Domstolen mente det hadde skjedde omfattende valgfusk og beordrer nyvalg i det afrikanske landet. Et nytt valg vil finne sted i løpet av 151 dager.
– Dette er enestående, unikt. Dommen vil være av avgjørende betydning og ha ringvirkninger over hele Afrika, sier professor i statsvitenskap og Malawi-kjenner Dan Banik.
500-siders rapport
Professoren ved Universitetet i Oslo fulgte den historiske kunngjøringen av dommen direkte store deler av mandagen. – Det var spennende til tross for at fem dommere brukte en hel dag til å oppsummere en 500-siders rapport, sier Banik.
Han er positivt overrasket over dommen, som viser at denne delen av rettsapparatet opptrer uavhengig av regjeringen.
– At valget skulle bli annullert kom noe overraskende for meg, særlig siden uavhengige valgobservatører hadde godkjent valget.
Han mener dommen delvis kommer som et resultat av massedemonstrasjoner og protester som har pågått helt siden mai 2019.
Ved det nå annullerte valget 21. mai fikk sittende president Mutharika 38,6 prosent av stemmene, mens opposisjonsleder Lazarus Chakwera fikk 35,4 prosent, ifølge valgkommisjonens offisielle tall. På tredjeplass kom tidligere visepresident Saulosi Chilima.
Ble endret med korrekturlakk
Resultatet ble den gang kunngjort etter at opptellingen hadde blitt midlertidig stanset, etter klager fra opposisjonen. Valgkommisjonen gjenopptok opptellingen, og utpekte Mutharika som vinner.
Opposisjonen har i ettertid blant annet hevdet at en rekke stemmesedler var blitt korrigert med korrekturlakk av typen Tipp-ex. Både Chakwera og Chilima hevdet at det var begått valgfusk.
Retten fastslo at det var bevis for at mer enn 200 valgfunksjonærer hadde gitt vitneprov om bruken av korrekturlakk. Valgkommisjonens direktør for valgtjenester var blant de som bekreftet at dokumenter var blitt endret på. Dette skal ha skjedd etter at partienes observatører hadde undertegnet på valgskjemaene, skriver avisen Nyasa Times.
Også andre former for juks skal ha foregått, blant annet skal Valgkommisjonen ha instruert valgfunksjonærer i å sende inn manuelt utfylte resultatskjemaer som hadde blitt endret.
Blir sittende
Siden valget har det vært omfattende demonstrasjoner og opptøyer i landet rettet mot presidenten og valgkommisjonen. Organisasjonen Human Rights Defenders Coalition og andre sivilsamfunnsorganisasjoner har vært pådrivere for demonstrasjonene.
Domstolen har erklært at Mutharika vil bli sittende som president inntil et nytt valg er avholdt.
– I går kveld og i dag vært ute og feiret i gatene. Samtidig svirrer ryktene om motdemonstrasjoner og planlagte opptøyer fra de som er skuffet over gårsdagens avgjørelse. Situasjonen er fortsatt spent, kanskje særlig sør i landet hvor den sittende presidenten har sin største tilhengerskare, sier Håvard Hovdhaugen, Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Malawi.
Både politiske og religiøse ledere har anmodet befolkningen om å respektere avgjørelsen. – Det går rykter om at regjeringspartiet DPP vil anke avgjørelsen til en høyere rettsinstans, forteller Hovdhaugen.
Vil trolig anke
President Peter Mutharika kommer til å anke dommen, som han mener representerer et misbruk av rettsvesenet og et angrep på demokratiet. Dette ble uttalt av en talsmann for regjeringen onsdag. Den 79 år gamle presidenten har nå seks uker på seg til å innlevere anken.
Flerpartisystemet ble innført i Malawi i 1994, da diktatoren Hastings Banda måtte gi fra seg makten etter en folkeavstemning om styreform. Det er første gang siden dengang at opposisjonen i landet har klart å få medhold i rettsapparatet for en klage på valgavviklingen.
Malawi er ett av Norges fremste samarbeidsland for bistand og mottok i fjor omlag 475 millioner kroner i bistand, hvorav 18 prosent gikk til godt styresett.
Malawisk kommentator: – Dette er bra for demokratiseringen av landet
– Dette er godt nytt for demokratiseringen av Malawi, sier Mustafa Hussein, politisk kommentator og foreleser ved Chancellor College i byen Zomba.
Av Raphael Mweninguwe, i Malawi
Han kaller dommen "massiv". – Den dekker alle sider av saken, og den har endret dynamikken mellom presidenten og hans tidligere visepresident, sier Hussein.
Uttalelsen henspiller på at tidligere visepresident Saulosi Chilima, som brøt med regjeringspartiet og dannet partiet United Transformation Movement (UTM), var en av anklagerne.
Dommen fra grunnlovsdomstolen innebærer at Chilima nå vil gjeninntre i sin rolle som visepresident, slik han var før valget i mai 2019. Nåværende visepresident Overton Chimulirenji vil måtte tre tilbake.
Hussein tror dommen vil lede til en styrking av samarbeidet mellom opposisjonspartiene. – Vi ser allerede at lederne i noen partier, som Malawi Congress Party (MCP), People’s Party (PP) og United Democratic Front (UDF) møtes, noe som kan tyde på at det vil bli dannet allianser i forkant av det kommende presidentvalget, sier Hussein.
Grunnlovsdomstolen har også instruert parlamentet om snarest å iverksette en lov som vil sikre at vinneren av presidentvalget må ha over 50 prosent av de avgitte stemmene.
