Nå er det håp om at et universelt system, med bedre registre og uten behovsprøving, vil gi bedre resultater.
Fattige husholdninger med minst én person på over 65 år skulle i en årrekke ha hatt rett til støtte fra staten annenhver måned, men nesten 90 prosent av de potensielt kvalifiserte fikk det aldri. Beløpet er på 2000 kenyanske shilling (cirka 170 kroner) per måned, ifølge regjeringens eldreprogram innenfor Inua Jamii-ordningen.
Den faktiske dekningen har vært veldig lav, konkluderer en studie laget av britiske og kenyanske forskere. Africa Population and Health Research Center i Kenya og Center for Research on Ageing ved Universitetet i Southampton i Storbritannia har samarbeidet om studien.
Store utbetalinger til døde
Mens folketellingen i 2009 satte antallet innbyggere over 65 år til rundt en million, antas det at Kenya nå har over to millioner i denne aldersgruppen.
Det store flertallet av disse kvalifiserte trolig til å få støtte fra det tidligere kontantstøtteprogrammet. Så langt viser imidlertid offisielle tall at bare 833 000 personer var inkludert og hadde vært mottakere av programmet. Innbakt i tallet skjulte det seg samtidig feilutbetalinger til personer som ikke var kvalifiserte til å delta, dobbeltregistreringer, penger som havnet i lommene på ulike «omsorgspersoner» og store «spøkelsesutbetalinger» til avdøde.
Det var i 2006 at myndighetene i Kenya lanserte et program for å bedre eldre menneskers liv, ved å overføre penger direkte til dem. Programmet skulle være behovsprøvd og målrettet mot fattige og nødlidende. Målet var å hjelpe dem til å overvinne fattigdom og leve sunne, trygge og verdige liv.
Programmet, som kalles Inua Jamii, har siden 2007 betalt ut over 55 milliarder shilling (om lag 4,8 mrd. kroner), blant annet som månedlig støtte til eldre personer i fattige husholdninger, samt helseforsikring. Men flertallet av de fattige eldre i landet har ennå ikke sett noe til pengene.
Velstående fikk, fattige fikk ikke
Den britisk-kenyanske studien fokuserte særlig på to områder i Nairobi-slummen, Korogocho og Viwandani. Samtidig som et stort flertall av de i utgansgpunktet som skulle være støtteberettigede ikke hadde fått penger, fant forskerne at omlag en tredel av støttemottakerne var for velstående og følgelig ikke oppfylte kravene.
"Erfaringene fra lokalsamfunnene Korogocho og Viwandani gir grunn til bekymring over innrettingen av støtte. En del ikke-kvalifiserte mottar penger, og enda verre: en del svært utsatte eldre er utelatt fra ordningen", skriver forskerne bak studien.
Kenyas riksrevisor Edward Ouko uttalte i fjor at nær 12,6 milliarder shilling (tilsvarende 1,1 mrd. kroner) kunne være tildelt feil mottakere siden ordningen med kontanter til eldre ble startet.
Riksrevisorens folk hadde gjort egne undersøkelser og kom fram til at sosialstøtte-byråkrater utbetalte store beløp til en rekke «døde mottakere». Pengene til denne gruppen alene utgjorde en verdi av 300 millioner shilling (26 millioner kroner) annenhver måned, eller 1,8 mrd. shilling per år.
Pinlig for regjeringen
Bak «spøkelsene» som har mottatt penger har det trolig skjult seg både offentlig ansatte og familiemedlemmer av tidligere avdøde.
Avsløringen var pinlig for regjeringen, som lovet å rydde opp i saken. De lovet å gjennomføre en revisjon og gå nøye igjennom listen på en million støtte-mottakere, blant annet med sikte på å fjerne navnene på døde personer.
I mai fastslo myndighetene at alle utbetalinger heretter skulle knyttes opp til mottakernes bankkonti, og at drøyt 50 000 brukere som ikke hadde konti skulle få dette ordnet. I juli fulgte departementet opp ved å beordre at offentlig ansatte ikke lenger skulle ha lov til å ta imot støtten på 2000 shilling i måneden på vegne av de eldre. Mye tydet på at betydelige beløp utbetalt til slike offentlig ansatte «omsorgspersoner» aldri nådde fram til de eldre.
Forbedret program
Forskerne bak studien av programmet har anbefalt Sosialdepartementet i Kenya å vurdere flere typer mekanismer for å nå ut til «skjulte» eldre og fattige mennesker. Blant annet bør myndighetene utvikle metoder for å nå funksjonshemmede eldre, uføre og isolerte som lever uregistrert og uten nasjonalt identifikasjonsnummer.
Det forbedrede Inua Jamil-programmet med en universell pensjonsplan for eldre over 70 år (mot tidligere 65 år for det behovsprøvde) blir sett på som en god strategi for å hindre at eldre blir ekskludert av samfunnet. I det nye programmet går man over fra en behovsprøvd til en universell modell, der alle over denne alderen skal få støtte. Samtidig er det en del fattige mennesker i aldersgruppen 65 til 69 år som vil miste støtte.
Les mer: Kenya: 500 000 har søkt om alderspensjon
Behovsprøving på lokalt nivå, herunder beslutninger om hvem som er og ikke er støtteberettiget, har av internasjonale eksperter ofte blitt ansett som en kilde til korrupsjon i land med svake statlige kontrollsystemer. Den britiske eksperten Stephen Kidd er blant de som tidligere sterkt har tatt til orde for universelle velferdsordninger heller enn behovsprøving.
Tross smutthullene i målrettingen av det tidligere programmet ble fordelene ved kontantoverføringer til eldre vurdert som viktige og positive i studien.
80 prosent fryktet å sulte
De som ble intervjuet i studien av OPCT-programmet roste regjeringens initiativ for å forbedre ordningen. Dette mente folk ville kunne gi eldre nok mat til grunnleggende behov og bedre deres helsetilstand.
Mottakerne av den nåværende kontant-overføringen sa likevel at beløpet ikke hadde vært stort nok til å løfte dem ut av fattigdom. 80 prosent av mottakerne rapporterte at de var bekymret over å ikke ha nok mat.
"Det nåværende månedlige beløpet på 2000 shilling (om lag 170 kroner) er for lavt til å dekke mottakernes grunnleggende behov", skriver forskerne bak studien.
– Nå kan jeg spise nok
Likevel mener de at den er et viktig supplement til andre inntekter. Forskerne fant ut av "pensjonen" ble brukt til å dekke daglige behov, men også til å investere i inntektsbringende aktivitet og eiendom. De eldre brukte i tillegg penger på å hjelpe voksne barn, barnebarn og slektninger.
Wangui Kabera er 75 år gammel og pensjonist. Hun er en av de som faktisk har fått utbetalt penger. Programmet har kommet godt med for henne.
– Jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten denne støtten. Nå kan jeg spise nok mat og kjøpe medisiner, sier hun.
