Mercy Corps er en nødhjelpsorganisasjon med over 4000 ansatte og hovedkontorer i USA og Skottland. I november 2018 kom fire kongolesiske forretningsmenn til hjelpeorganisasjonens lokale kontor i byen Goma, øst i Den demokratiske republikken Kongo.
Mennene hadde med seg om lag 20 000 dollar i kontanter og spurte etter «Cynthia», som de trodde jobbet for Mercy Corps. Men det jobbet ingen der med det navnet. I stedet ble de fire forretningsmennene utspurt hvorfor de oppsøkte kontoret med masse kontanter.
Dette var starten på opprullingen av en omfattende svindel som blant annet involverte 19 ansatte i Mercy Corps, lokale forretningsmenn og lokale ledere.
Systematisk svindel
Nettstedet The New Humanitarian (TNH) har nylig publisert flere artikler om korrupsjon og svindel med humanitær bistand i DR Kongo. Det fattige afrikanske landet har vært herjet av borgerkrig og uroligheter i tiår og det internasjonale samfunnet har gitt milliarder av kroner i bistand og nødhjelp.
Kyniske aktører har utnyttet systemet og stukket av med store summer som skulle vært brukt på mennesker i nød, ifølge TNH. Avsløringene er basert på interne dokumenter fra hjelpeorganisasjonene og en rekke intervjuer med ansatte i organisasjonene.
Etter at Mercy Corps skjønte at de var blitt utsatt for svindel igangsatte organisasjonen en egen etterforskning. Den tok nesten ett år å gjennomføre.
Etterforskerne fant blant annet at:
- I løpet av noen måneder i 2018 hadde rundt 6 millioner kroner blitt stjålet fra organisasjonen
- I løpet av to år kan 50-60 millioner kroner ha blitt svindlet fra flere organisasjoner
- Såkalte Rapid Response Movement Programmes (RRMP) i regi av FN hadde vært mest utsatt for svindel og korrupsjon
- Lokale forretningsmenn oppga at minst ni andre hjelpeorganisasjoner i tillegg til Mercy Corps hadde blitt svindlet
«Fort og gæli»
Mercy Corps sine etterforskere pekte særlig på at de såkalte Rapid Respons-programmene var utsatt for svindel. Dette er programmer, koordinert av FN-organisasjonene Unicef og Ocha, hvor hjelpeorganisasjoner får finansiering til nødhjelp før krisene inntreffer. De skal kunne reagere raskt. Derfor har de fulle nødhjelpslagre og finansieringen klar når krisene oppstår.
Denne måten å organisere nødhjelpsarbeidet har vært mye brukt i DR Kongo i over 15 år. RRMP ble avsluttet i 2019.
Etterforskerne fant at et stort nettverk av forretningsmenn, lokale ledere og korrupte hjelpearbeidere utnyttet og svindlet dette systemet, og trolig hadde de gjort det i lang tid. Korrupsjonen og svindelen kunne blomstre blant annet fordi FN var opptatt av at ting skulle skje fort. Av samme grunn var kontrollen med hvem som fikk nødhjelpen redusert.
Løy om behov
Svindelen skjedde for eksempel på denne måten: Lokale ledere slo alarm om at et stort antall mennesker trengte hjelp i deres områder på grunn av lokale kamphandlinger. Noen ganger overdrev de behovet, andre ganger var behovet helt fiktivt. Hjelpeorganisasjonene dro ut for å sjekke og hadde samtaler med de lokale lederne og fokusgrupper. Hele denne prosessen foregikk raskt og ble manipulert av lokale ledere.
Korrupte hjelpearbeidere var også involvert. Lokale forretningsmenn betalte for en stor mengde lokale ID-kort til ulike personer som så ble registrert av korrupte hjelpearbeidere i hjelpeorganisasjoners databaser. Med slike fiktive ID-kort kunne disse personene eller folk i deres nettverk selv motta kontant-hjelp. Men denne hjelpen, i snitt 120 dollar per hode, gikk i lomma til lokale forretningsmenn, de lokale ledere og de korrupte hjelpearbeidere.
Mercy Corps sine etterforskere fant også at manglende kommunikasjon mellom hjelpeorganisasjonene gjorde at hjelpearbeidere som hadde fått sparken for korrupsjon i en jobb allikevel fikk jobb i en annen organisasjon.
Større undersøkelse fant det samme
Den omfattende svindelen som Mercy Corps hadde blitt utsatt for samt alt det etterforskerne fant, vakte oppsikt blant givere og organisasjoner som jobber i Kongo. Flere organisasjoner gikk sammen om en større undersøkelse som ble gjennomført av konsulentselskapet Adam Smith International og finansiert av britiske myndigheter.
I løpet av våren 2020 ble over 400 personer som jobbet med nødhjelp og bistand i DR Kongo intervjuet.
The New Humanitarian har fått tak i et utkast til rapporten og den bekrefter langt på vei det samme som Mercy Corps-etterforskerne fant ut.
Blant annet dette:
- Ansatte i internasjonale hjelpeorganisasjoner – særlig i FN – krevde bestikkelser for å tildele kontrakter til lokale organisasjoner.
- Selskaper som leverer varer og tjenester forventes å betale opp til 30 prosent av kontraktens verdi i bestikkelser til ansatte i hjelpeorganisasjoner.
- Ansatte i hjelpeorganisasjonene som fikk i oppgave i evaluere prosjekter ble bestukket for å unngå at korrupsjon ble avslørt.
- Det ble utført «et svimlende antall» korrupte handlinger, blant annet knyttet til rekruttering, innkjøp og levering av nødhjelp. FN-organisasjoner var særlig berørt.
- Hjelpeorganisasjoners anti-korrupsjonstiltak er ofte mangelfulle og retningslinjene blir ofte ikke fulgt. Hjelpeorganisasjonene er ofte motvillige til å dele informasjon om korrupsjon og korrupte ansatte seg imellom.
- Få tilfeller av seksuell trakassering og overgrep som involverer ansatte i hjelpeorganisasjoner blir rapportert. Kvinner blir tilbudt jobb i hjelpeorganisasjoner i bytte mot sex.
- Den utbredte korrupsjonen har ført til et sammenbrudd i tilliten mellom hjelpeorganisasjoner, myndigheter og lokalsamfunn i DR Kongo.
Rammer de sårbare
I dokumentet fra Adam Smith International påpekes også mye av dette samme som Mercy Corps fant: Programmene som skulle hjelpe lokalsamfunn til å rapportere inn behovet for nødhjelp etter konflikt og naturkatastrofer var særlig utsatt for korrupsjon. Lokale ledere, myndigheter, militsledere kunne forfalske eller overdrive antall mennesker som hadde måttte flykte og som trengte hjelp. Og dette ble ofte gjort i samarbeid med ansatte i hjelpeorganisasjonene.
«Dette kan føre til at hjelp blir sendt til områder hvor det ikke er behov eller hvor det er små behov. Som en konsekvens får sårbare grupper for lite hjelp eller blir ekskludert fra hjelp», heter det i dokumentet.
Den kjente kenyanske anti-korrupsjonseksperten John_Githongo sier til TNH at det mest opprørende med funnene i rapporten fra Adam Smith International er utnyttelsen av de aller mest sårbare. Han gir DFID, det britiske motstykket til Norad, skryt for motet de viste ved å igangsette og betale for arbeidet med rapporten, men legger til:
– Det som virkelig vil kreve mot er selvfølgelig å gjøre noe med dette.
