en egenevaluering av personen som skal ha sin kompetanse godkjent. Deretter blir det gjennomført et intervju med godkjenningseksperter.
Basert på dette blir det utstedt et dokument med informasjon om høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring og språkkompetanse. I tillegg får kandidaten råd og veiledning om veien videre.
— Målet er å systematisere informasjonen vi får, og sannsynliggjøre at personen har den kvalifikasjonen de sier at de har. Det er et puslespill med mange biter, men takket være vår kompetanse og kunnskap om hvordan utdanningen i landet fungerer kan vi sette bitene på plass, sier Malgina.
Flere europeiske kontorer bidrar
Arbeidet med passene har blitt lagt merke til internasjonalt. Flere initiativer har blitt satt i gang for å utvikle internasjonale kvalifikasjonspass. Norske myndigheter støtter initiativene, og Malgina er selv involvert i å utvikle dem.
— Vi har hatt spesielle ordninger for flyktninger på plass helt siden 2013. Da flyktningkrisen i 2015 oppsto, så vi behovet for å videreutvikle eksisterende ordninger og kom med ideen for kvalifikasjonspasset. Andre land hadde ikke noe slikt i det hele tatt, og mange kom til oss og ba om hjelp, forteller hun.
I 2016 inngikk NOKUT et samarbeid med Europarådet om et flernasjonalt prosjekt med kvalifikasjonspass. I dag er over 500 kvalifikasjonspass utstedt i Hellas, Nederland, Tyskland, Italia og Frankrike.
Per i dag finnes det ti godkjenningskontorer fra hele Europa (NOKUTs søsterkontorer), som bidrar med deres kompetanse som saksbehandlere og evaluatorer.
Høykommissæren opplyser at både Europarådet og UNHCR jobber allerede med partnere fra National Qualifications Recognition Centres for å finne flyktninger med helsefaglig bakgrunn, og for å hjelpe til med å vurdere ferdighetene og sertifikatene gjennom dette programmet.
Initiativet har blitt globalt
Nå har passene også begynt å dukke opp utenfor Europa. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, etablerte nylig et globalt kvalifikasjonspass. I fjor høst ble Zambia det første landet som tok i bruk kvalifikasjonspass, etter et arbeid der UNESCO og NOKUT jobbet sammen med søsterorganisasjonen Zambia Qualifications Authority.
— Ting gikk overraskende fort. Ideen om å etablere et globalt kvalifikasjonspass dukket opp i 2018, og allerede i november 2019 kunne vi vise til de første elleve passene som var utstedt. Dette er nyttig for et land som har mange flyktninger fra DR Kongo, Burundi, Somalia og Angola, sier Malgina.
Nå ønsker Malgina at ordningen skal bli kjent for omverdenen, blant arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.
— Vi hadde veldig store planer for 2020, og det har vi fortsatt tross koronasmitten. Vi fortsetter å holde kontakt med både Unesco og Europarådet med tanke på hvordan ordningen kan tilpasses situasjonen vi står i nå, når vi ikke har mulighet til å reise og treffe flyktninger ansikt til ansikt. Her prøver vi å finne en løsning. Vi ønsker å signalisere at denne gruppen ikke er glemt, sier Marina Malgina.
