Det er det statlige organet Norec, med hovedkontor i Førde, som har hovedansvaret for norsk bistands utveksling av personell mellom Norge og utviklingsland. Men Norec vil ikke lenger støtte leger på korttidsopphold i utviklingsland, har de meddelt universitetssykehuset.
Det bekymrer leder av den globale helsesatsingen ved OUS, Kristin Hanche-Olsen, som mener at OUS-prosjektene har hatt enorm betydning for oppbyggingen av helsefaglig kompetanse i partnerlandene:
– Spesialistlegenes bidrag er jo selve ryggraden i vårt omfattende helsearbeid i Malawi, Etiopia og India, sier hun.
Prøveprosjekt
Det meste av lege-bistanden har vært organisert gjennom et såkalt voluntørprogram for ressurspersoner. Programmet har vært et prøveprosjekt som har pågått i tre år.
Som et ledd i programmet har overleger, på permisjon fra OUS, reist til sykehus i Malawi og India for å drive kursing. Oppholdene har vært korte, for eksempel to-ukersopphold. Mye av arbeidet har foregått på operasjonsstuer. Norske kirurger har drevet opplæring og rettledning, mens de samtidig har utført viktig arbeid med å redde liv og rette opp skader.
Men nå vil altså statsstøtten til leger på korttidsopphold avsluttes. Utsending av slike ressurspersoner vil ikke få finansiering, med mindre de tilpasses rammene som gjelder for Norecs vanlige programmer.
Vil gå utover pasientene
Det betyr krav om at deltakere oppholder seg flere måneder ved institusjoner i partnerlandene. Årsaken er at langvarige utvekslinger gir «dokumentert best læringseffekt», ifølge Norecs programsjef Marit Bakken.
Det er imidlertid et effekt-mål Kristin Hanche-Olsen mener kollidorer med andre og enda viktigere hensyn.
– En stans i utveksling av leger vil ha dramatiske konsekvenser for arbeidet vi gjør og for våre partneres muligheter til å styrke kompetansen i nasjonalt helsearbeid. I praksis vil det gå utover livsviktig arbeid med å redusere dødelighet og skader blant pasienter, sier Hanche-Olsen.
Lederen av global helse-satsingen ved OUS etterlyser en mer fleksibel tilnærming fra norsk bistandsforvaltning, der mottakerlandenes behov og resultater på bakken tillegges mer vekt enn byråkratiske regler.
– Vi hadde håpet at det i hvert fall hadde blitt gjort en evaluering først, før man avsluttet støtten til prøveprosjektet, sier hun.
Vil «strømlinjeforme» Norec
– Støtten til OUS sitt voluntørprogram, som var et prøveprosjekt, vil ikke bli videreført. For andre programmer har OUS absolutt ingen grunn til å frykte. Vi har åpnet opp for en tre-årig søknad på den tidligere Esther-ordningen, og at de samtidig bruker tida til å tilpasse seg de rammene vi har. Dette handler ikke om en spesifikk bestilling fra UD, men heller om å strømlinjeforme partnersamarbeidet slik at det er i tråd med våre ordninger, sier programsjef i Norec Marit Bakken.
– Det betyr mindre fleksibilitet og færre unntak?
– Det vil fortsatt være noen unntak. For eksempel kan det bli mulig med tre-månedersopphold, selv om hovedregelen er seks. Det vil også være mulig å søke om unntak for aldersgrensen for enkelte prosjekter hvor dette er et spesielt behov.
Bakken viser til at langsiktighet er et viktig kriterium for støtte til utvekslingsprogrammer, og at Norec-ordningenes hovedmålgrupper er unge yrkesaktive og frivillige.
– Høyere alder, mindre effekt
– For å få de resultater vi ønsker, så står alder og langsiktighet i utvekslingene sentralt. Det gjelder blant annet for ettereffektene som skal skje på begge sider, i form av kompetanseoverføring og engasjement. Hva gjelder OUS’ sitt sykehusarbeid så er det jo kjempeviktig arbeid, men det er jo veldig «på siden» av det Norec for øvrig prøver å oppnå med sine utvekslinger, sier hun.
Avdelingssjefen ved OUS er likevel ikke enige med Bakken i at Norec-regelverket vil bli praktisert "fleksibelt", slik retningslinjene nå er skissert fra etatens side. Hun mener også at det er nødvendig å tenke lenger enn bare for en tre-årsperiode.
– De må forstå at erfarent ressurspersonell er helt avgjørende for at disse viktige helseprosjektene skal ha bærekraft. Men om vi velger å sende ut én sykepleier som er over 35 år, mister vi også retten til støtte til ressurspersonell. Det er en konsekvens av de nye retningslinjene, sier Hanche-Olsen.
I de ordinære Norec-programmene er mennesker under 35 år en hovedmålgruppe. I første omgang vil sykehusene kunne søke om støtte for tre nye år til slike programmer, der sykepleiere hittil har utgjort hoveddelen av deltakerne.
Hanche-Olsen frykter imidlertid at det kan bli vanskelig å tilpasse seg kravene til disse programmene, og hva som vil skje etter 3-årsperioden.
Nye føringer
Det statlige utvekslingssenteret Norec i Førde viser til føringer fra Utenriksdepartementet, som vil påvirke OUS og andre sykehus sine utvekslingsprogrammer. Blant føringene er en ny instruks fra UD og ny budsjettstruktur, samt at Norge ikke lenger er medlem av Esther, en global allianse av partnerskap innen helse.
Som følge av at Norges medlemskap er avsluttet bortfaller ulike unntaksregler, blant annet bruk av ressurspersoner.
OUS har foreløpig fått mulighet til å søke på en overgangsordning for de neste tre årene for de øvrige sykehusprosjektene. Denne er begrenset til to land; India og Malawi.
– Vi har også et utvekslingsprosjekt i Etiopia. Siden vi har ekspandert utdanning av kreftleger og kreftsykepleiere med midler vi har fått fra organisasjonen Aktiv mot kreft, hadde vi tenkt å søke NOREC om støtte. Dette blir umulig om de innskrenker støtten slik de har gitt uttrykk for, sier Hanche-Olsen.
To programlinjer
OUS og deres leger og sykepleiere må tilpasse seg rammene som gjelder for de to ordinære programlinjene i Norec, lyder beskjeden fra utvekslingssenteret i Førde.
Blant reglene er:
* Aldersgrensen for Norec-utveksling er som hovedregel 35 år.
* Tidsperiodens lengde ved utvekslingsopphold må være på minst tre, helst 6 måneder eller mer.
* Maksimumssatser for tilskudd til lønn og husleie. For voluntør-programmet er lommepenger og boligstøtte maksimalt 5000 kr per måned. For profesjonell-programmet er dette maksimalt 22 000 kr.
Vil opprettholde 35-årsregel
– Disse reglene er ikke nye. Det er de samme reglene som har vært gjeldende for de vanlige programmene hele tiden. OUS’ sitt tidligere prøveprosjekt for legene var i seg selv et unntak, det var egentlig tenkt for frivillige, ikke fast ansatte overleger på korttidsoppdrag, sier programsjef i Norec Marit Bakken.
Hun presiserer at alderskravet på 35 år har vært gjenstand for diskusjon mellom Norec og UD, men at man har konkludert med at det skal opprettholdes.
– Dette har sammenheng med den opprinnelige ideen bak Fredskorpset, og senere Norec. Dette skulle være noe annet enn ekspertbistand, sier Bakken.
– Mangler kompetansen som trengs
– Aldersgrensekravet egner seg sikkert for ungdom på kulturutveksling, men er i praksis uegnet for utveksling av høyt utdannet og spesialisert fagpersonell fra sykehus. For eksempel er det nærmest umulig å finne norske nevrokirurger som er under 35 år, som har erfaring og som føler de har nok kompetanse til å lære opp nevrokirurger i et annet land, sier Hanche-Olsen.
Hun påpeker at også seks-månederskravet er et effektivt hinder for å sende ut spesialistleger, mens de økonomiske rammene vil gjøre at kun ungdom uten familie og egen bolig kommer til å søke på deltakelse i prosjektene.
– Det er mulig at dette er bra ordninger for ungdommene selv, men de mangler jo den kompetansen mottakerlandene har mest bruk for, sier Hanche-Olsen.
OUS har også fått beskjed fra Norec om at for nye prosjekter vil maks-satser for lønn og husleie bli redusert, mens støtte til utstyr forsvinner.
Helsepersonellkrise
Avdelingslederen ved Oslo universitetssykehus viser til at mange fattige utviklingsland står midt oppe i en helsepersonellkrise, samtidig som de mangler både fagfolk og penger til å løse problemet. Behovet for høyt utdannede og erfarne spesialistleger er stort.
– Penger og utstyr er vel og bra. Men skal man bygge et bærekraftig helsevesen i fattige land kommer man ikke utenom å lære opp personell, sier Hanche-Olsen.
I 2018 ble det gjort en internevaluering av Norec utført av konsulentfirmaet KPMG. Den konkluderte med behov for mer fleksible ordninger og individuell tilrettelegging. Blant annet mente konsulentene at aldersgrensen på 35 år burde fjernes.
Les mer: For barn født med vannhode var Patrick Kamalo det eneste håp
Tekniske ingeniører er også blitt utvekslet mellom Malawi og Norge, blant annet for å gi opplæring i utstyr levert av OUS. Her er det Tushapo Msukwa og Amund Gulstuen Nordhagen som samarbeider. Foto: Erik Ringerike, OUS
