– Dette betyr mye, sier Liv Tønnessen som er forskningsdirektør ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen i en kommentar til nyheten. Hun understreker likevel at et lovforbud ikke er ensbetydende med at en kulturell praksis opphører umiddelbart.
Det er overgangsregjeringen i Sudan som nå har gitt grønt lys til en lov mot kjønnslemlestelse. Lovforslaget vil ventelig bli ratifisert i et fellesmøte mellom regjeringen og et nasjonalt råd, slik praksisen nå er etter at den tidligere presidenten ble styrtet i fjor, ifølge nyhetsbyrået AP.
Sudan har lenge vært en av «verstingene» blant land som praktiserer den skadelige kulturelle skikken.
Praktiserte den verste formen
Ifølge FN har om lag 87 prosent av sudanesiske kvinner i alderen 14 til 49 år gjennomgått en eller annen form for kjønnslemlestelse. Inngrepet skjer vanligvis når jentene er mellom 5 og 9 år gamle.
I Sudan er dessuten den mest omfattende typen kjønnslemlestelse vanlig. Ved dette inngrepet, som kalles infibulasjon, får jentene fjernet indre og ytre kjønnslepper og klitoris.
Når jentene deretter blir sydd igjen blir det bare en smal åpning hvor urinen kan passere. Inngrepet kan føre til infeksjoner i urinrør, livmorhals, nyrer eller føre til cyster, problemer med reproduksjonen og smerter ved samleie.
Mer enn 200 millioner nålevende jenter og kvinner i 30 land i Afrika, Asia og Midtøsten har vært utsatt for kjønnslemlestelse, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Forbudt enkelte steder
I noen av Sudans stater har kvinnelig kjønnslemlestelse allerede vært ulovlig, men forbudet ble stort sett oversett av lokale myndigheter.
Det har også tidligere vært forsøk på å forby kjønnslemlestelse i hele landet, men parlamentet under president Omar al-Bashirs styre avviste forslagene, skriver BBCs spesialist på Sudan, Mohanad Hashim.
Dette var en av flere grunner til at sudanske kvinner sto i første rekke i kampen som veltet regimet til al-Bashir. Den brutale diktatoren tok makten ved et kupp i 1989 og satt ved makten i tjue år. Han ble avsatt etter et folkelig opprør i april 2019. Aksjonistene beskyldte blant annet det forrige regimet for å diskriminere kvinner på ulike måter – for eksempel å hindre kvinner i å bruke bukser.
Endringen i straffeloven vil innebære at alle som utfører kjønnslemlestelse enten innen en medisinsk virksomhet eller et annet sted, kan risikere å få tre års fengsel og en bot.
Kvinneaktivister har kjempet
– Kvinneaktivister har kjempet for dette i flere tiår. Et lovforbud har stått høyt på agendaen og er et viktig virkemiddel i kampen mot denne skadelige praksisen, sier forskningsdirektør Liv Tønnessen.
Sudan-kjenneren mener det må mer til enn en lov for å utrydde kjønnslemslestelse i Sudan, hvor ni av ti kvinner er omskåret.
– Men en lov er et første skritt på veien. Nå må staten sette inn ressurser for å håndheve loven og støtte viktig holdningsarbeid. Siden praksisen går så dypt, så vil den nok fortsette i det skjulte mange steder, sier CMI-forskeren.
– Jomfrudom har høy verdi
– Hva er bakgrunnen for praksisen med kjønnslemlestelse?
– I Sudan er dette en måte å kontrollere kvinners seksualitet. Det blir lagt stor vekt på å være jomfru før ekteskap, samtidig som det er frykt for at jenter opptrer umoralsk spesielt i tenårene.
Hun forteller at unge kvinner spm ikke har gjennomgått praksisen er mindre attraktive på ekteskapsmarkedet og at de gjerne blir sett på som «urene» om de ikke er omskåret.
– Ordet «ghalfa» blir ofte brukt og er et begrep som i sin tid refererte til kvinnelige slaver fra Sør-Sudan. De ble ansett som urene fordi de ikke hadde denne tradisjonen, sier hun
Les mer: https://bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2019/hvordan-lykkes-i-kampen-mot-barneekteskap/
Snakkes mer om det nå
Tønnessen sier det fremdeles er tabu å snakke om kjønnslemlestelse i Sudan, men at det snakkes mer om temaet nå enn noen gang tidligere. På grunn av nasjonale kampanjer, som for eksempel Saleema, så har omskjæring blitt en del av det offentlige ordskiftet.
– Er det riktig at det ofte er kvinner som selv har vært pådrivere for at denne skikken bringes videre?
– Bildet er komplekst, men ja kvinner er også pådrivere for praksisen. Familien vil at døtre skal gifte seg, og kjønnslemlestelse er en del av pakken. At døtre forblir ugifte er assosiert med stigma og skam. Det er også kvinner som utfører selve kjønnslemlestelsen
Tønnessen sier at svært mange kjønnslemlestes fortsatt i Sudan.
– Det har vært lite eller ingen reduksjon i praksisen i Sudan, som fremdeles er et av landene i verden der kjønnslemlestelse er mest utbredt. Men yngre kvinner rapporterer i større grad enn sine mødre at de ikke ønsker å kjønnslemleste sine døtre i framtiden, sier Liv Tønnessen.
– Lang vei å gå
– Er det håp om at denne praksisen vil forsvinne fra det afrikanske kontinentet?
– Det er mange kvinneaktivister i afrikanske land som kjemper for at denne skadelige praksisen skal forsvinne, men det er fremdeles en lang vei å gå. Selv om mange afrikanske land nå har lover som forbyr praksisen, så trengs det politisk vilje og ressurser for å se til at disse lovene blir håndhevet. I tillegg må det gjøres arbeid på grasrota med godt gammeldags holdningsarbeid, sier Tønnessen.
Regjeringens lovforslag om kjønnslemlestelse er del av en omfattende lovreform som også vil avskaffe dødsstraff for mindreårige og å forhindre at gravide kvinner fengsles for mindre lovbrudd, ifølge NTB.
