Vi er i landsbyen Olinga i Amuru-distriktet i nord-Uganda der Richard Odongkara har vært grunnskolelærer i en årrekke.
– Nå leser jeg, så gjentar dere hva jeg sier, én etter én, sier Odongkara.
Han sitter på en bambusmatte i skyggen av to trær og underviser en gruppe barn. Barna, som er mellom seks og ti år, følger lærerens pekefinger. Den lander på en rekke engelske ord, som læreren deretter oversetter til morsmålet acholi.
Lærer Richard Odongkara går gjennom skolematerialet som barna har fått fra myndighetene. Bøkene er på engelsk og de fleste barn her kan kun morsmålet acholi. Foreldrene deres har ikke gått på skolen noe som gjør at mange barn faller utenfor skolen, sier Odongkara.
15 millioner sendt hjem
Da skolene stengte over hele landet 20. mars ble 15 millioner ugandiske barn og deres lærere sendt hjem. Men Odongkara ble ikke lenge hjemme. Han begynte istedet å gå fra hjem til hjem for å følge opp barnas undervisning. På denne måten har han og to andre lærere ved grunnskolen Olinga prøvd å nå ut til skolens 800 barn.
Men jobben har ikke vært enkel.
– Nedstengningen av skolene har påvirket barna sterkt. Myndighetene har delt ut materiell, men de færreste får noe ut av hjemmeskolen. De sliter med å forstå bøkene, og de fleste har foreldre som hverken kan lese eller skrive. Vi lærere gjør så godt vi kan, men vi er altfor få til å kunne hjelpe alle, sier Odongkara.
De færreste får noe ut av hjemmeskolen. De sliter med å forstå bøkene, og de fleste har foreldre som hverken kan lese eller skrive.
Richard Odongkara, lærer
Språkbarrierer
Okeny Oneka er far til seks barn i landsbyen Olinga. Som de fleste her i distriktet har familien hans livnært seg på jordbruk i alle år. Siden skolene stengte, har Onekas barn jobbet på familiens åkerlapp for å få husholdet til å gå rundt.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe barna mine med skoleoppgavene, men jeg har ikke gått på skole selv. Nå som alle barna er hjemme, er det flere munner å mette. Derfor må barna hjelpe meg i jobben, sier han.
På et bord foran seksbarnsfaren ligger myndighetenes studiemateriell, fordelt etter klassetrinn.
– Myndighetene forutsetter at skolemateriellet skal være på engelsk, men barna her forstår ikke engelsk godt nok. Derfor er det få som får noe ut av hjemmeskolen, sier Odongkara.
Mens enkelte barn har tilgang til digital undervisning og privatlærere, har sårbare barn havnet utenfor skolen.
Lærer ved grunnskolen Olinga utenfor Gulu, Richard Odongkara, går fra hjem til hjem for å undervise barn. Siden skolene stengte på landsbasis i mars har han prøvd å følge opp barnas undervisning ved å besøke dem hjemme.
Ubrukt skolemateriell
Det er feil å si at koronasituasjonen har kommet helt uventet på det ugandiske skolevesenet. Da helsedepartementet registrerte den første koronasmittede i Uganda den 21. mars, hadde myndighetene allerede stengt skoler og universiteter på landsbasis. Utdanningsdepartementet begynte allerede i april å utforske forskjellige metoder for å hjelpe barn med hjemmeundervisningen, via blant annet radio og tv.
I begynnelsen av mai sto pakker med undervisningsmateriell ferdig til å nå barn i landets grunnskoler og videregående skoler, men logistiske utfordringer gjorde at distribusjonen tok lenger tid enn ventet og mange barn har ennå ikke fått materialet.
– Nedstengningen av skolene har vært ekstremt tøff for sårbare familier. De fleste barna vi jobber med har falt helt utenfor undervisningen. Mange har hverken radio eller tv hjemme, og enkelte mangler også strøm. Foreldrene deres er ikke i stand til å hjelpe, siden de aldri har gått på skolen, sier Dan
Basaija, prosjektleder for Norad-programmet ved Redd Barnas kontor i Gulu.
I midten av juli meldte organisasjonen at rundt ti millioner barn står i fare for å ikke komme tilbake til skolebenken etter koronakrisen er over.
I Uganda har organisasjonen i samarbeid med utdanningsdepartementet og Norad produsert en lærepakke til rundt 45 000 barn.
– Utdanningsdepartementet lovte lærepakker og radioer til alle barn, men det løftet har de ikke oppfylt. Det er per i dag mindre enn halvparten som har studiemateriell hjemme og kun et fåtall følger den radiobaserte undervisningen. Vi prøver å fylle tomrommet, men jobben vi gjør er ikke tilstrekkelig, sier Basaija.
Nakasi (12) går på privatskolen Aga Khan og får all undervisning via appen Microsoft Teams. Hun og de tre brødrene får privatundervisning hjemme. For Nakasi, og mange andre barn som går på privatskoler, har skolen fortsatt til tross for koronapandemien.
Nettbasert undervisning
I et villaområde i Kampala sitter Nakasi (12) i hagen med et nettbrett på fanget. Hun går i syvende klasse på privatskolen Aga Khan og får all undervisning via appen Microsoft Teams.
– Den nettbaserte skolen fungerer veldig fint. Den eneste utfordringen er at det er vanskelig å stille spørsmål og diskutere faget siden det oftest er mange elever i det digitale klasserommet, sier Nakasi.
Hun og de tre brødrene har to privatlærere som hjelper dem med undervisningen i ukedagene.
– Det er en god del som er vanskelig å forstå når en ikke er i klasserommet og kan spørre læreren, men nå får jeg hjelp hjemme så det går fint. Det beste med hjemmeundervisning er at jeg får mye fritid og kan spille piano og sjakk, sier hun.
I fjor var det flere enn 13 000 privatskoler fordelt på 127 distrikter i Uganda, ifølge nettstedet Uganda Schools Guide. Mens mange av disse barna har tilgang til både internett og privatlærere, er det mange andre barn som står helt utenfor skolen nå.
Støtter myndighetene
Justin Anwar sitter utenfor familiens hjem i landsbyen Buryugi sammen med tiårige Susan. Datteren leser høyt fra en bok, mens faren, som er grunnskolelærer, retter uttale og stiller spørsmål til teksten. Da læremateriellet fra myndighetene uteble, startet han og andre lærere, i samarbeid med Redd barna, et mobilt bibliotek. Initiativet har nådd rundt 2000 barn fra forskjellige landsbyer i nord.
– Jeg har høytlesning med datteren min hver dag og følger opp 70 elever her i landsbyen. Jeg tror mange av barna som har tilgang til disse tekstbøkene på morsmålet acholi får mer ut av tiden hjemme enn barna som har fått læremateriell på engelsk av myndighetene, sier Anwar.
Støtten fra lærere har vært avgjørende i områder der foreldrene er analfabeter.
– Vi har 50 000 elever i distriktet, men myndighetene har bare gitt støtte til 30,000 barn. Med god hjelp fra lærere og midler fra Norad har vi nå klart å nå ut til barna som falt utenfor, sier Ceasar Akena, som jobber for utdanningsdepartementet [1] i distriktet Gulu, ifølge avisen Daily Monitor.
Hjelper sårbare tenåringer
Nedstengningen av skolene påvirker ikke bare barnas skolegang. Tusenvis av lærere har vært uten lønn i månedsvis. Mens lærere som jobber for statlige skoler har beholdt lønnen siden skolene stengte, har de fleste privatlærere gått uten. Mange har vært nødt til å ta sporadiske lavt betalte jobber som taxisjåfører, murere og fruktselgere for å overleve, ifølge en artikkel i avisen The Observer.
Uten lønn har mange lærere i byene flyttet ut på landsbygda for å klare seg gjennom krisen. Mange vil trolig aldri komme tilbake til læreryrket, rapporterer avisen.
Florence Amony (49) har vært lærer i en årrekke, og da skolene stengte bestemte hun seg for å bruke fritiden sin til å hjelpe tenåringsjenter.
– Denne krisen er ekstra farlig for unge jenter som er ekstremt sårbare utenfor skolen. Tradisjonen tro prioriteres utdanning for gutter. Og nå som skolene er stengt, er det mange unge jenter som blir gravide. Enkelte har også giftet seg, sier Amony.
Bistandsaktuelt møter henne hos en familie utenfor Gulu. Som frivillig for organisasjonen SOS gjør hun hjemmebesøk for å snakke med jenter og deres familier om viktigheten av å fortsette på skolen.
– Enkelte foreldre sliter med sine tenåringsbarn som de mener er blitt udisiplinerte utenfor skolen. Mange har mistet interessen for skolen og funnet seg kjærester. Enkelte er blitt gravide og vil aldri komme tilbake til skolen igjen, sier Amony.
– Ville forlate familien
15-årige Lucky Ayubu bor i en landsby i Amuru-distriktet i Nord-Uganda. Da skolene stengte begynte hun å treffe gutter, og ifølge brødrene hennes hadde hun planer om å forlate familien for å gifte seg.
– Siden skolen stengte har Lucky blitt stadig mer ulydig. Hun begynte å være sammen med gutter, og vi fikk vite at hun hadde tenkt å rømme for å gifte seg. Heldigvis klarte vi å stoppe henne. Men hun har mistet interessen for skolen og vi er bekymret, sier Luckys bror, Alan Oboma.
Lucky selv ønsker ikke å kommentere hendelsen, men sier at hun drømmer om en utdanning.
– Drømmen min er å jobbe i bank, og det neste jeg vil er å komme tilbake på skolen, sier hun.
– Stort frafall i antall skolebarn
Halvåret uten skolegang vil få langvarige følger for millioner av barn. Redd Barna har registert en økning i antall tenåringsgraviditeter, og organisasjonen sier at tusenvis av barn trolig aldri vil komme tilbake til skolen.
– Skolen er ikke bare et lærested, det er en plass der barn får trygghet og et måltid hver eneste dag. Siden skolene stengte, har vi registrert utallige tilfeller av barnearbeid, alkoholproblemer blant unge og tenåringsgraviditeter. Mange barn har helt mistet interessen for skolen og konsekvensene av dette vil bli stort frafall i antall skolebarn, sier Basaija på Redd Barnas kontor i Gulu.
Den 20. august hadde bare seks land i Afrika åpnet skolene igjen, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon og Unicef.
Verdens helseorganisasjon oppfordrer afrikanske land til å fremskynde gjenåpningen av skolene på bakgrunn av at kontinentets barn og ungdommer rammes ille av nedstengningen.
Den 20. august hadde bare seks land på det afrikanske kontinentet åpnet skolene igjen, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon og UNICEF. I flere land, deriblant Sør-Afrika, har skolene åpnet, men flere måtte stenge igjen på grunn av spredning av koronaen.
Slettet skoleåret
Kenyas utdanningsdepartement kunngjorde i juli at skolene vil forbli stengt ut året, og at elevene må gjenta skoleåret. Beslutningen om å «skrote» studieåret ble tatt etter månedslang debatt.
«Denne beslutningen ble ikke bare tatt for å beskytte lærere og studenter mot koronaviruset, men også for at nedstengningen av skolene skapte ulikheter mellom de barna som har tilgang til digital undervisning og de som ikke har», sier landets utdanningsminister George Magoha, ifølge en artikkel på times.com.
I Uganda legges det nå til rette for å åpne skolene igjen, men med stigende smittetall og flere døde den siste måneden er det ingen som vet når det vil skje. Den 7. september var det registrert 3667 smittede og 41 døde i landet.
– Vi har team med inspektører ute i felt for å finne ut om skoler og andre læresteder er forberedt til å åpne skolene. Vi i utdanningsdepartementet er klare, men venter på beskjed fra helsedepartementet, sier John Chrysostom Muyingo, landets statssekretær for høyere utdanning til avisen Nilepost.
Undervisning via radio
Den 1. september meldte avisen Daily Monitor at myndighetene har brukt 346 milliarder shilling (rundt 840 millioner kroner) på å produsere rundt ni millioner radioer som står klare for å nå barn over hele landet.
– Radioundervisning fungerer for de som har både radio og dekning, men er ikke et alternativ for veldig mange barn. Å åpne skolene er eneste løsningen for å gi utdanning og skape trygghet for barna. Det er ingen tvil om at denne krisen har skapt forskjeller mellom de som har og de som ikke har, sier Peninah Mbabazi, ved Redd Barnas kommunikasjonsavdeling i Kampala.