En oktoberdag i 1974 bestemte 17 år gamle Tor Bjørnsen seg for å gå på et foredrag på Skogbruksmuseet i Elverum. Foredragsholderen var fra den indiske organisasjonen Amurt. Han fortalte om yoga, meditasjon og ikke minst om betydningen av å hjelpe medmennesker. For Bjørnsen ble foredraget livsavgjørende. Kort tid etter begynte han å jobbe for Amurt (Ananda Marga Universal Relief Team) og det har han gjort siden.
I over 40 år
I over 40 har han undervist i meditasjon og yoga og jobbet med organisasjonens utviklingsprosjekter i ulike deler av verden. De siste 20 årene har han jobbet i Afrika – i Burkina Faso, Ghana og Nigeria.
– Amurt er en spesiell organisasjon. Idealisme og ønsket om å hjelpe medmennesker er veldig viktig for oss, forteller Bjørnsen på en ustabil Skype-forbindelse fra byen Abakaliki i staten Ebonyi sørøst i Nigeria. Ebonyi har rundt tre millioner innbyggere og de aller fleste er bønder. Åtte av ti innbyggere i staten lever under fattigdomsgrensa.
Bjørnsen, eller Dada som han kalles lokalt, bodd og jobbet i Ebonyi siden 2010. Da startet Amurt, med Bjørnsen som leder, opp fra null.
– Vi valgte å jobbe i her Ebonyi fordi det er en veldig fattig stat og fordi det er store behov blant annet innen mødrehelse. Vi begynte helt i det små, men har vokst jevnt, sier han.
Han forteller at organisasjonen i dag har rundt 270 ansatte, har 10 døgnåpne helseklinikker, 6 egne ambulanser, 12 leger og 14 jordmødre og at rundt 250 000 mennesker nyter godt av helsetilbudet de gir.
Amurt fokuserer særlig på å bidra til mødrehelse ute i de avsidesliggende og fattigste landsbyene hvor helsetilbudet i utgangspunktet er svært dårlig. De har foretatt rundt 400 keisersnitt i landsbyene de siste tre årene. I tillegg jobber Amurt også med vann og sanitære forhold samt prosjekter som skal bidra til lokal økonomisk utvikling.
Tor Bjørnsen sammen med en del av kollegaene i Amurt. Organisasjonen har særlig fokus på barn- og mødrehelse i vanskelig tilgjengelige områder. Foto. Amurt.
– Unik tilnærming
Amurt ble etablert i India i 1970, men har i dag hovedkontor i USA. Organisasjonen jobber med å hjelpe fattige og sårbare mennesker i 34 land. Bjørnsen mener organisasjonen har en unik tilnærming. De legger vekt på at hvert eneste liv teller og strekker seg så langt som mulig for å redde barn og mødre.
– Vi er veldig opptatt av at det vi gjør skjer i tett dialog og samarbeid med samfunnene vi jobber i. Vi har et prinsipp om at flertallet av de våre ansatte kommer fra lokalsamfunnet. Vi flyr ikke inn fra Genève eller Abuja med en ferdig plan for hvordan vi skal jobbe, men vi tilpasser oss de ønskene og behovene lokalt. Det er veldig liten avstand mellom organisasjonen og lokalsamfunnene vi jobber i. Det er viktig for å lykkes, sier han.
Selv om organisasjonens stadig økende virksomhet har medført at Bjørnsen må være mer på kontoret enn han liker, bruker han fortsatt mye tid på å reise rundt til landsbyene de jobber i. Mange av dem ligger langt, langt utenfor allfarvei.
– Vi er opptatt av å følge opp de vi hjelper og ha en nær relasjon med dem. Hvert eneste liv er viktig. Jeg setter veldig stor pris på å treffe vanlige folk i landsbyene. Gjestfriheten og vennligheten er utrolig. Vi har mye å lære fra dem, sier Bjørnsen.
– Lever som en munk
63-åringen forteller at Amurt nå, på grunn av organisasjonens vekst, leier en bygning hvor de har kontorene sine. Noe som var en betydelig oppgradering fra det tidligere lokalene som Bjørnsen beskriver som «veldig enkle».
Men det er fortsatt ikke snakk om noe luksus. Bjørnsen har et enkelt eget rom i samme hus som han jobber i – han bor bokstavelig talt på jobben. Han er ikke gift eller har familie. Om morgenen og kvelden gjør han yoga og mediterer. Livet hans dreier seg i alle hovedsak om arbeid.
– Jeg lever jo som en munk, sier han og ler litt – Det er faktisk veldig praktisk å bo på kontoret for her skjer det ting døgnet rundt, legger han til.
– Men savner du ikke komfort og familieliv?
– Jeg finner mening i arbeidet vi gjør her. Jeg føler med heldig som få hjelpe andre og kan være med å gjøre en forskjell i andres liv, sier han. Han forteller at han drar inn til storbyen Lagos 3-4 ganger i året og at han prøver å besøke Norge en gang i året.
– Men i 2019 ble det ikke noe Norges-besøk, sier han.
– Ikke hardt rammet
Korona er selvsagt også kommet til Nigeria, men har i liten grad rammet Ebonyi foreløpig. Det er bare registrert noen få tilfeller, men portforbud og lignende har skapt en del praktiske problemer.
Bjørnsen forteller at Amurt har gjort forberedelser i tilfellet viruset skulle spre seg, blant annet har de lagret ansiktsmasker, hansker og økt sin kapasitet til å gi oksygen til eventuelle korona-pasienter.
– Det er klart vi er nervøse. Det er kun et skikkelig sykehus i hele staten og kapasiteten er altfor liten hvis viruset virkelig skulle spre seg. Men foreløpig er det altså lite spredning. I tillegg til korona er også lassa-feber og kolera en trussel for folk i Ebonyi-staten.
Vil ikke hjem
– I mars fikk jeg beskjed fra ambassaden om at nå var det snart siste mulighet til å reise vekk herfra, men for meg var det aldri aktuelt. Jeg leder et team her og tenkte ikke et sekund på å dra, sier han.
Selv om 63-åringen trives svært godt og finner mening i arbeidet legger han ikke skjul på at det er utfordringer i jobben. Blant annet er korrupsjon er stort problem.
– Det er veldig, veldig frustrerende. Jeg må virkelig jobbe med meg selv, for beherske meg. Så noen ganger er det faktisk bedre å sende kollegaer på møter enn at jeg går selv, sier han.
Arbeidet Bjørnsen gjør sammen med kollegaene sine krever tålmodighet og langsiktig tankegang.
– Vi har oppnådd veldig gode resultater, særlig i vårt arbeid med mødrehelse. Men det skjer ikke over natta, altså. Mye skyldes at vi har en sterk lokal forankring. Folk kjenner oss og stoler på oss og det er de lokale selv som skaper den forandringen som trengs, sier han.
Arbeidet Amurt gjør i Nigeria blir i all hovedsak finansiert av bedrifter i Nigeria.
– Finansiering er alltid en utfordring, men vi har vært heldig og blant annet fått mye støtte fra en bedrift her i Nigeria, forteller Bjørnsen.
– Du har holdt på i mange år. Hvor lenge har du tenkt å fortsette med dette arbeidet?
– Så lenge jeg kan. Jeg ser for meg i alle fall 5-10 år til her. Det er så store behov og arbeidet er enormt givende.
