Mest kritisk er generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.
– Her lemper Høyre problemet over på de fattigste. Norsk Folkehjelp mener at det er bra at programkomiteen i Høyre vil øke sin satsning på klimatiltak, men å kutte i annen bistand for å gi rom for klimatiltak er ikke veien å gå, sier Westhrin.
Hun viser til at klimaendringene også handler om ulikheten i verden. De fattige rammes hardest, mens det er de rike som forurenser mest.
– Klimainnsatsen må bli mer solidarisk, der landene som historisk har hatt de største utslippene tar størstedelen av ansvaret. Nøkkelen i klimaarbeidet må være å gjøre noe med den økende ulikheten. Bistanden må bli grønnere og samtidig innrettes slik at ressursene blir bedre fordelt, sier Westhrin.
Vil bruke 12 av 40 milliarder på klima
Det var NRK som sist søndag under Høyres landskonferanse omtalte at partiets programkomité vil foreslå å bruke 12 milliarder kroner av bistandsbudsjettet på klimatiltak. Nyheten kom under Høyres landkonferanse, der også statsminister Erna Solberg understreket at «klimaendringene er de største problemene verden står overfor».
– Jeg ser for meg at vi kan doble nivået på bistand til klimatiltak fra det vi har i dag, sa leder for programkomiteen, Linda Hofstad Helleland.
Det norske bistandsbudsjettet er inneværende på rundt 39 milliarder kroner, men er ventet å vokse til over 40 mrd. kroner neste år.
– Må komme på toppen
Folkehjelp-sjef Westhrin er ikke alene om å understreke at nye klimasatsinger ikke må tas fra den øvrige bistanden. Da utviklingsminister Dag Inge Ulstein kommenterte Høyres forslag overfor NRK understreket han også at dette ikke må gå på bekostning av andre gode tiltak. Det samme gjør Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp.
– I tråd med våre forpliktelser i Paris-avtalen, bør Norge bidra med solid støtte til klimatiltak i utviklingsland. Det er bra politikere i Høyre vil satse på dette, men støtten må komme på toppen av det eksisterende bistandsbudsjettet, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.
Han viser til at Norge har blitt rike på oljeutvinning og bidratt med mer enn vår andel av utslippene som har ført til dagens klimaendringer. – Derfor har vi også et ekstra ansvar for å hjelpe dem som nå betaler den høyeste prisen. 12 milliarder er et godt sted å starte, sier han.
Nesse vektlegger at støtte til klimatilpasning og forebygging bør prioriteres, slik at færre mennesker blir tvunget på flukt som et resultat av værrelaterte katastrofer, slik som flom, stormer og tørke.
– Forebyggingsarbeidet vil være avgjørende for å forhindre at behovet for nødhjelp fortsetter å vokse i årene som kommer, sier han.
– Vi når ikke målet, hvis det kuttes
Norsk Folkehjelp understreker sterkt at en klimasatsing må finansieres med friske midler:
– Tar vi 12 milliarder fra bistandsbudsjettet til en klimasatsning, tar vi fra de aller fattigste. En klimasatsning må komme i tillegg og finansieres med friske midler. Rike land (de mest industrialiserte) lovet i 2009 å mobilisere 100 milliarder dollar per år innen 2020 for utviklingsland for å støtte klimatiltak. Akkurat nå er vi på rundt 60 milliarder dollar per år. Vi når ikke dette målet gjennom å kutte bistanden, snarere tvert imot, sier Westhrin.
Hun mener at det må bli en bedre balanse mellom avbøtende tiltak og klimatilpasning, slik Parisavtalen legger opp til.
– Flytt ressurser fra olje og gass til klima
Lisa Sivertsen, leder for Politikk og Samfunn i Kirkens Nødhjelp, er positiv til forslaget om å bruke mer av bistandsmidlene på klima, men påpeker samtidig bistandens begrensede rolle og betydning.
– Det er veldig positivt at Høyre vil bruke mer bistandspenger på klimatilpasning. Hvis vi ikke øker innsatsen for å hjelpe fattige land med å håndtere klimakrisen, risikerer vi å slå beina under all annen bistand, sier hun.
KN-representanten understreker mener samtidig det er naivt og urealistisk å tro at bistanden alene kan løse fattige lands behov for klimatilpasning.
– Behovene kommer rett og slett til å være for store. I tillegg har Norge et ekstra ansvar på grunn av våre store utslipp. Kirkens Nødhjelp mener at norske myndigheter må kutte egne utslipp og se etter flere måter å finansiere klimatilpasning på enn bistand. Norge må flytte ressurser fra stimulering av olje- og gassleting til en internasjonal satsing på klimatilpasning og fornybar energi, sier Sivertsen.
