26 år har gått siden over 800.000 mennesker, de fleste av dem fra tutsi-minoriteten, ble drept i et folkemord begått av landets hutumajoritet.
De hutu-dominerte regjeringsstyrkene og den fryktede interhamwe-militsen drepte for fote, ofte godt hjulpet av sivile hutuer som gikk løs på tutsi-naboer.
Først etter tre og en halv måned var blodbadet over, da den tutsiledede RPF-geriljaen rykket inn fra nabolandet Uganda og jaget drapsmennene over grensa til Kongo.
RPF ble ledet av Paul Kagame, som fortsatt er president i Rwanda.
Årsdag
Rykter om den store massegraven utenfor Kigalia har versert lenge, og flere som deltok i folkemordet har bidratt med ny informasjon etter at de ble løslatt fra fengsel.
Det samme har lokale innbyggere i området, som av frykt har holdt på hemmeligheten helt til inntil nylig.
Tirsdag er det 26 år siden folkemordet i Rwanda begynte, men som følge av koronapandemien vil markeringen utelukkende skje på TV og i sosiale medier.
Koronafrykt
Rwanda er i likhet med mange andre land stengt delvis ned for å hindre spredning av koronaviruset, som hittil er påvist hos drøyt 100 mennesker i landet. Få er imidlertid testet og mørketallene fryktes å være store.
Myndighetene har også innført portforbud og forbud mot forsamlinger, samt flere andre tiltak.
– Utfordringen vi nå står overfor, er at dammen inneholder vann, men vi forsøker å tømme den, forteller Naphtal Ahishakiye i Ibuka, en organisasjon for dem som overlevde folkemordet.
Dammen ble i sin tid bygd for å skaffe vann til rismarker i nærheten, flere år før folkemordet fant sted.
Åpent sår
Det er langt fra første gang at massegraver blir funnet i Rwanda, der folkemordet fortsatt er et åpent sår for mange.
Enkelte spør hvordan man kan snakke om forsoning når de ansvarlige for folkemordet fortsatt skjuler hvor ofrene ble skjult.
Faren for spredning av koronaviruset gjør det også svært vanskelig å åpne massegraver, medgir Ahishakiye.
– Men vi gjør vårt beste slik at vi kan gi de døde en verdig begravelse, sier han.