Økonomisk krise gjør at internasjonal bistand blir relativt sett viktigere, spesielt for de fattigste landene og de mest sårbare gruppene, understreker regjeringen i budsjettforslaget. Samtidig signaliseres det vilje til at partnere skal kunne bruke norske bevilgninger mer fleksibilt og det sies at norsk bistand skal brukes på nye, innovative måter.

«Bistand kan ikke bøte på hele den økonomiske krisen, men dersom den brukes strategisk og innovativt, kan den bidra til å skape et sosialt sikkerhetsnett for de mest marginaliserte.» heter det i budsjett-teksten.

Som et ledd i dette vil regjeringen øke bruken av kontantoverføringer. Den vil også prioritere tiltak som sikrer utsatte barn tilgang til skolemat gjennom krisen.

– Effektiv og billig bistand

Røde Kors-sjef Bernt Apeland er svært fornøyd med nysatsingen. – Kontanter er effektivt med tanke på at flere mennesker kan bli hjulpet i løpet av kortere tid, til lavere transaksjonskostnader, sier han. (Se utdypende kommentar i undersak.) 

Regjeringen viser til forskning fra både FN og Verdensbanken som viser at små kontantoverføringer reduserer sult og fattigdom, og i tillegg øker skoledeltakelse og bruken av helsetjenester. «For svært fattige kan effekten av kontantoverføringer være at yrkesdeltakelsen øker, som følge av bedre helse og ernæring. Tiltaket kan sikre at menneskers produktive evne ikke går tapt, og dermed være med på å stimulere lokal økonomi.»

Også en helt fersk studie fra Kenya, gjort under korona-perioden, tyder på at kontantoverføringer har god effekt mot både sult og sykdom. 

Les mer: Kontantbistand mot koronakrise

Barn, ammende mødre, funksjonshemmede

I proposisjonen vises det til at mange norske partnerland, samt utviklingspartnere som Unicef og Verdensbanken, har lang erfaring med målrettede direkte kontantoverføringer til sårbare grupper. Blant sårbare grupper nevnes spesielt barn, ammende mødre, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.

Regjeringen viser til mulighetene som ligger i ny teknologi, særlig mobiltelefoner. Tilgangen på slik teknologi gjør kontantoverføringer enklere og kan være med på å effektivisere bistanden, fastslås det i budsjett-teksten.

Humanitær bistand er ett av områdene der regjeringen vil bruke kontantoverføringer i større grad og «gå foran internasjonalt» for å fremme nyskaping og effektivisering. Kontanter bidrar også til å bygge bro mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling, ifølge regjeringen.

Blant partnerne innenfor humanitær bistand er Den internasjonale røde kors-komiteen (ICRC), FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram.

WFP distribuerte i fjor fire millioner tonn matvarer og fordelte 1,5 mrd. dollar i kontantbaserte overføringer. Målet har vært å redusere sult. 36 pst. av disse bidragene gikk til innsats i Jemen, Syria og Sør-Sudan. I Irak har Norge støtte et UNHCR-program som har utbetalt kontanter for arbeidsinnsats.

Også aktuelt for langsiktig bistand

Også under regionbevilgningen til Afrika, som er langsiktig bistand og forvaltes av ambassadene, nevnes det at kontantoverføringer er et egnet virkemiddel for å nå marginaliserte grupper.

Det samme gjelder for posten Sårbare grupper, som var ett av fjorårets nye satsingsområder og innbefatter blant annet bistand til funksjonshemmede.

«For å beskytte de mest sårbare gruppene vil det bli gitt prioritet til tiltak som bidrar til å styrke lokalbefolkningens evne til å stå imot kriser, slik som kontantoverføringer.», heter det i budsjett-teksten.

Verdensbanken er «nærliggende» kanal

Norge har tidligere i liten grad testet ut kontantoverføringer innenfor langsiktig bistand, bortsett fra noen avgrensede programmer i regi av Verdensbanken. Andre land – som Storbritannia og Sverige ­– har vært mer aktive enn Norge med å prøve ut dette i samarbeid med mottakerland.

Det norskstøttede Verdensbankprosjektet har rettet seg mot behovsprøvet kontantstøtte, som av enkelte eksperter kritiseres for å være mer utsatt for korrupsjon og politiske svingninger, enn universelle ordninger som alderstrygd og barnetrygd. På den annen side argumenteres det for at behovsprøvde ordninger er billigere enn universelle.

«Covid-19 vil påvirke handlingsrommet for nye initiativer under denne posten. Norge vil fortsette å bidra til innovasjon og fremme av økonomisk vekst og jobbskaping. Dette blir en svært viktig del av Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes agenda for «Build Back Better and Greener» i fase to av bankenes covid-19-respons. Innenfor handlingsrommet er det nærliggende å søke samarbeid med Verdensbanken om sosiale sikkerhetsnett, herunder ev. kontantoverføringer til sårbare grupper. Dette er områder Norge har støttet tidligere, med gode resultater.», heter det.

Skolebarn skal få mat

Økt satsing på skolemat er et annet tiltak som får stor oppmerksomhet i budsjettforslaget. Også dette virkemiddelet er regnet som en del av tankegangen rundt sosiale sikkerhetsnett. Det omtales som et effektivt, målrettet tiltak for å støtte de mest marginaliserte gruppene, i dette tilfellet fattige barn.

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt hvordan millioner av barn har mistet sitt kanskje mest næringsrike daglige måltid som følge av koronastengte skoler. 

«… tapet av det ene sikre måltidet som ble servert på skolen, eller av ti dollar fra en slektning i utlandet, eller av en inntekt på noen dollar om dagen, gjør at mange familier på grunn av pandemien opplever en sosial og økonomisk krise.», skriver regjeringen i budsjettproposisjonen.

Røde Kors-sjefen: 

– Viktigst er at det gir valgfrihet og verdighet

– Kontanter er effektivt med tanke på at flere mennesker kan bli hjulpet i løpet av kortere tid til lavere transaksjonskostnader, sier generalsekretær i Røde Kors Norge, Bernt Apeland.

– Viktigst mener jeg imidlertid det er at det gir folk i vanskelige situasjoner muligheten til å ta valg selv om sine egne liv, i stedet for at valgene er tatt av de som hjelper. Det bidrar til mer verdighet og større grad av normalitet i en situasjon der livet er preget av kaos og krise, sier han.

Apeland viser til at den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen står for 20 prosent av de totale kontantoverføringene i den humanitære sektor i verden.

– Vi har jobbet systematisk det siste tiåret for å bli enda mer effektive i å hjelpe de som trenger det, sier han.

Apeland viser til at kontanter også spiller en rolle for folks tilgang på helsehjelp. – Vi ser at kontantbruk forenkler tilgang på helsetjenester; som transport til helseklinikker, overnatting for vordende mødre, henvisninger til spesialiserte tjenester og kostnader i forbindelse med hjemmeomsorg, sier han.