Nigerias hær innrømmer at den var til stede da demonstranter ble drept
Den nigerianske hæren innrømmer at deres soldater var på plassen i Lagos der flere demonstranter ble drept i forrige uke, men nekter for å ha skutt mot sivile.
Minst ti demonstranter ble drept 20. oktober ved Lekki i landets største by Lagos, ifølge Amnesty.
Hæren har fram til nå nektet at deres soldater var ved åstedet for drapene, men innrømmer nå at deres soldater var satt inn for å håndheve et portforbud. Imidlertid nekter den fortsatt for å ha avfyrt skuddene.
– Ingen soldater fra den nigerianske hæren åpnet på noe tidspunkt ild mot sivile, heter det i en uttalelse.
Guvernøren i Lagos, Babajide Sanwo-Olu har allerede sagt at overvåkingskameraer viser at soldatene var til stede og skjøt mot sivile. Hæren mener de var på stedet etter ordre fra lokale myndigheter, noe Sanwo-Olu nekter for.
En rettslig granskning av drapene begynte tirsdag. Panelet skal også etterforske anklager mot den beryktede spesialpolitienheten Sars, som nylig er blitt oppløst etter krav fra demonstranter. (NTB)
Venezuela bekrefter at opposisjonsfigur er pågrepet
Venezuelanske myndigheter bekrefter at journalisten og opposisjonsaktivisten Ronald Carreno er pågrepet.
Bekreftelsen om Carrenos pågripelse kom tirsdag, noen dager etter at lederen for partiet Folkets vilje, som han var medlem av, rømte til Spania.
Carreno, som var en koordinator for partiet, er blitt pågrepet for «deltakelse i konspiratoriske planer mot den demokratiske freden,» heter det i en Twitter-melding fra statsadvokat Tarek William Saab.
Folkets vilje sier Carreno ble bortført mandag, og at verken familien hans eller advokater vet hvor han befinner seg.
– Vi er fått nok av systematisk forfølgelse og tvungne forsvinninger. Regimet fortsetter å begå forbrytelser mot menneskeheten gjennom forfølgelse, kidnapping og tortur av dem som tenker annerledes, heter det i en uttalelse fra partiet. (NTB)
FN: Den humanitære situasjonen i Jemen er kraftig forverret
FN sier at den humanitære situasjonen i Jemen har forverret seg drastisk. Tusener av barn står i fare for å sulte på grunn av borgerkrigen.
Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) risikerer 100.000 barn under fem år å sulte i hjel, og i noen regioner lider en femdel av barna av underernæring.
«Eskalerende konflikt og økonomisk nedgang, pluss den overveldende byrden av covid-19, har skjøvet en allerede utslitt befolkning til kanten av stupet», heter det i en pressemelding fra WFP.
Nesten 80 prosent av Jemens befolkning trenger en aller annen form for hjelp, og matvaresituasjonen for millioner av mennesker er svært usikker, sier WFP.
Det trengs 50 millioner dollar over de neste seks månedene til å oppjustere ernæringsprogrammer i landet.
Jemen regnes fortsatt som verdens verste humanitære krise. Likevel er bare halvparten av de 3,2 milliardene dollar som var nødvendig for i år, kommet inn hittil. (NTB)
Minst åtte drept i eksplosjon ved islamsk skole i Pakistan
Minst åtte personer er drept og rundt 136 såret i et bombeangrep mot en skole der det undervises i islam i Pakistan. Både studenter og lærere er blant ofrene.
Den religiøse skolen ligger i Peshawar nordvest i Pakistan, og angrepet skjedde mens en kjent islamsk lærer underviste i skolens hovedsal.
Bomben ser ut til å ha gått av like etter at noen etterlot en veske i rommet, opplyser politimannen Waqar Azim.
For flere av de sårede er tilstanden kritisk, og det er frykt for at dødstallet kommer til å stige. Både studenter. lærere og andre ansatte er blant ofrene. Blant studentene var det også enkelte afghanere.
En student forteller at opptil 500 personer var til stede da bomben gikk av.
Tirsdagens angrep skjer få dager etter at pakistansk etterretning advarte mot at militante grupper kunne komme til å angripe offentlige steder og viktige bygninger, deriblant religiøse skoler og moskeer flere steder i Pakistan. (NTB)
FN: Pandemien har ført til 70 prosents nedgang i internasjonal turisme
Høysesongen i sommer ble hardt rammet av reiserestriksjoner. Antall utenlandsreisende falt med 81 prosent i juli og 79 prosent i august, ifølge tall fra Verdens turismeorganisasjon (UNWTO), som er en del av FN.
Fra januar til august var 700 millioner færre turister som besøkte et annet land enn i samme periode i fjor. Det ga et inntektstap på 730 milliarder dollar. Beløpet – som tilsvarer rundt 6.760 milliarder kroner – er åtte ganger så stort som nedturen etter finanskrisen i 2009.
– Nedgangen er uten sidestykke og har dramatiske sosiale og økonomiske konsekvenser. Millioner av arbeidsplasser og bedrifter er i faresonen, sier UNWTO-leder Zurab Pololikasjvili.
Bortfallet av turister var størst i Asia og Stillehavsregionen, der det var 79 prosent færre reisende. I Afrika og Midtøsten var andelen 69 prosent, tett fulgt av Europa med 68 prosent. Nord- og Sør-Amerika opplevde en nedgang på 65 prosent.
UNWTO anslår at reduksjonen blir på 70 prosent også om man ser året under ett. Først mot slutten av 2021 vil bransjen hente seg inn igjen. Rundt en av fem eksperter UNWTO har snakket med tror oppturen først kommer i 2022.
Smitteutbrudd i FN – alle fysiske møter avlyses
Fem ansatte på FNs hovedkontor i New York har testet positivt for koronaviruset, noe som fører til at organisasjonen går over til digitale møter inntil videre.
Det bekreftet visepresidenten for FNs hovedforsamling, Volkan Bozkir, i et brev til samtlige 193 medlemsland mandag kveld.
Det er ikke bekreftet hvilken delegasjon som er rammet, men ifølge kilder som er tett på saken skal det dreie seg om Niger, som har et ikke-permanent sete i FNs sikkerhetsråd. Rådet skulle møtes tirsdag for å diskutere borgerkrigen i Syria, men dette møtet flyttes nå til den digitale sfæren.
FN gjenopptok fysiske møter i sommer, etter flere måneders avbrudd grunnet pandemien. De fleste møter holdes likevel digitalt. (NTB)
10.000 deltar i anti-franske protester i Bangladesh
Tusenvis demonstrerer tirsdag mot Frankrikes president i Dhaka i Bangladesh. Plakater av presidenten blir brent, og det oppfordres til boikott av Frankrike.
Protesten er rettet mot Emmanuel Macrons uttalelser om islam i kjølvannet av at den franske læreren Samuel Paty fikk halsen skåret over etter å ha vist fram Muhammed-karikaturer mens han underviste om ytringsfrihet.
På plakatene blir det oppfordret til boikott av franske produkter. «Muslimer over hele verden, foren eder», står det på andre.
Flere av deltakerne bar plakater med bilde av Macron, hvorav noen ble tråkket på og brent.
Det er den største protesten mot den franske presidenten i kjølvannet av lærerdrapet så langt.
I flere muslimske land har det vært kraftige reaksjoner mot at Macron har tatt visningen av Muhammed-karikaturene i forsvar. Han blir også kritisert for å ha sagt at islam er en religion i krise, og at læreren ble drept fordi islamister vil «ta fra oss framtiden vår» – med henvisning til Frankrikes sekulære grunnlov og tradisjoner. (NTB)
FN sterkt bekymret for utviklingen i Afghanistan
Den blodige utviklingen i Afghanistan vekker bekymring i FN etter at over 40 sivile er drept de siste dagene. Både Taliban og IS ser ut til å stå bak angrep.
Tirsdag ble minst tre personer ble drept og rundt 30 såret da en gruppe opprørere angrep en politibase i Khost-provinsen øst i Afghanistan. De fleste ofrene var sivile, opplyser helsepersonell.
Så langt har ingen gruppe sagt at de står bak angrepet, som skjer samtidig som Taliban og den afghanske regjeringen deltar i fredsforhandlinger i Qatar – de første i sitt slag siden Taliban ble styrtet fra makten i en USA-ledet invasjon for 19 år siden.
Lørdag ble minst 25 sivile drept og over 50 såret da en selvmordsbomber sprengte seg selv ved et kurssenter i Kabul. Angrepet skjedde idet mange elever var i ferd med å forlate bygningen, og de fleste ofrene var unge elever.
Taliban avviser å stå bak, samtidig som personer som sier de representerer IS, har tatt på seg ansvaret.
FNs generalsekretær António Guterres uttrykker stor bekymring for den voldelige utviklingen de siste dagene.
– Disse angrepene har krevd over 40 sivile liv og såret flere andre, blant dem kvinner og barn, skriver Guterres kontor i en uttalelse, der spesielt angrepet på kurssenteret trekkes fram.
– Generalsekretæren uttrykker sin dypeste medfølelse for ofrenes familier, og ønsker de sårede rask bedring, heter det i uttalelsen.
En ny FN-rapport viser samtidig at det i årets ni første måneder har vært en markant nedgang i antall sivile tap i Afghanistan sammenlignet med den samme perioden i fjor. (NTB)
Minst 21 drept i uro etter valget i Guinea
Minst 21 personer er drept i uro i Guinea etter det omstridte presidentvalget i forrige uke. FN og Den afrikanske unionen forsøker å roe ned situasjonen i landet.
Den statseide TV-kanalen RTG sier at 21 mennesker har mistet livet i sammenstøt siden 19. oktober, blant dem flere medlemmer av landets sikkerhetsstyrker. Opposisjonen mener antall døde er 27.
Volden brøt ut etter et omstridt valg der sittende president Alpha Conde (82) stilte for en tredje periode og vant på tross av massedemonstrasjoner. Valget har vært etterfulgt av kraftige protester og anklager om valgfusk.
Titalls mennesker ble drept da sikkerhetsstyrker slo ned på protester i oktober i fjor mot en grunnlovsendring som åpnet for at Conde kunne omgå loven som sier at en president kun kan sitte i to perioder. (NTB)
WHO-sjefen: – Vi må ikke gi opp
WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus understreker at koronaviruset fremdeles kan kontrolleres og advarer mot å gi opp kampen.
– Vi må ikke gi opp, sa Ghebreyesus mandag.
Han erkjente at et vist nivå av det han kaller «pandemi-tretthet» har slått inn, men slo fast at vi ikke kan gi opp.
– Når ledere handler raskt, kan viruset slås ned, sa han.
Kommentarene kommer etter at president Donald Trumps stabssjef Mark Meadows søndag sa at «vi kommer ikke til å kunne kontrollere pandemien». Ifølge ham kan det kun skje gjennom vaksiner, medisiner og andre metoder. (NTB)
Thailands statsminister viser ingen tegn til å vike
Thailands statsminister viste ingen tegn til å komme demonstrantene i møte da han mandag talte til nasjonalforsamlingen, som er samlet for å diskutere krisen.
Statsminister Prayut Chan o-cha kalte i stedet protestene for ulovlige og tok til orde for at de må bringes under kontroll.
Titusener av demonstranter anført av studentaktivister har den siste tiden fylt gatene i Bangkok sentrum med krav om at regjeringen til statsministeren går av, at grunnloven skrives om, og at kongehuset får mindre makt.
Prayut er generalen som i 2014 ledet et militærkupp, og som senere har sørget for at grunnloven ble endret på en slik måte at han ifølge eksperter var sikret seier i forrige valg. Under hans styre har opposisjonen fått langt dårlige kår. (NTB)
Overveldende flertall for ny grunnlov i Chile
Nesten åtte av ti chilenere har stemt for å skrote landets grunnlov, som stammer fra tiden under general Augusto Pinochets militærdiktatur.
Resultatet utløste store jubelscener i flere byer i landet. I hovedstaden Santiago strømmet tusenvis av mennesker ut i gatene for å feire med cymbaler, trommer og blåseinstrumenter.
– Jeg hadde aldri trodd at vi chilenere ville være i stand til å komme sammen for å skape en sånn endring, sa 46 år gamle Maria Isabel Nunez, som feiret hånd i hånd med sin 20 år gamle datter.
Hele 78 prosent har stemt for forslaget om å skrive ny grunnlov, opplyser landets valgkommisjon.
President Sebastián Piñera oppfordrer landet til å stå sammen i arbeidet med den nye grunnloven.
– Folkeavstemningen er ikke slutten, det er begynnelsen på en vei vi sammen må gå for å bli enige om en ny grunnlov for Chile, sa Piñera i en tale søndag kveld.
– Fram til nå har grunnloven splittet oss. Fra i dag må vi alle samarbeide, slik at den nye grunnloven danner flotte rammer for samhold, stabilitet og framtiden, sa han videre. (NTB)
---------------------
Colombias regjeringsstyrker har drept ELN-topp
Colombias regjeringsstyrker har drept en kommandør i den venstreradikale geriljagruppen ELN, opplyser myndighetene.
– Dette er særskilt slag mot ELN fordi en av de mest synlige figurene for terroristorganisasjonen har falt, sa Colombias president Ivan Duque i en tale søndag.
41 år gamle Andres Vanegas, bedre kjent som Uriel, ble drept i området Chocó langs stillehavskysten.
Duque anklager Uriel for stå bak kidnappinger, drap og rekruttering av mindreårige til geriljaen. Han er også anklaget for å stå bak angrepet mot en politiskole i hovedstaden Bogota i 2019, som tok livet av 21 politistudenter. (NTB)