Optimistene håper at den første covid-19-vaksinen skal være klar før utgangen av 2020. Ni vaksinekandidater fra forskningsmiljøer i sju land blir nå testet ut i såkalte fase III-forsøk. Fase III er den siste fasen før offentlig godkjenning.
Samtidig er kappløpet mellom verdens rikeste land om å sikre seg covid-19-vaksine til egen befolkning for lengst i gang. Fattige land kan bli taperne.
Land som USA, Storbritannia, Japan og Brasil har forhåndskjøpt vaksiner hos legemiddelselskaper. Det samme har EU. Utviklingsland uten de samme økonomiske musklene kan komme bakerst i køen.
Vil sikre to milliarder doser rettferdig fordelt
Allerede i juni lanserte vaksinealliansen Gavi finansieringsmekanismen Covax (Advance Market Commitment for COVID-19 Vaccines – Covax AMC) som et alternativ til at hvert enkelt land skal gjøre sine egne avtaler med legemiddelselskapene.
Målet er å sikre to milliarder doser innen utgangen av 2021, og at disse skal fordeles til rike og fattige land etter rettferdige kriterier.
Innkjøp av vaksiner til prioriterte deler av befolkningen i 92 lav- og mellominntektsland skal finansieres med bistandspenger. Her er målet å samle inn to milliarder dollar innen utgangen av året. Gavi opplyser at det så langt har kommet inn 700 millioner dollar.
Samtidig ønsker Gavi, med støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO), at også mer velstående land skal kjøpe inn vaksiner gjennom Covax. Disse landene skal selv betale utgiftene til sine vaksiner.
WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus har lagt tyngde bak sin anbefaling om at flest mulig land må bli med.
– Investering i Covax-fasiliteten er den raskeste måten å få slutt på denne pandemien på, og sikre at økonomien kommer på fote igjen på en bærekraftig måte, mener WHO-sjefen.
Han skal også ha sendt brev til alle medlemsland og bedt dem delta i samarbeidet.
Skal sikre risiko gjennom mange avtaler
Bred deltagelse fra mange land skal sikre en så god forhandlingsposisjon som mulig, og dessuten spredning av risiko gjennom muligheten til å inngå avtaler med flere potensielle vaksineprodusenter. 80 land som er i kategorien som selv må betale, blant dem Norge, har deltatt i diskusjoner om å være med på innkjøpssamarbeidet.
Det er imidlertid usikkert hvor mange som til slutt vil være med. Fristen for å bekrefte intensjon om å delta er i dag.
Gavi ville fredag ikke opplyse hvor mange land som til nå har tegnet seg. 18. september er satt som siste frist for bindende forpliktelse. De første pengene må på bordet allerede i oktober.
– Jo flere land som deltar, og dermed bidrar til å samle innkjøp og forhandlingsmakt, jo mer effektiv vil den bli når det gjelder å sørge for beskyttelse for sårbare grupper verden over, sier en talsperson i Gavi i en epost til Bistandsaktuelt.
Gavi har ikke gitt noe konkret svar på et spørsmål fra Bistandsaktuelt om det er en nedre grense for hvor få land som kan delta for at samarbeidet om felles innkjøp av vaksiner kan fungere.
EU har i sommer lagt fram sitt eget innkjøpssamarbeid, som også Norge har sluttet seg til, noe som kan bety svekket interesse fra europeiske land til å delta i Covax.
Vil ha rettferdig fordeling
Covax-samarbeidet bygger videre på arbeidet Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (Cepi) har gjort med å plukke ut og støtte lovende vaksinekandidater. Til nå har Cepi støttet ni slike. Cepi, som har hovedkontor i Oslo, har også flere vaksiner til vurdering.
5,4 milliarder dollar er den beregnede prislappene for Covax’ innkjøp av vaksiner til fattige land er for 2020 og 2021 samlet, opplyser avdelingsdirektør Paul Fife i Norad. Anslagene er usikre, siden ingen ennå vet hva vaksinene vil koste. Norge har tidligere i år bidratt med 163 millioner kroner til denne potten.
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein mener at behovet for en covid-19-vaksine er en internasjonal oppgave som må løses gjennom samarbeid.
– Norges klare holdning er at dette er et globalt problem som må løses i fellesskap. Vi må unngå å havne i den situasjon som under svineinfluensaen i 2009, at rike land sikrer seg selv først uten at lavinntektsland og mellominntektsland samtidig får tilgang til en vaksine, skriver Ulstein i en epost til Bistandsaktuelt.
– Derfor handler det nå om å finne den beste løsningen for å sikre en rettferdig fordeling av vaksiner, legger han til.
Ulstein peker på arbeidet til Gavi og Cepi som svært viktig for å sikre rettferdig tilgang på covid-19-vaksine, uavhengig av det enkelte lands betalingsevne.
Norsk deltagelse ikke avklart
Det er imidlertid ikke klart om Norge vil delta i innkjøp gjennom Covax. Helse- og omsorgsdepartementet, som har ansvaret for innkjøp av vaksiner, opplyste fredag kveld at Norge ennå ikke har tatt stilling til deltagelse i Covax-samarbeidet.
Ifølge departementets kommunikasjonsavdeling er Covax et aktuelt alternativ, men samtidig er det noen uavklarte spørsmål.
Det kan etter det Bistandsaktuelt forstår være mulig for Norge å delta i felles vaksineinnkjøp med både EU og Covax. Covax-samarbeidet skal gi nok vaksiner til å sikre 20 prosent av befolkningen, og ytterligere doser kan dekkes gjennom samarbeid med EU.
EU-samarbeidet som Norge har knyttet seg til har inngått avtaler med legemiddelfirmaet AstraZeneca i samarbeid med Oxford University. AstraZeneca/Oxford University har også inngått en avtale med Covax.
Ifølge avisa the Economist hadde USA ved inngangen til august forhåndskjøpt vaksiner for mer enn ni milliarder dollar til egen befolkning fra flere selskaper. Covax hadde på samme tid på plass en avtale til 750 millioner dollar.
Kappløp om vaksiner
– Det pågår nå et kappløp om å skaffe seg vaksinen, fastslår Antoine de Bengy Puyvallée, som er doktorgradsstipendiat ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo og forsker på globalt samarbeid mot pandemier.
Covax utgjør etter hans mening en videreføring av Gavis tilnærming til utfordringen om hvordan man best kan stimulere utvikling og produksjon av nye, billige vaksiner for å dekke behovet i utviklingsland. Gavis modell handler om å oppmuntre til private investeringer gjennom offentlig støtte til forskning og utvikling. Dessuten dreier det seg om å garantere selskapene lønnsomhet ved å gi forpliktelser om å kjøpe et visst antall vaksiner.
Det er den samme markedsbaserte løsningen som nå tas i bruk, med noen tilpasninger, for å utvikle en eller flere covid-19-vaksiner, mener de Bengy Puyvallée.
– Covax representerer et forsøk på en solidarisk løsning. Dette er svært viktig. Samtidig er dette en realistisk og pragmatisk løsning fordi den ikke utfordrer markedet i særlig grad. Den skal sikre private investeringer og privat profitt, samt ivareta dagens internasjonale handelsregler og patentsystem, sier SUM-forskeren.
Han viser imidlertid til at det tidligere har vært gjort forsøk på å stille spørsmålstegn ved markedsbaserte løsninger når det gjelder livsviktige legemidler. Rundt årtusenskiftet utfordret Sør-Afrika store internasjonale legemiddelfirmaer ved å åpne for billige HIV-medisiner, og vant fram.
– Vi trenger en vaksine nå, og er avhengige av dagens markedsbaserte system. Men vi burde kanskje begynne en bredere diskusjon rundt patent på legemidler, eierskap til produksjonskapasitet og internasjonale regler for handel og investeringer, sier de Bengy Puyvallée.
