Try Medics’ forretningskonsept er å sende ungdom, blant annet fra Norge, til afrikanske sykehus. Firmaet stiller ingen krav til utdannelse eller språkkompetanse og mange av de som reiser ned har ingen erfaring fra helsesektoren. Reisene tilbys også for studenter som er under helsefaglig utdannelse.
I løpet av fire til åtte uker får ungdommene være til stede på operasjoner, fødsler og medisinske undersøkelser. Ifølge firmaet er et av målene med oppholdet å «finne ut om legeyrket er noe for dem».
Deltagerne får være med rundt på alle sykehusets avdelinger, unntatt akuttmottaket. I blogger på Try Medics’ nettsider beskriver ungdommene opplevelsen som fantastisk, heftig og spennende – «en måte å se det virkelige Afrika på». De forteller at de fikk stå bare to meter fra legene mens de opererte, se «massevis av fødsler» og «holde og kose med nyfødte babyer» og å «kjenne på små og store mager»
Try Medics opplyser at de årlig sender 2-300 ungdommer på tur til Afrika, de aller fleste danske. Ifølge firmaet er rundt fem prosent av de som reiser norske, det betyr at 10-15 norske ungdommer deltok på opplegget i 2019.
Try Medics eies ifølge danske offentlige registre hovedsakelig av firmaets direktør og stifter Oliver Andersen. Fra 2017 til 2019 har firmaet hatt et resultat etter skatt på drøyt 4,3 millioner danske kroner og det er i tillegg til noe lønn tatt ut utbytte på om lag 4,3 millioner kroner. Forretningsdatabasen
Proff betegner lønnsomheten til firmaet som «meget god»
Inne på Entebbe General Hospital, som er et av de ugandiske sykehusene Try Medics sender norske og danske ungdommer til. Sykehuset er offentlig og har rundt 300 sengeplasser. Foto: Sofi Lundin
Vitne til sterke scener
Bistandsaktuelt har snakket med flere norske deltagere, ingen av dem hadde noen form for medisinsk bakgrunn da de deltok. De (som vi har valgt å ikke navngi) er i all hovedsak positive til Try Medics og opplegget de var med på, men forteller også om møter med pasienter i svært sårbare og intime situasjoner.
Ungdommene forteller blant annet om sterke scener hvor pasienter har lidd store smerter fordi de ikke har råd til å betale for smertelindring og dødsfall etter sykdommer som lett kan kureres her hjemme.
Noen forteller også at de har blitt tilbudt å delta i medisinsk behandling av pasienter, som å sette sprøyter eller undersøke gravide kvinner. En tidligere deltager forteller at hun ble overlatt alene med en kvinne i aktiv fødsel.
– Det var fullt på fødestuen, og en jordmor forlot oss alene med kvinnen på et undersøkelsesrom. Barnet holdt på å komme ut, så vi ville forsøke å hjelpe. Jeg så at kvinnen var veldig redd, og vi følte oss også redde. Men heldigvis kom jordmoren tilbake i grevens tid, sier «Lene» som bare var 19 år da hun reiste ned.
Den norske tenåringen forteller at jordmoren i ettertid fikk klage og ble fratatt oppgaven som mentor på grunn av hendelsen.
Alle deltagerne forteller om overfylte sykehus og fulle venterom der det sitter fattige og svært syke pasienter og venter på behandling.
– Hit kom bare de fattigste av de fattige, sier én deltager til Bistandsaktuelt.
I en blogg på Try Medic sine nettsider skriver en deltager om sykehustene at det «virkelig afrikansk standard» og at man må forvente at det er skittent og sterk lukt, og mangel på utstyr.
Faksimile fra Try Medics nettsider. Personene på bildet er ikke de om uttaler seg i saken.
– Ikke pasientenes beste
Svein Aarseth leder Rådet for legeetikk i Den norske Legeforening, som er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål vedrørende legeetikk og som gir råd til Legeforeningens sentrale organer og medlemmer. Rådet behandler også klager fra pasienter. Aarseth er svært kritisk til Try Medic sitt opplegg.
– Dette ville aldri vært tillatt her hjemme, sier han til Bistandsaktuelt.
Han mener det er helt utenkelig at en gruppe turister fra Zanzibar eller Uganda ville bli sluppet inn på et norsk sykehus for å få se på operasjoner og fødsler.
– Dette fremstår som en sykehus-safari, sier Aarseth.
Kari Aarø, politisk leder i Jordmorforeningen, sier hun er sjokkert over praksisen:
– På sykehus må vi verne pasienter som er i sine mest sårbare øyeblikk. At ufaglærte tenåringer uten noen rolle på sykehuset får være til stede fordi de selv synes det er spennende, kan jeg ikke se er til pasientens beste.
Begge mener det er svært mange etiske innvendinger mot det Try Medics tilbyr:
– Fordi de ufaglærte ungdommene ikke er i et studieforløp eller senere skal bidra til sykehusets virksomhet, har deres tilstedeværelse ingen mening - bortsett fra for deltagerne selv, sier lederen for etisk råd, og understreker at det er stor mangel på helsepersonale i utviklingsland.
– Å binde opp de få helseressursene som er til å være mentorer for norske og danske ungdommer som ikke gir noe tilbake til sykehuset i form av kompetanse, gir ingen mening, sier Aarseth.
Bistandsaktuelt har gjennom tidligere deltagere blitt fortalt at det er svært populært for leger, sykepleiere og jordmødre på sykehusene Try Medics samarbeider med å bli plukket ut som Try Medics- mentor. Det gir dem angivelig et solid lønnstillegg. Deltagere forteller til Bistandsaktuelt at de hadde helsepersonell som fulgte dem rundt hele tiden – hvis eneste oppgave var å forklare dem hva som foregikk, for eksempel under en fødsel eller en operasjon.
– Dette er tid helsepersonellet heller burde bruke på pasientene, sier Aarseth.
Skulle det gitt noen mening, måtte det være å lære opp de lokale selv, som senere kunne bidra på sykehuset, legger han til.
Begge advarer norske ungdommer mot å delta på et slikt «studiebesøk» i et utviklingsland.
«Stas med hvite tilstede»
Kari Aarø i Jordmorforeningen reagerer også sterkt på at Try Medics-deltagerne har postet svært mange bilder av seg selv med nyfødte babyer fra fødestuene.
Dette ville vært helt utenkelig her hjemme og et mulig brudd på pasientenes rett til personvern, mener hun.
– Det er ikke lett å si i hvilken grad disse kvinnene, eller andre pasienter er klar over sine rettigheter til ikke å ha disse ungdommene til stede. Ut fra samarbeid flere norske sykehus har hatt i land der det har vært utveksling av helsepersonell, vet vi at i flere afrikanske land er synet på pasienter, og spesielt fødekvinner, veldig annerledes enn her hjemme.
En av deltagerne Bistandsaktuelt har snakket med, forteller at hun selv kjente på at dette var vanskelig.
– Ja, det var litt fælt, dette at vi fikk være med uten å være faglært. Jeg lurte på om pasientene syntes det var greit, det var vanskelig å si om dette var noe de ville, sier hun.
Try Medics-deltageren forteller at hun har tenkt mye på det i ettertid.
– Jordmødrene på det lokale sykehuset syntes det var stas med rike hvite folk til stede i rommet, de fortalte oss det, og sa at kvinnene som fødte kom til å si til ungene sine at det hadde vært hvite til stede når de ble født. Men det var jo jordmødrene som sa det, det er jo ikke sikkert at det var slik for pasientene, sier hun.
Hvite i legefrakk
Aarseth i Rådet for legeetikk forklarer at det på sykehus alltid er skjeve maktforhold – legen har stor autoritet og pasientene er sårbare og avhengig av hjelp. Skjevheten forsterkes når pasientene er fattige og retten til hjelp er begrenset.
– Det ville vært vanskelig for pasienter - hvor enn i verden de var - å forstå at mennesker i grønne operasjonsklær, hvite frakker og med adgangskort rundt halsen ikke er medisinsk personell. På et afrikansk sykehus med fattige pasienter, slik deltagerne beskriver det, forsterkes risikoen, sier Aarseth.
Klær på et sykehus signaliserer posisjonen din og hva du har lov til og ikke har lov til å gjøre. Hvite frakker er forbeholdt leger, sier han.
– At disse ungdommene i tillegg er hvite i huden, gjør maktforholdet enda skjevere, legger han til.
Bistandsaktuelt har snakket med Legeforeningen i Uganda, Uganda Medical Association, som bekrefter dette:
– Folk her i Uganda ser opp til hvite mennesker. På landsbygda vil en hvit person på et sykehus vanligvis bli sett på som mer kunnskapsrik, sier generalsekretær Dr. Makuzi Muhereza.
Han er ikke nødvendigvis imot ufaglærte på sykehus, og sier helsevesent i Uganda kan trenge «frivillige» til å utføre enkle oppgaver. fordi mangelen på personell er så enorm.
Nå under pandemien når skolene i landet er stengt, er det mange lokale studenter som tar blodtrykk og måler temperatur, forteller han.
– Men operasjonssaler og fødeavdelinger bør være «no-go-zones», understreker Dr. Muhereza.
Bekymret for ungdommene
Jordmorforeningens leder Kari Aarø har selv vært i praksis i Namibia, da hun var sykepleierstudent, og vet at det også kan være tøft å være vitne til forholdene på mange sykehus i afrikanske land, det er ofte sykehus med små ressurser.
Bistandsaktuelt gjengir for henne det tidligere deltagere på Try Medics-reiser har fortalt om sterke opplevelser med pasienter i sårbare situasjoner.
– Sykehuspersonell opplever selvsagt mange vanskelig hendelser. Men som fagutdannet er vi forberedt, og dessuten er vi jo der for å hjelpe pasienten. Å bare være en tilskuer til slike hendelser uten å ha en rolle, kan gjøre hendelsen vanskeligere å håndtere i ettertid, sier Aarø.
Hun er oppriktig bekymret for at slike opplevelser kan dukke opp igjen senere hos deltagerne, når de får tid til å reflektere over dem. For eksempel kan det være vanskelig å observere ubehandlede pasienter - med lidelser som enkelt vil la seg behandle her hjemme.
Både Jordmorforeningen og Aarseth i Rådet for legeetikk i Den norske Legeforening mener at det problematiske ved Try Medics-reisene forsterkes av at ungdommene ikke deltar på noen form for forberedelseskurs før avreise, og at det heller ikke finnes noen utsilingsprosess for å se om den enkelte egner seg til et slikt opphold.
Operasjonssaler og fødeavdelinger bør være «no- go-zones
Dr. Muhereza, generalsekretær Uganda Medical Association
Ikke kritikk av ungdommene
Aarø understreker at hun ikke vil rette kritikken sin mot de unge som reiser ut. – Det er vanskelig å kreve av en 19-20-åring å ha nok erfaring til å reflektere over kompliserte etiske problemstillinger i forholdet mellom pasient og behandler, og i forholdet mellom rik og fattig, sier hun.
Etter at Bistandsaktuelt kontaktet Jordmorforeningen om denne saken, har de besluttet, sammen med den danske jordmorforeningen, å ta et initiativ til å forsøke å stoppe praksisen.
– Vi vil sammen henvende oss til The International Confederation of Midwives og be dem ta kontakt med jordmor-organisasjonene i de aktuelle landene. For en ting er at vi kan få stoppet firmaer som Try Medics i å sende ut ungdommer. Men vi må også prøve å få de lokale til å sette ned foten og ikke ta inn disse ungdommene i det hele tatt, sier Aarø.
