Den norske organisasjonen har tatt ansvaret for bistandspengene på avveie og betalte i mars tilbake nærmere en million kroner til Utenriksdepartementet.
2. juli i fjor, midt i fellesferien, gikk alarmen på Redd Barnas hovedkontor i Oslo. En av organisasjonens ansatte i Libanon hadde ved en rutinesjekk oppdaget noe mistenkelig ved et av organisasjonens utdanningsprosjekter.
Det dreide seg om et prosjekt hvor Redd Barna sammen med en lokal organisasjon arbeidet med å hjelpe syriske og vanskeligstilte libanesiske barn med å komme inn i det vanlige libanesiske skoleløpet.
Norsk UD finansierte
Prosjektet, som ble finansiert av det norske utenriksdepartementet, startet høsten 2018. Den norske og den libanesiske organisasjonen organiserte blant annet ekstraundervisning for barna. Som en del av prosjektet, som foregikk i Bekaa-dalen og i nord-Libanon, gikk foreldrene til barna også på kurs. Hver familie fikk utbetalt 10 dollar til transport.
Redd Barna fikk lister fra den lokale organisasjonen med navnene til de som hadde deltatt på kursene og mottatt transportstøtte. Men da en av Redd Barnas ansatte, som en del av organisasjonens kontrollrutiner, ringte til noen av foreldrene på lista kom det altså raskt fram at foreldrene ikke hadde fått penger.
Og det viste seg raskt at det var mer som ikke stemte. Bussjåføren hadde ikke fått lønn. Vaskehjelpen tilknyttet prosjektet hadde heller ikke blitt betalt. Og så videre, og så videre.
– Systematisk svindel
– Da vi begynte å nøste i dette viste det seg raskt at dette var systematisk og omfattende svindel. De hadde laget falske lister, falske kvitteringer, falske underskrifter og så videre. Både lederen og flere i ledelsen av vår lokale partner var involvert, forteller Nora Ingdal som er utenlandssjef i Redd Barna.
Hun forteller at undersøkelsene Redd Barna gjorde etter at svindelen ble oppdaget viste at det var problemer knyttet til bruken av rundt 112 000 dollar. Rundt halvparten var åpenbart underslått. Bruken av den andre halvparten var mer uklar. Pengene var kanskje ikke underslått, men pengebruken var i alle fall svært dårlig dokumentert. Det er med andre ord vanskelig å vite sikkert hvor mye av prosjektarbeidet som faktisk ble gjennomført.
– Kunne Redd Barna gjort mer for at dette skulle blitt avslørt før?
– Ja, vi tar selvkritikk. Vi anerkjenner at vi har gjort en for dårlig fortløpende monitorering av partneren slik vi burde. Vi skulle blant annet tatt telefoner til deltagerne for å sjekke at alt var som det skulle og for å bekrefte aktivitet, sier Ingdal.
Samtidig understreker at dreide seg om organisert svindel, noe som ikke alltid er lett å oppdage.
– Det er viktig å minne om at vi her snakker om lister som er godt forfalsket av ledelsen, signerte og som ser gyldige ut. Som følge av denne saken har vi gjort flere endringer på landkontoret for å sørge for at dette ikke skjer igjen: bedre og strengere rutiner for kontroll og evaluering av partnerorganisasjoner, samt at vi har ansatt en person som kun skal ha ansvaret for partnerskapene fremover, sier hun
Kontrakten med UD forutsetter at organisasjoner som mottar statsstøtte selv tar ansvar for eventuelt mislighold. Derfor har Redd Barna nå betalt hele beløpet, 984 000 norske kroner, tilbake til statskassa.
– Dette er svindel og dermed vårt ansvar. Så derfor betaler vi hele beløpet tilbake, sier Ingdal.
– Vanskelig sak
Utenlandssjefen i Redd Barna forteller at det har vært en svært utfordrende sak på flere måter. De har valgt å ikke anmelde saken fordi det trolig vil være svært vanskelig å få noen dømt. Redd Barna har foreløpig ikke fått noen penger tilbake fra den libanesiske organisasjonen.
– Vi prøver nå å få på plass en avtale med vår tidligere samarbeidspartner. Saken har også vært vanskelig fordi syriske flyktninger er en svært utsatt gruppe og hele flyktningproblematikken er svært sensitiv i Libanon, sier Ingdal.
10 saker i 1. kvartal
Svindel-saken fra Libanon er en av ti saker i årets første kvartal hvor norske organisasjoner og andre samarbeidspartnere har måttet betale penger tilbake til staten etter økonomiske misligheter, viser en oversikt som nylig ble offentliggjort av UD. Norad og UD praktiserer såkalt nulltoleranse for korrupsjon.
Pakistan, Sør-Sudan, Colombia og Libanon er noen av de andre landene hvor norske bistandspenger er havnet på avveie.
Sakene dreier seg om alt fra mangelfull økonomistyring til tyveri av datautstyr, underslag og bestikkelser. Summene som staten har fått tilbake varierer fra 828 kroner til 1,5 millioner kroner.
Totalt er 3,4 millioner blitt tilbakebetalt i årets fire første måneder. I tillegg til saken hvor Redd Barna ble svindlet er det to andre større saker
I den ene saken har UD fått betalt tilbake rundt 1,1 million kroner fra den pakistanske organisasjonen Baacha Khan Trust for Educational Foundation.
Kontrolldirektør i UD, Thea Ottmann, opplyser i en epost at den pakistanske organisasjonens revisor i 2013 oppdaget at ledelsen i organisasjonen hadde gjort underslag. Organisasjonen har siden betalt pengene tilbake i rater, og saken er nå altså avsluttet fra UDs side.
Måtte betale tilbake 1,5 millioner
Den største saken som er avsluttet i årets første kvartal involverer den norske, kristne organisasjonen Stefanusalliansen. De måtte betale tilbake rundt 1,5 millioner kroner til statskassa.
Det skyldes at de våren 2018 oppdaget mangler ved økonomirapporteringen til sin lokale partnerorganisasjon i Myanmar. Stefanusalliansen, som er medlem i paraplyorganisasjonen Digni, ga med en gang beskjed både til Digni og til Norads varslingsteam.
Alle utbetalinger til partneren i Myanmar ble stanset og Stefanusalliansen hyret inn konsulentselskapet KPMG for å gjøre ytterligere undersøkelser. I rapporten fra KPMG ble det påvist omfattende mangler ved både dokumentasjon og økonomistyring hos organisasjonen i Myanmar. Manglene ved regnskapet og dokumentasjonen strakk seg helt tilbake til 2012, da samarbeidet mellom den norske organisasjonen og den lokale partneren starte opp.
– Våre kontrollrutiner har ikke vært gode nok, det er det ingen tvil om. Men vi har lært veldig mye av denne saken, sier Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.
Han viser til at rutiner er forbedret og at staben er blitt styrket med nødvendig økonomifaglig og forvaltningsmessig kompetanse.
– Det er nå etablert strengere kontrollrutiner som har redusert risikoen for at dette skal skje igjen. Vi vil også gi bedre opplæring til våre lokale partnere, sier han.
Organisasjonen han leder har prosjekter i 20 land og hadde i 2018 inntekter på rundt 31 millioner kroner.
– Trolig ikke stjålet
Brown understreker at både rapporteringen og undersøkelsene de har gjort tyder på at arbeidet den lokale organisasjonen i Myanmar har fått støtte for å gjøre - et menneskerettighetsprosjekt - i all hovedsak er blitt utført.
– Vi har ikke funnet noe som tyder på at pengene er underslått eller brukt til andre ting enn det som var planlagt, sier han.
Ifølge Brown er det dette som er hovedårsaken til at Stefanusalliansen slipper å betale tilbake hele støttebeløpet på 2,6 millioner til Norad. De betalte tilbake drøyt 1,5 millioner i januar og saken er nå avsluttet. Stefanusallianse har ikke krevd pengene tilbake fra den lokale organisasjonen.
– Vår lokale partner gjør fortsatt viktig arbeid for menneskerettigheter i Myanmar og hvis vi hadde krevd pengene tilbake hadde organisasjonen måttet stanse arbeidet sitt. Derfor har vi valgt å dekke hele beløpet. Det har selvfølgelig vært tøft for oss, men vi har heldigvis god økonomistyring internt og klarer dette.
– Samarbeider dere fortsatt med organisasjonen i Myanmar?
– Vi har ikke lenger noe formelt samarbeid, men vi har regelmessig kontakt fortsatt. De er en viktig kilde til informasjon om menneskerettighetssituasjonen i landet, sier Brown.
27 millioner kroner tilbake
Tidligere i år offentliggjorde UDs sentrale kontrollenhet en samlet oversikt over økonomiske mislighetssaker i 2019. Den viser at ulike partnere måtte betale tilbake drøyt 27 millioner kroner i fjor, fordelt på 54 ulike saker. 20 av sakene dreide seg om underslag, åtte om korrupsjon, syv om tyveri.
I de resterende sakene var det ulike andre grunner til reaksjonen fra norske bistandsmyndigheter.
Hele 10 saker var i fjor knyttet til prosjekter i Uganda. Fire saker hadde opphav i henholdsvis Sør-Sudan, Kenya og Nepal.
Totalt registrerte UD, Norad og Norec 90 nye saker i fjor. 94 saker ble avsluttet. 54 saker ble avsluttet med reaksjon, 39 av disse sakene hadde Norad ansvaret for.
