– Drømmen min er å kunne leve og fly fritt, akkurat som dem, sier den gamle mannen med et bredt smil. Det rolige, rynkete ansiktet lyser opp ved tanken.
– Men i min alder er det ikke mye jeg kan kreve av verden lenger.
Ute i gatene vekker det umiskjennelige skjegget hans raskt gjenkjennelse. Så voldsom er den vennlige oppmerksomheten fra venner, bekjente og nysgjerrige turister at det tar ham nærmere ti minutter å komme seg til sigarettbutikken som ligger like i nærheten.
Tradisjonelle bolighus i Oasis of Fint. Foto: Matilde Gattoni
Han har drevet den i flere år. Langs veggene i det lille rommet henger flere av hans kjæreste minner.
– Her spiller jeg i De ti bud med Omar Sharif. Og her resiterte jeg i Den persiske prinsen. Dette er Prison Break ..., fortsetter han, og peker med dårlig skjult stolthet. Han går gjennom dusinvis av bilder hvor han poserer i ulike antrekk og kostymer.
Slående likhet!
Det som har gitt 62-årige Abdelaziz Bouyadnaine kallenavnet Osama bin Laden, er en slående likhet med den beryktede al-Qaida-lederen. Den samme likheten har gitt ham muligheten til å jobbe som statist og bakgrunnsskuespiller i over hundre filmer, tv-serier og dokumentarer.
Kvinner vasker klær i elven ved oasen Fint. Her er det spillt inn mange kjente filmer inkludert Lawrence of Arabia, Jesus of Nazareth, Alibaba og Moses and Cleopatra. Foto: Matilde Gattoni
– Jeg elsker jobben. Den har gitt meg muligheten til å møte noen av verdens mest berømte skuespillere, fortsetter han. Høyest oppe blant merittene i den nærmere tretti år lange karrieren troner scener med stjerner som Orlando Bloom, Brad Pitt og Jean-Claude Van Damme.
– På filmsettene er det en helt unik atmosfære, og jeg tror det er det jeg liker aller best, forklarer han med drømmende øyne.
Bouyadnaine bor i ørkenbyen Ouarzazate i Marokko. Med sin pittoreske Kasbah-arkitektur, vakre ørkenlandskap og snødekte fjell har byen etterhvert opparbeidet seg en sentral posisjon i verdens kinoindustri. Den idylliske oasen med omlag 70 000 innbyggere har spilt en ukjent nøkkelrolle i produksjonen av utallige Hollywood-filmer. Alt fra filmhistoriske klassikere som Lawrence of Arabia og 007 - I skuddlinjen til moderne blockbustere som Gladiator, Mumien, Kingdom of Heaven og tv-serier som Prison Break og Game of Thrones.
Essaid Naqui (38) fotografert i urtebutikken der han jobber som butikksjef. Når det er lavsesong og få turister jobber to-barnsfaren ofte som statist. Nylig har han spilt i ulike dokumentar-filmer om ISIS, som kriger i kamp for kalifatet. Foto: Matilde Gattoni
Film-studioer og femstjerners hoteller
En gang var Ouarzazate bare en liten militær utpost. I dag kan ørkenbyen skilte med to store filmstudioer for lokale og internasjonale produksjoner. Det finnes også flere femstjerners hoteller bygget spesielt for de internasjonale gjestene.
Tiår med filmproduksjon har gitt hundrevis av Ouarzazates innbyggere betydelig erfaring som statister og bakgrunnskuespillere. Lokale krefter rekrutteres med jevne mellomrom til biroller eller for å få dekket statistbehovet til store massescener. Disse helt ukjente filmskuespillerne er blant verdens mest allsidige kunstnere. De kan spille bibelske flyktninger i én film, slaver i det gamle Egypt i en annen, tibetanere i en tredje og ISIS-krigere i en fjerde. De medvirker i utallige filmer uten noensinne å bli lagt merke til.
Men de inaktive periodene mellom hver filmproduksjon kan vare i måneder. Mens innspillingene varer er arbeidsdagene ofte 16 timer lange, mens lønna ligger på mellom 15 og 25 euro. Og når det harde yrkeslivet for filmarbeiderne tar slutt, ender de fleste helt uten pensjon eller nok oppsparte midler til å klare seg gjennom alderdommen. Den enormt dedikerte innsatsen disse arbeiderne har bidratt med, blir stående som et sterkt vitnesbyrd på beundringen og respekten mennesker over hele verden har for amerikansk filmindustri og Hollywoods store stjerner.
Takket være sine vakre trekk og uttrykksfulle øyne er 14-årige Fatima Zahra el Hassani en av de mest ettertraktede unge skuespillerne i Ouarzazate. Allerede som 11-åring var hun med i Game of Thrones, Prison Break og King Tut. Hun har spilt alt fra fattig afghansk jente i amerikanske krigsfilmer til ung dronninig. Hun kommer fra enkle kår, men har likevel en drøm om en dag å bli filmstjerne. - Jeg spiller ikke lenger statistroller, forklarer hun. - Moren min krever at det skal være viktige roller, dersom jeg skal la være å gå på skolen. Foto: Matilde Gattoni
14 år og scenevant
Ouarzazates sjarmerende gamleby, Kasbah Taourirt, er full av smale og støvete smug hvor menneskene bor tett i tett. Der holder også 14 år gamle Fatima Zahra al Hassani til. Hun har uttrykksfulle trekk og store, hasselnøttfargede øyne. Utseendet har gitt henne flere filmroller.
– Jeg var bare ett og et halvt år gammel da jeg spilte i min aller første film, forteller hun, mens moren ser stolt på henne. Det er trangt der hun sitter i familiens stue, omgitt av alle søsknene sine.
Al Hassanis største rolle så langt var i Barry Levinson-filmen Rock the Kasbah (2015), med Bill Murray i hovedrollen. Der spilte hun en afghansk jente som måtte stjele mel i butikken for å skaffe mat til familien sin.
– Jeg likte veldig godt å være med i den filmen, men det var enda gøyere å være med i dokumentaren om Kleopatra. Da fikk jeg ha på meg prinsessekjole, sier hun med et smil. Drømmen hennes er å bli en verdenskjent skuespiller. Men moren lar henne bare slippe skolen dersom hun blir tilbudt ordentlige roller, aldri for statistarbeid.
– Det hender jeg får femti euro bare for én dag. Det er masse penger for familien min, betror hun oss.
Et gatemiljø i Ouarzazate. Før filmstudioene ble bygget ble flere filmer spilt inn i gatene her i Ouarzazate. I filmen Rules of Engagement fra 2000 dannet gatene her bakgrunn for filming av et angrep mot den amerikanske ambassaden i Jemen. Hele gamlebyen ble brukt og hundrevis av beboere ble hyret opp som statister. Foto: Matilde Gattoni
Mekka og Jerusalem
Størsteparten av innspillingene i Ouarzazates finner sted i studioene Atlas og CLA, som har beliggenhet like i utkanten av byen. Å tre gjennom portene til disse studioene er nesten som å gå inn i en surrealistisk tilstand mellom virkelighet og fiksjon. I den trykkende varme ørkenheten kan man se rekonstruksjoner av Mekka og Jerusalem, egyptiske templer, afgahnske landsbyer, greske villaer og storslagne borger fra korstogenes tid. Kulissene framstår perfekt rekonstruert, men kikker man nærmere på dem fra en litt annen vinkel, avsløres det hvor kunstige de likevel er, med sine tre-stillas og spraymalte isopor. Noe har kollapset under den langvarige belastningen av ørkenvind og sand, men kan på et øyeblikk bringes tilbake til liv om en ny filminnspilling krever det.
Turister på omvisning i Atlas Corporation Studio. Studioet, som ble bygget i 1983, er det største i Ouarzazate. Her har filmcrew laget viktige filmer som Jewel of the Nile, Gladiator, The Sheltering Sky, Kundun, 007 og Kingdom of Heaven, Også The Physician, Asterix & Obelix Mission Cleopatra, The Mummy, Ben Hur og King Tut har filmopptak herfra. Foto: Matilde Gattoni
Atlas ble bygget i 1984, til innspillingen av The Jewel of the Nile, med Michael Douglas og Kathleen Turner i hovedrollene. Fortsatt pryder en naturtro jagerflyver-dukke som ble brukt i filmen, og et autografert bilde av de to skuespillerne, inngangen til filmstudioet. Men det var først tre år etter Nilens Juvel at en virkelig tungvekter ankom Ouarzazate.
– På den tiden var jeg sjef for Det Marokkanske Cinematografiske Senteret, og Martin Scorsese strevde med å finne et egnet sted for innspillingen av The Last Temptation of Christ fordi plottet ble ansett for å være altfor kontroversielt, minnes 77 år gamle Souheil Ben Barka, som regnes for å være en av Marokkos viktigste filmregissører.
– Da han spurte om å få spille inn filmen i Ouarzazate, sørget vi for å skaffe til veie alt han ønsket seg. Etterpå returnerte han til USA og filmindustrien der, og ga oss den beste publisiteten vi kunne ønske oss.
Samlet budsjett: 70 millioner euro
I løpet av 2019 huset Marokko totalt 38 utenlandske filmer, tv-filmer og tv-serieproduksjoner. Innspillingene hadde et samlet budsjett på over 70 millioner euro (omlag 730 milioner kroner). Ifølge Ouarzazates egen filmkommisjon, ligger kostnadene mellom 30 og 50 prosent under USA og Europa. Det skyldes en kombinasjon av gunstige skatteordninger, kontantrefusjon og en dyktig, men lavtlønnet filmteknisk stab.
– Noen av folkene vi har her er blant de beste i verden, fortsetter Ben Barka.
– Da de første amerikanske produksjonene kom hit fulgte det med 150 utenlandske filmarbeidere. Det var ofte ikke flere enn et tyvetalls lokale som ble tilbudt jobb. Nå er disse tallene snudd opp-ned.
I starten var det heller ikke lett å overbevise lokalbefolkningen om å delta i filmproduksjonen. 80-tallets Marokko var fortsatt strengt tradisjonelt. Kvinners medvirkning i filmproduksjon møtte motbør. Det lokale samfunnet strittet imot og produksjonene måtte skaffe statister fra byer som Casablanca og Marrakech.
Har medvirket i 50 filmer
– Da The Jewel of the Nile skulle spilles inn her, snek jeg meg inn på castingen og spionerte på alt det spennende som foregikk. Og siden jeg var et foreldreløst barn, var det ingen som nektet meg, forteller Saadiya Guardienne, en middelaldrende bakgrunnsskuespiller og en av de første lokale skuespillerne fra Ouarzazate.
Den elegant utseende kvinnen har som voksen medvirket i mer enn 50 filmer. Likevel er det debut-filmen hun erindrer med størst hengivenhet. – Kathleen Turner var så vakker og snill. Hun hadde stor tålmodighet med oss, selv når vi gjorde feil, fortsetter hun. – Og da jeg tok med datteren min på settet, ga hun henne en masse nye klær.
Det er stor kunstnerisk frihet her.
Khadija Alami, en lokal produsent
Det marokkanske samfunnets politiske stabilitet og toleranse har bidratt til å gjøre Ouarzazate attraktivt som opptakssted for ellers kontroversielle filmer med handling satt til Midtøsten eller krigsland som Afghanistan og Pakistan. Filmindustrien har gjort Ouarzazate til en rik by.
– Det er stor kunstnerisk frihet her, forklarer 58 år gamle Khadija Alami. Han er en lokal produsent med erfaring fra både lokal og internasjonal filmproduksjon. – Det eneste innen film som er forbudt her, er pornografi og manus som rakker ned på islam eller kongen vår.
Naceur Oujri (71) fotografert sammen med sin kone Fatima el Ghazlani, 61, i huset deres i gamlebyen Kasbah Taourirt i Ouarzazate. Oujri debuterte som skuespiller i 1962 i storfilmen Lawrence of Arabia. Han har senere vært med i tallrike filmer og har vunnet nasjonal anerkjennelse for sin skuespillerinnsats. - Mitt beste minne er fra 2000 da de spilte in Rules of Engagement med handling fra Jemen. - Produksjonsselskapet måtte hyre opp hele Kasbah for å iscenesette et angrep på den amerikanske ambassaden. Vi var hundrevis som var med på angrepet, mens den amerikanske hæren skjøt bomber og granater mot oss, sier han og ler. Foto: Matilde Gattoni
Rasende angrep på USAs ambassade
Innbyggerne i Casbah kan fortsatt more seg over folks minner fra innspillingen av Rules of Engagement for tyve år siden. Filmen, som hadde Tommy Lee-Jones og Samuel Lee Jackson i hovedrollene, skildrer blant annet en rasende mobbs angrep på den amerikanske ambassaden i Sana’a i Yemen og gjengjeldelsen fra den amerikanske hæren.
– Hundrevis av mennesker ble registrert som statister. Til slutt medvirket nesten hele Kasbah, og de få som ikke var med på filminnspillingen ble betalt for ikke å forlate husene sine hele dagen, minnes Naceur Oujri, en 71 år gammel bakgrunnsskuespiller. – Militær-helikoptre fløy over hodene våre og det var falske eksplosjoner over alt. Det var veldig gøy.
Militær-helikoptre fløy over hodene våre og det var falske eksplosjoner over alt. Det var veldig gøy.
Naceur Oujri, 71 år og bakgrunnsskuespiller
Akkurat slik filmsett våkner til live når opptakene starter, springer den søvnige byen tilbake til travel virksomhet hver gang en ny filmproduksjon setter i gang. Mens hundrevis av mennesker stiller seg i kø på castingene, blir lokale håndverkere kontaktet for å sette i stand og dekorere sett og produsere tilbehør og ornamenter.
Tempelet i bakgrunnen er blitt brukt i en rekke filmer med handling fra det gamle Egypt, blant dem «Asterix og Obelix»-filmen Mission Cleopatra. Foto: Matilde Gattoni
– Hele byen fikk jobb
53 år gamle Mbarek Arouaie har jobbet som filmsett-håndverker i to tiår og kan produsere alt fra romerske sverd og hjelmer til egyptisk utseende juveler og ornamenteringer. Blant minnene som har festet seg aller best, er opplevelsene under innspillingen av Kundun, Martin Scorseses film om livet til den 14. Dalai Lama.
– Jeg hadde aldri opplevd en produksjon på den størrelsen før, forteller Arouaie, fortsatt med ærefrykt i stemmen. – Hundrevis av statister ble flydd inn fra Asia for å spille buddhistmunker. Innspillingen varte i nesten ett år, og hele byen her var fullt sysselsatt.
Tidligere kunne jeg få bestillinger på 3000 kobbersverd bare til innspillingen av én enkelt scene.
Mbarek Arouaie, håndverker.
Tempel-settet som ble bygget til Kundun står fortsatt intakt som en av hovedattraksjonene i Atlas. Men de siste par tiårene har bruken av visuelle effekter tatt over for mye av filmbransjens håndverksindustri. Dette får også innbyggerne i Ouarzazate merke: – Tidligere kunne jeg få bestillinger på 3000 kobbersverd bare til innspillingen av én enkelt scene, fortsetter Arouaie. – Nå bestiller de bare et par stykker, og lager resten av tre.
Både filmstudioene og lokale skuespillere deler Arouaies bekymring. De betrakter den nye datateknologien som en stor trussel mot arbeidsmulighetene sine. Nylig ble det ansatt knapt et tyvetalls statister til innspillingen av en film med handling fra det gamle Egypt. Under post-produksjonen ble imidlertid hundrevis av data-animerte statister lagt til digitalt.
– Verden forandrer seg. Hvorfor bygge omfattende filmsett hvis du kan reprodusere alt sammen digitalt for en langt lavere kostnad? spør Ben Barka retorisk. – Takket være digitale effekter er tv-serien om Ben Hur mye bedre enn originalfilmen med Charlton Heston.
Tross alle de nye utfordringene har Ouarzazate foreløpig klart å beholde sin relevans i bransjen. I rekken av utenlandske produksjoner som nylig har lagt sine innspillinger til byen, finner vi både Waiting for the Barbarians, Baghdad Central, Homeland og Netflix’ nye superheltfilm The Old Guard.
På tross av at koronavirusutbruddet har tvunget filmstudioene til å holde stengt siden mars forventes det at virksomheten snart er i full gang igjen.
Hajiba Oujer (til v.) kommer fra en familie med mange bakgrunnsskuespillere. Etter å ha spilt i flere filmer, begynte hun i 2008 som frisør og make-up-artist. Det ledet igjen til at hun ble med i make up-teamet til filmen The New Adventures of Aladdin i 2015. - Det var en utrolig opplevelse, minnes hun. - Jeg måtte legge make-up på over 400 mennesker i løpet av kort tid. Foto: Matilde Gattoni
Bygget eget studio
Alami er så trygg på fremtiden at hun har designet sitt eget studio fra det svale, grønne huset sitt i Casablanca. Studioet, K Studios, har perfekt beliggenhet ved oasen Fint, noen få kilometer utenfor Quarzazate. Det er en mindre replika av film-ranchen George Lucas brukte under innspillingen av Skywalker.
– Forskjellen er at han trenger helikopter for å forflytte seg rundt på eiendommen, mens jeg klarer meg til fots, sier hun spøkefullt.
Blant prosjektene hun drømmer om å realisere, er byggingen av en kino i Ouarzazate. – På tross av at byen regnes for å være en av verdens filmhovedsteder har den ikke hatt kino på årevis. De fleste statister og bakgrunnsskuespillere får aldri se filmene de har spilt i.
Dette forfalne bygningskomplekset ble bygget av et italiensk selskap i 1996. Det skal forestille Jerusalem og har tjent som kulisse for et dusin filmer med religiøst tema. Den siste var tv-filmen Killing Jesus fra 2015, produsert av National Geographic Channel. Foto: Matilde Gattoni
Kontrasten er sterk mellom de fattigslige husene de bor i – og den glitrende fasaden kinobransjen presenterer for sitt publikum. Når filmproduksjonene har forlatt byen overlever de fleste gjennom å ta strøjobber, slik som Guardienne, som administrerer en liten fellesovn der lokale kvinner kan bake det tradisjonelle flatbrødet sitt.
– Dette er det jeg tjener på en dag, forklarer hun, og viser fram noen få mynter som tilsvarer knappe tre euro. For henne, som for de aller fleste skuespillere i Casbah, fislet drømmen om en storslagen filmkarriere ut i ingenting. Når de går av med pensjon, er det som oftest bare noen få gulnede fotografier og minnene sine de sitter igjen med.
– Jeg har hatt et veldig hardt liv, fortsetter Guardienne, og denne gangen er det en ekte tåre hun tørker fra øyekroken. – Og jeg er ikke den eneste. Neste gang håper jeg at jeg kan spille en rolle som bidrar til å endre livene til folket mitt.