Det nye korona-viruset, som nå skaper frykt verden over, ble først påvist hos mennesker i Kina i desember. Per 13. februar er det rapportert over 60 000 tilfeller av sykdommen og 1369 dødsfall.
For oppdaterte tall - se her: Korona-virus - globale tall
På et kontor i Oslo følges Verdens helseorganisasjons nyhetsoppdateringer om epidemien med argusøyne. Frykten er blant annet at viruset skal spre seg til fattige utviklingsland.
– Vi vet at det er lavinntekts-landene som rammes hardest ved epidemier. Der er helsevesenet dårligere, kostholdet dårligere og mange lever i fattigdom. Dessuten har mange i disse landene andre underliggende sykdommer, sier Frederik Kristensen til Bistandsaktuelt.
Han er vise-administrerende direktør i den høyprofilerte norskstøttede satsingen på vaksinekoalisjonen CEPI, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations, som ble etablert for tre år siden.
Den norske finansieringen av initiativet er betydelig. Inntil 1 mrd. kroner skal gis i direkte støtte til CEPI i årene 2017–2021, og inntil 600 mill. kroner i årene 2021–2025, framgår det av statsbudsjettet for 2020.
Les mer: Norge og Folkehelseinstituttet er vertskap for CEPI
Solberg og Gates tok initiativ
– Vi prøver å akselerere utviklingen av en eller flere vaksiner, slik at det forhåpentligvis kan være klart til en massevaksinasjon, dersom det blir nødvendig, sier Kristensen.
Han og kollegene baserer seg på ulike scenarioer Verdens helseorganisasjon, WHO, og andre eksperter ser for seg for utviklingen i epidemien.
CEPI er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner for å koordinere og finansiere utviklingen vaksiner mot smittsomme sykdommer som kan bli epidemier. Organisasjonen ble lansert med bravur under World Economic Forum i Davos i 2017.
Statsminister Erna Solberg og milliardæren Bill Gates var sentrale initiativtakere og sto på scenen og applauderte. Norge tok lederskap i dette arbeidet og fikk med seg Japan og Tyskland og mobiliserte etter hvert en rekke andre land og organisasjoner. Med denne alliansen i ryggen skulle verden, med forskning i verdensklasse, prøve å slå tilbake verdens epidemier.
Store summer
CEPI har forpliktet seg til å investere opp til 456 millioner dollar i utvikling av vaksiner og vaksineplattformer. I tillegg har vaksinekoalisjonen nå investert i overkant av 19 millioner dollar (drøyt 175 millioner kroner) i utvikling av vaksiner mot det nye koronaviruset.
Den øvrige innsatsen rettes særlig mot virussykdommer som ebola, lassa, mers, nipah, Rift Valley-feber og chikungunya. Men mye av CEPIs arbeid går ut på å fremme utviklingen av nye vaksiner for ukjente sykdommer, slik som det nye korona-viruset, som denne uken ble døpt covid-19 av WHO. Hovedkontoret ligger i Oslo.
– Vår rolle er å være en del av et globalt puslespill. For å svare på denne globale trusselen ønsker vi så fort som mulig å lage en vaksine i tilfelle dette blir en vedvarende og global pandemi. Vår rolle er ikke å være sykdoms-spesialister, men vi må forholde oss til at dette ser ut til å ha stort smittepotensial, sier Kristensen.
Vil sikre fattige vaksinen
– Er det slik at CEPI trår inn der det haster mest og at land med mindre kjøpekraft blir prioritert?
– Vår hovedhensikt er å sikre at de som trenger det får tilgang til vaksine uavhengig av hvor de bor og deres betalingsevne. Vaksinene skal være tilgjengelig innenfor den betalingsevnen de enkelte landene har, sier Kristensen. Han legger til at de bygger inn i kontrakten med de enkelte utviklere at befolkningen skal kunne få tilgang til vaksinene.
På spørsmål om hvor vaksinene skal produseres svarer han at CEPI prøver å tenke praktisk på hvor dette skal gjøres.
Han sier at vaksinene først må prøves ut i kliniske studier.
– Vi håper å få ferdig en vaksine til første uttesting for mennesker i løpet av 16 uker.
Kliniske studier
Kliniske studier betyr at vaksinen testes ut i tre faser. I fase én testes den på en liten gruppe friske mennesker slik at man ser hvordan vaksinen virker og hvordan den brytes ned i kroppen. Fase to utføres på en større gruppe for å undersøke hvor effektiv den er. Man prøver også å kartlegge bivirkninger.
Fase tre er mer omfattende, og ved avslutningen utformes det en rapport om resultatene fra undersøkelsene. Rapporten danner grunnlag for en søknad om registrering og markedsføring av legemidlet.
Kristensen sier at man ikke får til fase tre – utprøving i stor skala – før mot slutten av året.
– Vi håper derfor å ha en vaksine klar i beste fall i løpet av ett år.
– Kinesiske helsemyndigheter la ut gen-sekvensen på dette viruset veldig tidlig. Gen-sekvensen er kartet over virusets DNA. De er svært opptatt av å få stoppet viruset. 9. januar ble det lagt ut for alle verdens forskere.
– Det gjorde det lettere å starte utviklingen av en vaksine.
Kineserne har inngått et vaksinesamarbeid med Russland.
– Det er bare bra at Russland er med på den internasjonale dugnaden. Alle som har noe å bidra med er hjertelig velkomne. Det er viktig å få stoppet et utbrudd som allerede har fått store konsekvenser.
Kristensen viser til sars-utbruddet, som ifølge WHO oppsto i sør-Kina i november 2002, og som rammet hardt i flere land. Det er anslått at det kostet verden 53 milliarder dollar.
Afrika i faresonen
– Vi er veldig bekymret for at dette kan få alvorlige konsekvenser for Afrika. Mange kinesere arbeider i Afrika. Vi har en dialog med det afrikanske smittevernsenteret, African CDC, som fortløpende ser på hva de kan gjøre. Det er lett å se for seg skremmende scenarioer om dette sprer seg. Det er fortsatt mye vi ikke vet om viruset, sier Kristensen. – For eksempel hvor smittsomt det er.
Les mer: Afrika forbereder seg på mulig corona-epidemi
Flere eksperter mener at viruset også smitter i inkubasjonstiden, altså før symptomene dukker opp, mens andre stiller seg tvilende til dette. Om det førstnevnte er riktig, vil det lettere spre seg.
Det kan ta opptil 24 dager fra en person blir smittet av covid19-viruset til vedkommende viser symptomer på smitte. Faren for massespredning og smitte er betydelig, fordi viruset later til å være langt mindre dødelig og har mildere symptomer enn for eksempel sars-viruset. Det gjør at folk vil leve sine vanlige liv og risikerer å smitte flere.
– En mulighet er at det først vil komme en sykdomsbølge og at det så roer seg ned. Så får vi en ny bølge senere, sier Kristensen. Dette har verden sett når det gjelder andre epidemiske sykdommer.
– Derfor er det viktig at vi får på plass en vaksine så verdenssamfunnet er forberedt på slike mulige scenarier.
Ebola i Vest-Afrika
– Grunnen til at CEPI ble opprettet, var utbruddet av ebola i Vest-Afrika. Man så hvilken forferdelig effekt ebola hadde. Da forsto verdenssamfunnet at det trengtes en egen mekanisme uavhengig av kommersielle aktører som sikret at det ble utviklet en vaksine.
Kristensen forteller at man i ti år hadde hatt en virksom vaksine under utvikling. Men den var ikke blitt utviklet slik at den var klar til å brukes i storskala utprøving – fase tre.
– Hvis man hadde klart å ta den i bruk tidligere hadde man spart mange liv.
Han sier at det var ikke interesse fra kommersielle aktører for å utvikle en ebola–vaksine.
– Det var ikke et marked for denne vaksinen og det var for kostbart å utvikle den, sier CEPI-nestlederen.
Dette er en av årsakene til at Norge de siste ti årene hatt et forskningsprogram for Global helse- og vaksineringsforskning (GLOBVAC) med blant annet finansiering av ebola-vaksinen.
Les mer: GLOBVAC programmet står nå i fare for ikke å bli fornyet
Norsk ebolaekspert:
– Mer åpenhet nå enn under ebola-epidemien
– Selv om det har vært en del kritikk mot Kina, ser vi en helt annen situasjon i dag enn hva vi så under sars-utbruddet. Det er mye større åpenhet, sier John-Arne Røttingen som var direktør ved avdeling for smittevern og vaksiner ved Folkehelseinstituttet.
Han har jobbet i WHO og var en av fødselshjelperne bak vaksinekoalisjonen CEPI. Nå er han administrerende direktør i Forskningsrådet.
– Normalt tar det åtte år fra den første utprøvingen på mennesker til en vaksine kan ha dokumentert effekt. Før de åtte årene er det gjerne ti år med grunnleggende forskning og utprøvning på dyremodeller og testing på sikkerhet, sier Røttingen.
Røttingen sier at å lage nye vaksiner krever forskning i verdensklasse og utpreget samarbeid. – Derfor er CEPI så viktig. Dette er ikke mulig å gjennomføre på et enkeltstående laboratorium eller enkeltinstitutt. Det krever utstrakt internasjonalt samarbeid.
Tett dialog Kina/WHO
Han sier det er tett dialog mellom Kina og WHO om dette.
– Selv om det har vært en del kritikk mot Kina, ser vi en helt annen situasjon i dag enn hva vi så under sars-utbruddet. Det er mye større åpenhet, sier Røttingen.
Han sier det nye koronaviruset er i slekt med sars og mers-viruset og at CEPI allerede var i gang med å utvikle vaksiner mot mers.
Han sier man kan bruke den informasjonen man har om dette viruset og trekke veksler på de samme internasjonale miljøene for å utvikle en vaksine.
Fikk resultater etter 11 måneder
Røttingen forteller at ved utbruddet av ebola fantes det ikke noen vaksine mot dette.
– USA så ebola som en mulig biosikkerhetstrussel, sier han til NRK.
– De hadde testet en ebola-vaksine på aper, men det ble ikke tatt videre til klinisk utprøving på mennesker. Men så fikk vi det skremmende ebola-utbruddet i Vest-Afrika med svært mange smittede og døde, og verden hadde ikke det verktøyet som en vaksine kan være.
Han forteller at man elleve måneder etter utprøvingen på det første mennesket, fikk positive resultater i en studie i Guinea. Han sier at dette kom altfor sent i forhold til ebola-epidemien, så man fikk ikke utnyttet vaksinen ordentlig.
– Ikke mer utfordrende enn andre virus
Seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo tror ikke dette viruset er mer utfordrende enn andre virus. Hun peker på at om lag 18 prosent av de som er smittet blir alvorlig syke og om lag to prosent av disse dør. – Så i øyeblikket er ikke dette så langt unna vanlig influensa, sier Grødeland til NRK.
– Det som gjør virus spesielt utfordrende er de som endrer seg kontinuerlig – slik som hiv–viruset.
Hun forteller at virus som muterer er mer utfordrende, men at dette viruset foreløpig ikke gjør det.
– Men det kan endre seg. Hvis det oppstår mutasjoner kan dette viruset bli farlig på en helt annen måte, advarer Grødeland.
Les mer om vaksinearbeidet:
Norske forskere: Vaksiner er forsømt i kampen mot neglisjerte tropesjukdomar
