Det grønne klimafondet ble etablert i kjølvannet av FNs klimakonferanse i 2009. Fondet skal vise at de rike landene mener alvor med sitt løfte om å finansiere klimatiltak i land i sør, men er også en arena for hard politisk tautrekking.
Til nå har fondet gitt tilsagn om lån og investeringer til en verdi av 5,6 milliarder dollar, eller 50 milliarder kroner. Målet er at pengene fra fondet skal utløse det mangedobbelte i private investeringer.
Franske Yannick Glemarec, som leder Det globale klimafondet, sier at fondet er villig til å ta større risiko enn mange andre globale finansieringsinstitusjoner. Forutsetningen er at potensialet for å oppnå store klimagevinster er til stede.
Fondet oppmuntrer til å utvikle helt ny teknologi og kan støtte prosjekter som er de første i sitt slag.
– Dette er en type penger som ikke er så lett å finne, sier Glemarec til Bistandsaktuelt.
Skrev under på milliardavtale
Han var tidligere denne uka i Norge for å skrive under på avtalen om Norges bidrag de neste fire årene. Norad-direktør Bård Vegar Solhjell signerte på vegne av Norge. Norge forpliktet seg allerede i fjor til å doble bidraget til fondet, fra 400 millioner kroner årlig til 800 millioner kroner årlig fra 2020.
Også andre land økte sine bidrag, slik at fondet samlet har fått lovnader om 9,8 milliarder dollar. Glemarec sier at Norges signal om å øke sitt bidrag var viktig for utfallet.
– Takket være Norge og Tyskland som tok avgjørelsen om å doble sine bidrag til Det grønne klimafondet, har vi hatt en veldig suksessfull påfyllingsprosess. 50 prosent av 29 finansielle bidragsytere har fulgt Norges og Tysklands eksempel og har doblet sine bidrag.
USA, som har vært en stor bidragsyter, er helt ute av denne påfyllingsrunden etter at president Donald Trump kuttet 2 milliarder av USAs bidrag i forrige runde. Av de opprinnelige bidragsyterne er heller ikke «klimaverstingen» Australia med videre.
Utløser private klima-investeringer
Glemarec understreker at Det grønne klimafondet har et stort spekter av virkemidler til rådighet og både kan hjelpe land til å utvikle smarte klimastrategier og bidra med kapital i form av gaver, lån og investeringer. Fondet, som har hovedkontor i Sør-Korea, skal bidra både til reduksjon av klimautslipp og til tilpasning til klimaendringer.
Blant investeringene Glemarec trekker fram, er et tilsagn om 60 millioner dollar til et banebrytende solenergiprosjekt i Tarapacá i det nordlige Chile. Der skal solenergi brukes til å løfte vann opp i reservoar i ørkenen høyt over havet.
Deretter kan vannet drive turbiner slik at anlegget kan produsere strøm døgnet rundt og ikke bare når sola skinner.
Investeringen fra fondet har bidratt til å utløse private investeringer og lån på 1,1 milliarder dollar til prosjektet i Tarapacá. Glemarec sier at om prosjektet lykkes, så kan tilsvarende anlegg bygges i andre land. Investeringen i Chile er ett av 124 prosjekter i 105 land som hittil er godkjent.
Sårbart for politiske konflikter
Det grønne klimafondet har et styre med halvparten av representantene fra utviklingsland og halvparten fra rike land. Det har vært rapportert om uenighet innad i fondet i en rekke saker. Glemarecs forgjenger som leder for fondet, australske Howard Bamsey, trakk seg av personlige grunner i forbindelse med et turbulent styremøte i 2018.
– Det har vært mye turbulens i fondet og flere konflikter i styret?
– Organisasjonen har et ganske unikt mandat, sier Glemarec.
Franskmannen viser til at Det grønne klimafondet har et dobbelt formål. Eller, som han sier det, det er en forventning om at det skal gi «dobbel avkastning».
Fondet skal på den ene siden være en spydspiss i klimafinansiering og utløse klimainvesteringer i stor skala. Samtidig er fondet en del av de finansielle virkemidlene knyttet til FNs klimakonvensjon og skal i kraft av dette bidra til å bygge tillit hos alle landene som deltar i FNs klimaforhandlinger.
Det er altså også en politisk dimensjon ved fondets avgjørelser.
Glemarec sier at styret er sammensatt på en mangfoldig måte.
– Dette mangfoldet er en styrke, men det betyr at det tar lengre tid å oppå konsensus, sier han.
Enkeltland kan ikke lenger blokkere
En av sakene som har vært omtalt i media, er at USA lenge bidro til å blokkere et foreslått engasjement i klimatiltak i Shandong-provinsen i Kina. Lånet på 100 millioner dollar er første gang Det grønne klimafondet går inn i et prosjekt i Kina.
Det ble vedtatt - mot USAs og Japans stemmer og med Australia som avholdende - på et styremøte i oktober i fjor.
I praksis kunne enkeltland inntil nylig blokkere avgjørelser i styret. Dette ble endret i fjor sommer.
– Vi må fortsatt arbeide med å forberede styringsstrukturen, og det var et viktig gjennombrudd i juli 2019 da styret vedtok en mekanisme for hvordan beslutninger kan tas for å vedtak i situasjoner der det ikke er enstemmighet, sier Glemarec.
Norge er nå sjette største bidragsyter til fondet. Sverige, som har vært en viktig bidragsyter fra starten, gir fortsatt nesten dobbelt så mye i årlige bevilgninger.
Det er to departementer som står bak den norske klimabistanden. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sa i en pressemelding tidligere denne uka at regjeringen har valgt å prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland de kommende årene, og at fondet har levert gode resultater.
– Det grønne klimafondet er sentralt for gjennomføringen av Paris-avtalen og for at vi skal lykkes med å kutte klimautslipp og ta vare på naturen. Det er derfor viktig at vi dobler vår årlige støtte til dette fondet, sa avtroppende klima- og miljøminister Ola Elvestuen i den samme pressemeldingen.
