Nesten 80 millioner mennesker var drevet på flukt ved utgangen av 2019, ifølge den nye rapporten som ble publisert i dag. Det omfatter 46 millioner internt fordrevne på flukt i eget land, 30 millioner flyktninger som har krysset en landegrense og 4 millioner asylsøkere. Tallene omfatter ikke migranter.
UNHCR har aldri tidligere rapportert så høye tall. Tallene på antall mennesker på flukt ved årsskiftet er ni millioner høyere enn ett år tidligere. Den negative utviklingen skyldes delvis nye flyktningstrømmer fra land som DR Kongo, Jemen og Syria.
Samtidig er det færre av verdens flyktninger som kan ha håp om å vende hjem raskt. Mens trenden på 1990-tallet var at 1,5 millioner flyktninger kunne returnere hvert år, har dette tallet falt til 385 000 det siste tiåret.
Færre kan vende hjem
Det betyr at ikke bare er det mange flere flyktninger enn tidligere, det å være på flukt er dessuten sjeldnere en kortvarig tilstand. FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, sier i en pressemelding at man ikke kan forvente at folk skal fortsette å leve på flukt i år etter år uten mulighet til å reise hjem eller bygge nye liv der de er.
─ Vi trenger en ny og mer aksepterende holdning overfor alle som er på flukt, kombinert med en mye mer bestemt innsats for å løse konfliktene som fortsetter i årevis og som er den grunnleggende årsaken til så mye lidelse, sier Grandi i pressemeldingen.
Krig og konflikt er den viktigste årsaken til at mennesker tvinges til å forlate sine hjem. Syria, Venezuela, Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar står til sammen for to tredeler av alle flyktninger i verden.
Færre flyktninger enn før kan vende hjem, men det finnes lyspunkter. Binianga Asiya, hennes mann Moualimu Moussa Mulumba og deres tre barn vendte i fjor hjem til Kasai-provinsen i DR Kongo etter å ha flyktet over grensa til Angola under urolighetene i 2017. Hun sier at hun er glad for å være tilbake i hjemlandet. UNHCR har forhandlet fram en avtale med Angola og Kongo om retur av flyktninger. Bildet er tatt i november i fjor. Foto: John Wessels / UNHCR
Rike land mottar få flyktninger
De aller fleste av verdens flyktninger ender opp i nabolandene. Tyrkia, Colombia og Pakistan, alle mellominntektsland, er de tre landene som tar imot flest flyktninger.
Men også lavinntektsland som Uganda, Sudan, Bangladesh og Etiopia er blant de ti landene i verden tar imot flest flyktninger.
Tyskland er det eneste høyinntektslandet på denne lista. Til sammen mottar rike land mindre enn 20 prosent av verdens flyktninger. Mellominntekstland og lavinntektsland tar i mot resten.
Bare én av tjue sårbare blir kvoteflyktning
UNHCR anslår at 1,4 millioner av verdens flyktninger er spesielt sårbare og har behov for overføring til et annet land som kvoteflyktninger. I fjor var det imidlertid bare 81 000 som fikk denne muligheten. Det betyr at bare om lag én av tjue slapp igjennom nåløyet.
Det er mottagerlandene selv som bestemmer hvor mange kvoteflyktninger de vil ta imot.
─ Norge er et av landene som har en sjenerøs tradisjon med å ta imot kvoteflyktninger. Men om vi ser globalt er behovet slett ikke dekket, sier nordisk talsperson for UNHCR, Elisabeth Arnsdorf Haslund, til Bistandsaktuelt.
Norge skulle i år ta imot 3000 kvoteflyktninger, men det tallet vil ifølge norske myndigheter sannsynligvis bli lavere som følge av covid-19-viruset.
Dette er ikke særskilt for Norge. Haslund sier at transport av kvoteflyktninger i stor ble grad stanset da verdens flytrafikk stoppet opp. Hun legger til at overføring av kvoteflyktninger gjenopptas gradvis i takt med gjenåpning i mange land.
