Den 13. februar holder Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa sin årlige tale til nasjonen. To uker senere er det tid for finansminister Tito Mbowenis årlige tale om budsjettet. Finansinstitusjoner og analytikere mener at disse datoene kan være et veiskille for landet.
En troverdig budsjettstrategi for å holde de høye skuldrene i sjakk kan være avgjørende for at Sør-Afrika skal unngå lavere kredittverdighet og ikke havne i kategorien «søppelstatus», ifølge kredittvurderingsbyrået Moodys ledende analytiker for Sør-Afrika. Landet befinner seg ett hakk over «søppelstatus», og kredittbyrået anser utsiktene som dårlige.
Det er mange faktorer som avgjør hvordan Sør-Afrika skal komme seg ut av den kritiske situasjonen. Da Cyril Ramaphosa overtok som president i februar 2018, var store deler av befolkningen lettet. Ramaphosa lovet å håndtere korrupsjonen, den stadig dårligere økonomien, den sterkt økende arbeidsløsheten og de dårlig styrte statlige selskapene, som gjennom mange år har tappet statsbudsjettet for penger.
Politisk splittelse og balansegang
Men samtidig som en «ramaphoria» skyllet over landet, ble det stadig større avstand og fragmentering internt i ANC. Presidentens motstandere driver åpenlyst sin egen agenda i ANC, noe som gjør det vanskeligere for ham å gjennomføre strukturelle reformer.
Det er en vanskelig balansegang for Ramaphosa å holde regjeringspartiet samlet og samtidig forsøke å redde landets økonomi, og han har ikke store forutsetninger for å lykkes. Arbeidsledigheten er i dag på rekordhøye 29 prosent, den økonomiske veksten for 2020 forventes å bli mindre enn 1 prosent, og lavkonjunkturen lurer rett rundt hjørnet. Det statlige selskapet Eskoms manglende evne til å produsere elektrisitet er beskrevet som den største trusselen mot vekst og utvikling.
Hindrer investeringer
– Stans i elektrisitetsforsyningen er en bremsekloss for hele økonomien, sa Jarrad Wright da han ved starten av året presenterte rapporten Setting up for the 2020s: Addressing South Africa’s electricity crisis and getting ready for the next decade.
Rapporten ble utgitt av Council for Scientific and Industrial Research Institute (CSIR) og analyserer effektene av Sør-Afrikas mangelfulle elektrisitetsforsyning. Rapportforfatterne har beregnet at Eskoms manglende evne til å produsere nok elektrisitet har kostet landet mellom 59 og 118 milliarder sørafrikanske rand (mellom 37 og 74 milliarder kroner).
Sørafrikanere har i mange år måttet akseptere såkalt load shedding. Det innebærer at når Eskom ikke produserer nok elektrisitet, stoppes strømmen i deler av landet i henhold til et skjema. For alle som ikke har en egen strømgenerator, både privatpersoner og næringsdrivende, betyr load shedding flere timer i mørket uten mulighet til å gjøre noe som krever strøm.
I 2019 gjaldt det totalt 530 timer, ifølge rapporten. Normalt varer load shedding i 2,5 timer pr. gang, men i desember 2019 ble det plutselig annonsert en økning til 4,5 timer om gangen – opptil tre ganger om dagen. Dette akutte tilfellet varte i mindre enn ett døgn, men illustrerte tydelig hvor alvorlig situasjonen er.
Alt går galt
– Alt som kunne gå galt, gikk galt den dagen, kommenterte Jan Oberholzer, Eskoms operative sjef, i desember.
– Jeg vet at dere er sinte, og det skal dere være, fortsatte han og konstaterte at Eskom bremser utviklingen i landet. Hvem vil investere i et land uten sikker elektrisitetsforsyning? Årsakene til Eskoms problemer er mange, men den største er manglende vedlikehold. Sør-Afrika er helt avhengig av sine kullkraftverk siden mellom 70 og 80 prosent av all elektrisitet kommer fra kull. Men i løpet av tolv år har kraftverkene blitt misligholdt. De er gamle, slitte og upålitelige.
De nye kraftverkene som bygges, er forsinkede og har i lang tid overskredet budsjettene. Eskom er et av de tydeligste eksemplene på hvordan Sør-Afrikas statlige selskaper har blitt tappet for penger gjennom korrupsjon, nepotisme og vanstyre. Siden august 2018 har Zondo-kommisjonen, oppkalt etter dommeren Raymond Zondo, utredet den utbredte korrupsjonen, som i Sør-Afrika går under navnet State Capture. Eskom er et av de statlige selskapene som er lagt under lupen, men noen påtale har enda ikke blitt reist.
Enorm gjeld
Selskapets nye ledelse står overfor en enorm utfordring. Eskoms gjeld beregnes til 450 milliarder sørafrikanske rand (282 milliarder kroner), hvorav staten har garantert for 300 milliarder rand (188 milliarder kroner). Samtidig forsøker selskapet å kreve inn mange millioner som kunder skylder, og truer med å stenge strømtilførselen. De nye kraftverkene er ikke klare til å starte opp, mens de gamle fortsetter å forfalle.
Ifølge regjeringens prognose vil ikke landets energibehov være dekket før i 2022. Ifølge Eskoms egen beregning vil det ikke skje før i 2024. Uansett setter Eskom tonen for de økonomiske utsiktene for 2020.
– Alle prognoser tyder på at brutto nasjonalprodukt pr. innbygger synker for sjette år på rad, uttalte Duma Gqubule fra Centre for Economic Development and Transformation til Eyewitness News tidligere i år.
Det er ikke bare Eskom som har problemer. Det statlige flyselskapet South African Airways er i ferd med å kollapse, og ni av selskapets Airbus A340-600 er til salgs. Flere innenriks- og utenriksflyvninger er innstilt. Staten har allerede pumpet inn milliardbeløp i flyselskapet for å bokstavelig talt holde det under vingene, men fremtidsutsiktene er mørke, og diskusjonene om en eventuell privatisering fortsetter.
Sør-Afrika regnes ikke lenger som Afrikas største økonomi. Den plassen overtok Nigeria i 2014. Men Sør-Afrika er Afrikas mest industrialiserte økonomi, og når Ramaphosa går på talerstolen 13. februar, er det mange som kommer til å lytte oppmerksomt. En nedgradering til «søppelstatus» kommer på alle måter til å forsvare en økonomisk opphenting. En radikal kursendring og strukturelle forandringer kan kanskje redde økonomien, men splitte partiet. Spørsmålet er om Ramaphosa velger vei eller fortsetter å inngå kompromisser.
