POL

Som for å holde tradisjonen fra New York ved like spaserte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein fra representasjonsboligen i Parkveien til Utenriksdepartementer for å følge med på åpningen av FNs høynivåuke. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Solberg frykter sult og konflikt etter koronaen

Mer sult, færre barn i skolen og flere konflikter rundt om i verden kan komme i kjølvannet av koronapandemien, frykter statsminister Erna Solberg (H).

 

De dystre framtidsutsiktene står i sentrum når Norge, som påtroppende medlem i Sikkerhetsrådet, deltar på FNs hovedforsamling denne uka.

– Med koronakrisen står FN overfor sin største globale krise noensinne, sa Solberg da hun tirsdag møtte pressen i forkant av åpningen av høynivåuka, sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

For første gang i FNs 75-årige historie går høynivåuka av stabelen digitalt, og verdens ledere glimrer med sitt fravær i New York. Men også på andre måter legger koronapandemien et tungt lokk over verdens forfatning.

 

– Ikke bare helsekrise

– Det som er viktig, er at den krisen vi står oppe i nå, ikke bare løses som en helsekrise, men som en global krise som krever ganske mye annet, sier Solberg.

Hun peker blant annet på at 500.000 sjøfolk er strandet rundt om i verden, noe som vil ha effekt på skipstrafikken framover. For matforsyninger og internasjonal handel kan konsekvensene bli store, særlig for fattige land.

Solberg viser også til at pilene for FNs bærekraftmål nå peker feil vei. Som leder av pådrivergruppa for bærekraftmålene skal hun lede et av de viktigste møtene denne FN-uka.

– Vi ser at flere er tilbake i absolutt fattigdom. Vi kan oppleve mer sult, konflikt og ustabilitet på grunn av det som skjer, frykter statsministeren.

 

Vil advare

Tidligere denne måneden advarte FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock og FNs politiske sjef Rosemary DiCarlo om det samme.

Fra FNs talerstol vil Norge også advare mot å bruke pandemien som unnskyldning for å svekke menneskerettigheter og demokratiet.

– Mange stater bruker pandemien bevisst til å innskrenke menneskerettighetene. Vi ser også at humanitære kriser blir verre og verre i kjølvannet av pandemien, sier Eriksen Søreide.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd er en av Norges prioriteringer å styrke menneskerettigheter og internasjonal rettsorden.

– Pandemien har gjort dette til en viktig kampsak, sier utenriksministeren.

 

Krise for kvinner

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein peker på at koronasituasjonen er særlig mørk for jenter. Blant annet har barneekteskap og tenåringsgraviditeter skutt i været.

– De rapportene vi får nå knyttet til jenters situasjon, er mange ganger verre enn det man trodde på forsommeren. Det er svært bekymringsfullt, sier Ulstein.

Solberg mener koronapandemien er en krise for likestillingen.

– Jenter rammes hardest, både når det gjelder reproduktive rettigheter, skolegang og vold mot kvinner. Utviklingen har tatt et steg tilbake, slår hun fast.

 

Utdanningskrise

En viktig grunn er at skoler har blitt koronastengt verden over.

– Vi står overfor den største forstyrrelsen av utdanningssystemene i verden i moderne tid. Vi vet at skolegang er helt avgjørende for utvikling, og dette kommer til å gjennomsyre samtalene våre i FN, sier Ulstein.

Han frykter samtidig at koronapandemien vil overskygge andre store helseutfordringer, som meslinger, tuberkulose og ikke minst malaria.

– Det at utdeling av myggnett ikke har blitt gjennomført som planlagt, vil komme til å ta mange flere liv, sier utviklingsministeren.

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.09.2020 17:08:01 Sist oppdatert: 22.09.2020 17:08:01