Da verden stengte ned i vår, gikk det hardt utover fattige. Særlig folk som jobbet i uformell sektor ble rammet av koronarestriksjonene, og mistet inntektsgrunnlaget sitt. For å bøte på situasjonen innførte 195 land nye sosiale ordninger, der kontantoverføringer utgjorde en stor andel av de globale tiltakene.
1,2 milliarder mennesker verden over fikk penger rett i hånda mellom slutten av mars og midten av juni, ifølge Verdensbanken. Nå er en av de første studiene på effekten av overføringene klar.
Studien kommer omtrent samtidig med at Solberg-regjeringen i det nye statsbudsjettforslaget varsler en betydelig økt satsing på kontantoverføringer i norsk bistand, men primært gjennom multilaterale partnere.
– Vi ser at overføringene gjorde menneskene som mottok dem mindre sultne og mindre syke, både før og etter at koronakrisen brøt ut, sier Tavneet Suri som har vært med å utføre undersøkelsen på telefon fra Boston. Hun er økonom ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Mobilen som lommebok
Studien tar for seg to av de fattigste fylkene i Kenya, Bomet og Siaya, har nesten 6000 deltakere og ble startet i 2017. Før prosjektet ble satt i gang hadde 85 prosent av deltakerne opplevd sult det foregående året, 73 prosent arbeidet med jordbruk, 13 prosent hadde sin en egen bankkonto og 85 prosent hadde mobiltelefon. Det gjennomsnittlige forbruket deres var på 60 cent i amerikanske dollar.
Da programmet begynte fikk deltakerne utbetalt 75 cent daglig for å dekke grunnleggende behov, i en periode som skulle strekke seg over to år for en gruppe deltakere og 12 år for en annen gruppe deltakere.
De fikk pengene gjennom en egen bankkonto på mobilen.
– Mange av dem brukte inntekten til å starte egne, små bedrifter – som oftest innen salg. Det gjorde at de hadde flere bein å stå på økonomisk, for det var som regel i tillegg til jordbruk, sier Suri.
– Men det gjorde også at de var mer utsatt da koronakrisen traff, siden de hadde tatt en risiko ved å begynne for seg selv, sier hun.
Utslag i krisetid
De to kenyanske fylkene var ikke særlig hardt rammet av selve koronasykdommen da undersøkelsen ble utført i mai, Bomet og Siaya hadde bare 12 smittetilfeller. Husholdningene ble likefullt påvirket av koronarestriksjonene, som stengte de store byene og hindret varer i å komme ut og inn.
Dette sammenfalt også med sultsesongen, som er perioden etter regntiden og før innhøstingen. Nesten 70 prosent av kontrollgruppen, altså folk som ikke mottok penger, rapporterte at de opplevde sult i denne perioden.
Studien viser at det var mellom 5 og 11 prosentpoeng færre av de som mottok overføringene som opplevde sult enn de som ikke mottok noe.
Når det gjaldt sykdom, rapporterte 44 prosent i kontrollgruppen at de opplevde det, mens det var mellom 4 og 8 prosentpoeng færre blant mottakerne av kontantstøtte som ble syke.
– Vi vet ikke akkurat hvordan overføringene virker inn på helse, men vi ser at det er en sammenheng. Det kan være fordi folk holder seg sunnere om de har råd til å spise ordentlig, eller at de investerer i å beskytte seg mot sykdommer, men vi kan ikke være sikre, sier Suri.
Studien viser også at deltakerne som mottok overføringer rapporterte mindre om depresjon enn kontrollgruppen. Det vet forskeren heller ikke hva som er årsaken til.
– Det er nærliggende å tro at en som bekymrer seg mindre for om han eller hun kan fø ungene sine, har det bedre mentalt, sier forskeren. Vi ser også at effekten er større hos dem som får utbetalt penger i 12 år, enn hos dem som har fått i to år. Så det gir en indikasjon på at økonomisk trygghet virker inn på psyken, sier hun.
– Grunninntekt ikke nok
Funnene fra studien i Kenya er i tråd med konklusjonene i en av de få andre publiserte undersøkelsene som ser på effekten av kontantoverføringer under koronakrisen.
En studie fra Bolivia viser at husholdninger som mottok penger i hånda under den første nedstengingsmåneden, hadde 25 prosent større sjanse for å ha nok mat, og 50 prosent mindre sjanse for å gå sultne. På tross av studiene viser at kontantoverføringene hadde positiv påvirkning på deltakernes levekår under den tyngste tiden under koronakrisen, er ikke disse ordningene nok i seg selv, sier Suri.
– De er ikke laget for å hjelpe folk i såpass overveldende situasjoner som vi har sett dette året. Grunninntekten har gjort at noen har satset og eksponert seg for risiko ved å starte sin egen bedrift, som de får lite avkastning fra under en pandemi. Så vi trenger flere tiltak samtidig, sier hun.
Les mer:
Nå begynner satsingen på kontantstøtte i norsk bistand
Afrika: Flere land forsøker kontant-bistand under koronakrisa
Politikere og bistandsorganisasjoner vil gi mer "rett i handa"
