Norske klesbutikker selger stadig mer klær fra Bangladesh, Kambodsja og Myanmar. Det utgjør en stor del av varene vi kjøper fra verdens fattigste land, også kjent som MUL-land (minst utviklede land). Andre varer som importeres, er kaffe, blomster og råvarer som mineraler og olje.
Å importere mer fra MUL og andre utviklingsland har lenge vært et ønske fra norske politikere. I Granavolden-erklæringen fra i fjor forpliktet regjeringen seg til å øke handelen med fattige land.
MUL-landene har samlet mer enn én milliard innbyggere. De fleste av dem ligger i Afrika sør for Sahara og i Asia. Import fra disse landene til Norge økte fra 4,1 milliarder kroner i 2018 til 4,9 milliarder kroner i 2019, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Import av skip, oljeplattformer og råolje er her holdt utenfor.
På tross av økningen, utgjorde imidlertid import fra MUL-land mindre enn én prosent av Norges samlede import fra utlandet i fjor. Det er dessuten et fåtall MUL-land som står for brorparten av veksten.
H&M har 269 leverandører
Klesprodusenten Bangladesh utgjør alene halvparten av eksportverdien fra MUL-land til Norge. Bangladesh har fra 1990-tallet økt sin produksjon og eksport av klær betydelig. Tall fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) viser at verdien av Bangladesh' eksport av klær økte fra vel 600 millioner dollar i 1990 til nesten 33 milliarder dollar i 2018.
For importen til Norge er kleskjeder som Hennes & Mauritz (H&M) en viktig drivkraft.
– Vi har i dag 269 leverandører i Bangladesh. Vi har vært i landet i mange år, har et godt og langsiktig samarbeid med leverandørene våre, og kommer til å fortsette å være her i fremtiden. Produksjon og eksport av klær er en av de viktigste bidragsyterne til vekst og utvikling i landet, skriver Anna Margrét Gunnarsdóttir i kommunikasjonsavdelingen i H&M Norge i en epost til Bistandsaktuelt.
Hun peker på at det er mange utfordringer med å produsere klær i et land som Bangladesh, og understreker at det er viktig for H&M å ta ansvar for både mennesker og miljø.
Totalt har H&M produksjon i 38 land. Etiopia er et av de nye MUL-landene der klesgiganten har etablert seg, men her er klesindustrien fortsatt i en tidlig fase, og eksporten til Norge er ikke stor.
Gir mange arbeidsplasser
Klesimporten fra Bangladesh til Norge er tredoblet på ti år, til 2,2 milliarder kroner i 2019. Andre MUL-land kommer etter. Kambodsja eksporterte klær og sko til Norge for en halv milliard kroner i fjor, og Myanmar for 340 millioner.
– Det er lett å undervurdere disse tallene. De blir små sammenlignet med importen fra industriland. Men fire milliarder kroner er likevel en betydelig mengde varer, som har gitt et betydelig antall arbeidsplasser. Akkurat hvor mange er vanskelig å beregne, men det kan dreie seg om økte inntekter for flere titusen familier, sier professor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.
Han understreker samtidig at bare en liten andel av det vi betaler for et klesplagg i butikken i Norge ender opp som lønn i opprinnelseslandet.
– Går det an å gjøre noe med fattigdomsproblemet i verden ved å kjøpe flere klær? Det er mer tvilsomt. Kjøper du en skjorte i Norge for 350 kroner, så er det antagelig bare 15 kroner som går direkte til en arbeider i Bangladesh, sier samfunnsøkonomen.
Handel kan ha både sammensatte virkninger, og ikke minst omfordelinger innad i det enkelte land. På noen områder, som eksport av mat, kan økt eksport bety økte matvarepriser i opprinnelseslandet. Dette er positivt for de som eier jord og kan dyrke sin egen mat og selge overskuddet, påpeker Mehlum. Det er dårlige nyheter for de som er avhengig av å kjøpe mat.
Tjenester kan bli viktige
I tillegg til eksport av varer, er eksport av tjenester av økende betydning globalt. Noen utviklingsland satser bevisst på utvikle økonomien gjennom å satse på eksport av tjenester.
– Verden over er mer enn to av tre jobber i tjenestesektoren. Tjenester utgjør om lag en firedel av verdenshandelen, og vokser raskere enn varehandelen. Teknologisk utvikling, som digitalisering, gjør det lettere å handle mer globalt med tjenester, sier Hildegunn Kyvik Nordås, seniorforsker ved NUPI og professor ved Örebro universitet i Sverige.
Nordås mener dette åpner opp et potensial for mange utviklingsland, og viser til India og Filippinene som land som har fått det til. Noe av eksporten er teknologisk avansert. Hun viser til at Nigeria har omfattende eksport av kulturprodukter, for eksempel animasjon som inngår i dataspill.
Reiseliv, finans, IT, transport, helse og utdanning er eksempler på bransjer innenfor tjenestesektoren som kan gi utviklingsland økte eksportinntekter.
