Bare bildetekster
Oljespill og politisk spill i Nigerdeltaet og mer
‘It’s heart-breaking to see the blood in the streets,’ says Daw Maw Maw in an interview with Bistandsaktuelt. The ambassador believes it was wrong of the commander-in-chief Min Aung Hlaing to seize power, and says Aung San Suu Kyi must be released. However, the experienced diplomat will not echo the UN ambassador for Myanmar’s support for the Civil Disobedience Movement (CDM).
Denne dagen slo den øverste ankedomstolen i Haag fast at det gigantiske oljeselskapet Royal Dutch Shell har et ansvar for oljesøl og dårlig vedlikehold av anlegg i det store og sårbare Nigerdeltaet, som har rundt 30 millioner innbyggere. I tillegg til å rydde opp etter seg, ble Shell dømt til å betale et erstatningsbeløp som ennå ikke er fastsatt, men som skal gå til dem som har fått sitt miljø og sitt livsgrunnlag ødelagt.
De har hele tida hatt solid støtte fra en nederlandsk miljøorganisasjon, som er en del av det internasjonale nettverket Friends of the Earth, der Naturvernforbundet er norsk medlem.
Søksmål fra bønder og fiskere
Utgangspunktet for dommen er et søksmål fra fire bønder og fiskere helt tilbake i 2008, basert på oljelekkasjer og skader i Goi- og Orumadistriktene fem år tidligere. To av dem har mistet livet underveis, men familiemedlemmer har overtatt søksmålet.
Det vanlige i slike saker er at de som sitter i øverst på toppen av Shell-pyramiden, med hovedkontorer både i London og Amsterdam, avviser det juridiske grunnlaget for et søksmål og isteden henviser til sitt datterselskap i Nigeria som den rette instansen. Dette kan de gjøre i trygg forvissning om at det er beskyttet gjennom delt eierskap med den nigerianske staten. Det er derfor oppsiktsvekkende at dommen fastslår at også hovedselskapet er forpliktet til det som kalles «duty of care», og at det ikke hjelper med smarte eierkonstruksjoner og ansvarspulverisering.
Dødelig delta
Den viktige dommen må ses i sammenheng med den kampen som innbyggerne i Nigerdeltaet har ført mot Shell og andre oljeselskaper gjennom mange tiår. Selv om området favner over en rekke ulike etniske grupper, er det representanter for ogoni-folket, som utgjør nærmere én million mennesker, som har stått fremst i denne striden. Mens staten, utenlandske eiere og korrupte politikere har ranet til seg enorme rikdommer, er det innbyggerne i deltaet som må betale regninga i form av forgiftet grunnvann, jord som ikke lenger kan dyrkes og dammer, elver eller kystnært hav hvor fisken enten er helt borte eller er helt uspiselig. Også mangroveskogen spiller en sentral nøkkelrolle i økosystemet, men er for lengst ødelagt. Det som er kalt et «oljeeventyr», har for mange isteden blitt et mareritt.
Gjennomsnittlig levealder i deltaet er ti år lavere enn i Nigeria som helhet, mens spedbarnsdødeligheten trolig er dobbel så høy. Selv om mesteparten av produksjonen av olje og gass nå er flyttet til felter utenfor kysten, er mange av skadene uopprettelige. Fortsatt utsettes folk for kreft og luftveissjukdommer, og av en FN-rapport går det fram at vannet flere steder inneholder giftverdier som ert flere hundre ganger høyere enn det som Verdens helseorganisasjon (WHO) har som grense. Det er anslått at mer enn 85 prosent av innbyggerne i Nigerdeltaet lever i det som Verdensbanken regner som ekstrem fattigdom, og en studie fra bistands- og