Ut med Olje for utvikling, inn med Energi for utvikling
Det har ligget i kortene lenge – at Olje for utvikling-programmet skal bli grønnere. I en rapport som overleveres utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i dag foreslår Norad at programmet heretter skal hete Energi for utvikling. Det nye programmet, som administreres av Norad, skal være et bredere program med mer uttalt vekt på energiomstilling og klimapolitikk. Det var UD som bestilte rapporten, går det fram av en melding om arrangementet på twitter.
Gjennom det mye etterspurte Olje for utvikling-programmet (OfU) har Norge i lengre tid bistått utviklingsland med faglige råd om forvaltning av egne petroleumsressurser.
I omtalen av møtet fredag kveld påpekes flere utviklingstrekk de senere årene som påvirker petroleumssektoren og OfU: Paris-avtalen fra 2015, energi og klima som to sentrale bærekraftsmål, endrede energimarkeder, covid-19 og framskrivninger som viser at energimiksen må dreies mot fornybare energikilder på bekostning av fossil energi. I lys av slike utviklingstrekk og tvilsomme erfaringer med ressursforvaltning i utviklingsland, har både politikere og representanter for organisasjoner stilt spørsmål om olje for utvikling er en holdbar utviklingsstrategi for lavinntektsland.
Ulstein har allerede ved flere anledninger snakket om Energi for utvikling og har samtidig latt være å bruke Ofu-navnet. (ba)
------------
FN: Libyas stridende parter enige om permanent våpenhvile
De to stridende partene i Libya har inngått en "permanent" avtale om våpenhvile fredag, etter fem dager med samtaler i FN-regi. Avtalen stemples som historisk.
- Samtalene kulminerer i dag i en historisk avtale når de libyske partene når en permanent avtale om våpenhvile i hele Libya, heter det i en uttalelse fra FNs Libya-utsendelse.
Oljerike Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.
FN kaller avtalen et "viktig vendepunkt mot fred og stabilitet i Libya". (NTB)
Chilenerne stemmer over grunnlovsendring
Søndag holder Chile folkeavstemning om landets grunnlov fra Augusto Pinochets militærdiktatur etter krav fra demonstranter i fjor.
Ny grunnlov var et av demonstrantenes viktigste krav da de i fjor utløste en bølge av sosial uro i landet. Fortsatt pågår det demonstrasjoner i Chile, senest torsdag kveld da stemningen i sentrum av hovedstaden Santiago var spent etter at demonstranter fra begge leirer hadde avsluttet sine arrangementer før nattens portforbud trådte i kraft.
I hovedsak er det opposisjonspartier på venstresiden som støtter kravet om ny grunnlov. De vil ha slutt på det de ser på som sosiale ulikheter som Pinochets grunnlov har ført til. (NTB)
Sanksjonene koster Cuba 5,5 milliarder dollar i året
USAs økonomiske sanksjoner mot Cuba koster landet 5,57 milliarder dollar (50 milliarder kroner) i året, opplyste utenriksminister Bruno Rodriguez torsdag.
Tapet mellom april i fjor og mars i år var det høyeste hittil som følge av blokaden – 1,2 milliarder dollar høyere enn året før.
USAs president Donald Trump har søkt å reversere åpningen mot Cuba som Barack Obama innledet.
Han har innført en rekke sanksjoner for å presse Cuba til å stanse støtten til Venezuelas Nicolás Maduro, og han har innført begrensninger på reiser til Cuba og hvor mange penger cubanere i USA kan sende til slektninger på øya.
Mange eksilcubanere bor i Florida, som blir en viktig vippestat ved valget neste uke, og Trump håper å få økt støtte fra dem. (NTB)
1,3 million fat olje i fare for å lekke fra oljetanker i Venezuela
1,3 million fat olje kan lekke fra en skadet oljetanker som i flere måneder har ligget ankret opp i sjøen utenfor det østlige Venezuela, ifølge opposisjonen.
Oljetankeren Nabarima har ligget ankret opp i Paria-gulfen, et havområde som skiller Trinidad og Tobago fra Venezuela på det søramerikanske fastlandet. Tankeren har vært brukt til lagring for olje.
– Hvis oljen ikke blir hentet ut, og selv om Nabarima kan stabiliseres, risikerer vi en permanent miljøkatastrofe, sier opposisjonspolitikeren Robert Alcala, som sitter i Venezuelas nasjonalforsamling.
Tankeren har begynt å krenge, ifølge et videoopptak fra den frivillige organisasjonen Fisherman and Friends of the Sea 16. oktober. (NTB)
Tolv barn drept i flyangrep i Afghanistan
Tolv barn ble drept og flere andre såret i et flyangrep på en moske i Takhar-provinsen i Afghanistan torsdag.
Det afghanske flyangrepet skjedde etter at det var kommet informasjon om at Taliban-krigere skjulte seg i moskeen, noen timer etter at Taliban drepte over 40 afghanske soldater i området.
Ifølge Mohammad Azam Afzali i de lokale myndighetene hadde imidlertid Taliban-krigerne forlatt moskeen allerede.
Angrepet skjer samtidig med at det pågår forhandlinger mellom afghanske myndigheter og Taliban i Qatar. Taliban har hittil nektet å godta en våpenhvile. (NTB)
Studie: Luftforurensing drepte en halv million nyfødte i fjor
476 000 nyfødte barn døde som følge av luftforurensing i 2019, viser en ny studie. De fleste dødsfallene skjedde i India og Afrika sør for Sahara.
Nesten to tredeler av dødsfallene stammer fra giftige gasser fra brensel til matlaging, viser studien State of Global Air 2020 fra de amerikanske instituttene Health Effects Institute og Institute for Health Metrics.
Mer enn 116 000 indiske spedbarn døde ifølge studien av luftforurensing i løpet av sitt livs første måned, og i Afrika sør for Sahara var tallet 236.000.
I studien peker man på et stadig økende omfang av beviser som kobler mødre som blir utsatt for luftforurensing under graviditeten til økt risiko for at barna blir født for tidlig, eller for små.
Disse to problemene er forbundet med alvorlige komplikasjoner og er allerede etablert som grunnen til de aller fleste dødsfall i nyfødtperioden i begge regionene. Den nye analysen har kommet fram til hvor stor andel av de tidlige dødsfallene som skyldes luftforurensing i hjemmene.
Totalt tok luftforurensing 6,7 millioner liv i 2019, ifølge studien, noe som gjør det til den fjerde mest vanlige dødsårsaken i verden, etter høyt blodtrykk, tobakksbruk og dødsfall knyttet til kosthold. (NTB)
---------------------------
Presidenten i Eritrea anmeldt i Sverige for forbrytelser mot menneskeheten
Eritreas president Isaias Afwerki er anmeldt for forbrytelser mot menneskeheten for fengslingen av den svenske journalisten Dawit Isaak (bildet).
Isaak har sittet fengslet i Eritrea i snart 20 år uten at han er dømt for noen lovbrudd. Reportere uten grenser har derfor politianmeldt landets president. Anmeldelsen er levert inn i Göteborg, Isaaks gamle hjemby.
Det skriver Björn Tunbäck og Erik Halkjaer, styremedlemmer i organisasjonen, i Dagens Nyheter. De anser at en internasjonal domstol må ta fatt i saken.
Blant juristene som har vært med på å utforme anmeldelsen er fredsprisvinner Shirin Ebadi. (NTB)