Da verden 25. april i år markerte Verdens malariadag ble det samtidig feiret at 275 000 barn hadde fått den nye vaksinen.
Malaria er en sykdom som i mange år har rammet fattige land hardt. Over 200 millioner mennesker blir smittet årlig og om lag 400 000 dør. Over 90 prosent av malaria-tilfellene og -dødsfallene er i Afrika. Det er små barn som oftest må bøte med livet.
Titusener av afrikanske helsearbeidere er hver dag involvert i kampen mot sykdommen, på sykehus, helsestasjoner og ute i landsbyene. Den erfarne kenyanske sykepleieren Janet Mula er blant de som arbeider for å forebygge og behandle. Hun husker også hvor utbredt sykdommen var for få tiår tilbake.
Vaksinasjon ved distriktssykehuset i Kakamega. Her tilbys malaria-vaksinen til alle barn under to år, og de som er med i pilotprosjektet får til sammen fire doser, når de er 6, 7, 9 og 24 måneder gamle.
– Malaria tok mange av barnas liv, minnes sykepleieren. Hun vokste opp i Vest-Kenya på 1970 og -80-tallet. Det var ikke vanlig med myggnett på den tida og på bygda visste man ikke den gang at mygg var bærere av sykdommen.
Sykepleieren forteller om komplikasjonene som rammer pasientene, særlig for de yngste barna, når de har fått malaria. – Anemi, organsvikt, gulsott og problemer med leveren. Parasittene bryter blodcellene ned veldig fort, når de er i kroppen, sier hun.
Første gang Mula hørte at en potensiell malariavaksine var på vei, var for over et tiår siden.
– Vi lengtet etter at den skulle komme, sier Mula som nå kan konstatere at det nasjonale arbeidet mot malaria har kommet enda et steg videre. Kenya var ett av tre land som ble plukket ut til å være med på utprøvingen. Ghana og Malawi er de to andre. Utprøvingen har nå foregått i cirka ett år.
Rammer de minste
– Vaksinen er særlig tiltenkt små afrikanske barn. Det er de som lider mest på grunn av malaria, sier Eliane Furrer, som arbeider med malaria-vaksinen for Verdens helseorganisasjon (WHO).
Og kenyanske helsemyndigheter ønsker vaksinen velkommen. Enkelte steder i Vest-Kenya er forekomsten av malaria svært høy.
Aleksina Kasiti (16) sover under et myggnett hun deler med bestemoren. Husstanden har ti familiemdlemer, men kun ett myggnett.
Men den nye malaria-vaksinen gir ingen garanti mot å utvikle sykdommen. Den greier bare å redusere antall malaria-tilfeller med 40 prosent blant de som får den og reduserer bare om lag 30 prosent av de alvorlige tilfellene. (1)
Det finnes mange andre tiltak mot malaria som også har god effekt, og noen eksperter er bekymret for at den nye vaksinen ikke er verdt utgiftene.
Dyrere enn myggnett
En studie anslår at vaksinen vil koste 87 amerikanske dollar (omlag 800 kroner) per helsetapsjusterte leveår (Disability Adjusted Lifeyear). Det vil si for hvert friskt år man går glipp av som følge av uførhet, dårlig helse eller tidlig død.
Til sammenlikning vil utdeling av flere myggnett koste gjennomsnittlig 27 amerikanske dollar, anslår forskerne. Det vil si at man har nesten tre ganger så mye å rutte med, hvis man bruker pengene på myggnett framfor vaksiner.
Og da har man ikke tatt i betraktning de milliardene dollar forskere og farmasiselskaper de siste 35 årene har brukt på å utvikle den nye malaria-vaksinen. (RTS,S-vaksinen). Bill og Melinda Gates Foundation er blant de helseaktørene som har brukt hundrevis av millioner dollar på å utvikle vaksinen som nå testes ut.
De har blant annet samarbeidet med legemiddelgiganten GSK. Det er ikke kjent hvor stort beløp dette selskapet har investert i forskningen, men det er svært store summer.
Barnelek i Kakamega County, Kenya. Barn har høyere risiko for å rammes av malaria, fordi de har mindre immunitet.
– Heller ACT-medisin
Det foregår nå en kontinuerlig debatt blant malariaeksperter verden over om effekten av ulike virkemidler. I Kenya mener flere helseeksperter at pengene ville blitt mer effektivt brukt på myggnett og medisinsk behandling av syke med Artemisinin Combination Therapies (ACTs). Medisinen ACT er billig og blir allerede brukt i behandlingen av malaria.
– Det brukes nå 3 milliarder dollar på malaria hvert år, ifølge WHO. Og likevel, med så mye penger, klarer vi ikke å kvitte oss med problemet. Vi må kunne reflektere litt rundt hvorfor det er slik, sier Song Jianping, vise direktør ved Institute of Tropical Medicine ved Guangzhou-universitetet i Kina.
Han mener disse pengene heller burde vært brukt på ACT.
Andre er mer optimistiske og tror at den nye vaksinen, tross sine mangler, kan være et første steg mot å utrydde malaria.
Forskningsassistent Silas Agumba (35) og et team ved ved Kenya Medical Research Institute har et forskningsprosjekt der de sjekker om mygg har motstandsdyktight mot ulike insektsmidler.
Hver morgen på Malava Sub-County Hospital, ligger små babyer og venter på vaksinering. Imens lærer deres mødre – bare én far er til stede – hvordan de skal forhindre malaria hjemme.
– Hvor mange bruker myggnett? Bare halvparten av kvinnene rekker hånden i været. Når gravide kvinner kommer til sykehuset for helsesjekk, får de med seg et gratis myggmiddelbehandlet nett som de kan ha over barnets seng.
Men myggnett reduserer barnedødeligheten med «bare» 23 prosent, ifølge beregninger WHO har gjort.
WHO-rådgiver Eliane Furrer mener myggnett må kombineres med andre metoder. Hun sier daglig bruk av myggnett kan være vanskelig å få til. Særlig der det er varmt, orker ikke alle å tilbringe kveldene under et myggnett. – Fordelene ved vaksine er at når barnet først er vaksinert har det beskyttelsen med seg hele tiden, sier hun.
Men å vaksinere alle barn i det folkerike vestlige Kenya blir ingen lett oppgave. I Malava har om lag 27 prosent av innbyggerne malaria-parasitten i blodet til enhver tid.
Åtte år gamle Trizah Makungu sitter på sengen hun deler med foreldrene sine, beskyttet av et myggnett. Nettene, som koster rundt fem dollar på det lokale markedet, har bidratt til å redde millioner av liv.
Stoppet opp
Verden har gjort store framskritt i arbeidet for å redusere og utrydde malaria. 22 land ble erklært malaria-frie mellom 1955 og 1987 og fem til greide å bli kvitt sykdommen mellom 2007 og 2014, ifølge WHO. Men etter det har det stoppet opp.
WHO mente at 21 land til skulle bli malariafrie innen 2020 – seks av dem i Afrika. Men nye tall viser at rundt halvparten av disse landene «ikke var i rute». Alle disse var afrikanske land.
Insektmiddelbehandlede myggnett er en del av inngrepene for å redusere malariainfeksjoner. Men fortsatt mangler mange familier nok nett for alle familiemedlemmer.
– Verdien av vaksinasjon er større enn antallet man får vaksinert mot malaria. Du bringer folk i kontakt med helsesystemet, sier WHO-ekspert og epidemiolog Kate O’Brien.
Men denne «spill-over»-effekten er omdiskutert. Ingen av kvinnene, som ble intervjuet i forbindelse med denne artikkelen, tok mer kontakt med helsevesenet på grunn av malaria-vaksinen. Og noen fikk til og med galt inntrykk av vaksinen. – Vaksinen forhindrer alle tilfeller – så hun ikke vil få malaria, sa en mor om sin lille datter, mens ekspertene som står bak vaksinen selv mener at vaksinen bare forhindrer opp til 40 prosent av tilfellene.
Verdens mest suksessrike tiltak
O’Brien viser til at vaksiner generelt har vært historiens mest suksessfulle helse-intervensjonsprogram. – Alle land i verden har nå vaksineringsprogram for alle barn i landet.
For bare noen tiår siden døde nær 10 millioner barn av årsaker som kunne vært unngått, hvorav 95 prosent i utviklingsland, sier direktør Anuradha Gupta i vaksinealliansen GAVI.
I dag har dette tallet gått ned til 1,5 millioner. Men jobben er ikke gjort. Det er fremdeles 10 millioner barn – ofte fra marginaliserte grupper – som ikke får vaksiner i det hele tatt.
Malaria er en infeksjonssykdom som overføres ved myggbitt, og er utbredt over store deler av den tropiske verden, men Afrika står for de fleste tilfellene. I 2016 var det på verdensbasis 216 millioner som fikk sykdommen. Ubehandlet kan den som er smittet utvikle komplikasjoner og dø, men siden år 2000 har antall nye malariatilfeller blitt redusert med nesten 50 prosent grunnet økt bruk av impregnerte myggnett og mer effektive medikamenter.
- Ordforklaring: Helsetapsjustert leveår (også kalt «uførejustert leveår») er et mål på den totale sykdomsbyrden, uttrykt som antall tapte år på grunn av dårlig helse, uførhet eller tidlig død. Den ble utviklet på 1990-tallet som en måte å sammenligne den generelle helse og forventede levealder i forskjellige land. Kilde: Wikipedia
This reporting was supported by a Global Health Reporting Grant from the European Journalism Centre.
