Det var syv medarbeidere fra organisasjonen Acted og tenketanken Impact som ble drept øst for byen Kouré, en times kjøretur fra Nigers hovedstad Niamey igår.
I en uttalelse heter det at Acted og Impact er rystet etter drapene: «Det er med dyp sorg vi kan bekrefte at syv av våre kolleger og deres guide, så meningsløst og feigt, er drept av væpnede menn i Kouré-området, sør-øst for Niamey, 9. august».
Angrepet er del av en svært dyster statistikk for 2020. Ifølge Aid Worker Security Database, et prosjekt som overvåker angrep mot bistandsaktører, er hele 65 hjelpearbeidere drept i felt per 4. august i år.
#NotATarget
I uttalelsen heter det at de to organisasjonene på det sterkeste fordømmer «de barbariske drapene» og at alle i Impact og Acted sørger over tapet av gode kolleger:
«Tankene våre er med deres familier og kjære hjemme og i Niger. (…) Hjelpearbeidere må aldri være et mål. Kollegene våre har jobbet for å støtte befolkningen i Niger, drevet av solidaritet. Denne avskyelige forbrytelsen må ikke gå ustraffet hen, og den vil heller ikke distrahere oss fra vårt engasjement for å støtte befolkningen i Niger», heter det i uttalelsen.
– Dette er sjokkerende, en bruk av vold som er helt ufattelig.
Det sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved NMBU Tor A. Benjaminsen til Bistandsaktuelt.
Det siste døgnet har han fulgt franske nyhetssendinger for oppdateringer om angrepet. Han forteller at i dette triangelet mellom Mali, Burkina Faso og Niger finnes en rekke militante grupperinger som kniver om makt og kontroll.
– Dette var hjelpearbeidere, folk som var vant til å bevege seg i områder med sikkerhetsutfordringer. I denne konteksten var dette giraffreservatet regnet som relativt trygt. Hjelpearbeiderne har tydeligvis vært koronafast i en måned og skulle bare ta en helgetur for å se den siste gjenlevende giraffstammen i Sahel – og så ble de angrepet av det som sannsynligvis er en jihadistgruppering, sier Benjaminsen.
Bestialsk drap
Ifølge flere nyhetsmeldinger skal alle ha blitt skutt, bortsett fra en kvinne som først klarte å rømme, men som så ble innhentet av angriperne.
– Da kuttet de strupen hennes. Det er helt forferdelig, sier Benjaminsen.
– Hvem kan stå bak et slikt grufullt angrep?
– Det er ingen som så langt har tatt på seg ansvaret. Det er litt rart, men mye peker vel mot at dette er folk tilknyttet IS i Stor Sahara, for Al-Qaida skal ha uttalt at de ikke står bak angrepet. IS regnes også som mere voldelig og attentat-orientert.
- Les Utsyn: «Jihadistopprøret er også et bonde- og nomadeopprør» og «Syv grunner til at Norge bør støtte forhandlinger og ikke sende flere soldater»
Benjaminsen ser tre mulige forklaringer på angrepet:
– Det kan være et ønske om å skremme hjelpeorganisasjoner fra området. Det kan også være hevn for fransk militær tilstedeværelse og drap på jihadister, eller bare et ønske om å markere seg overfor landets myndigheter eller konkurrerende jihadistgrupper. Uansett er dette et svært grusomt angrep, sier Benjaminsen.
Frankrikes president Emmanuel Macron fordømmer angrepet og sier ifølge NTB at han vil bruke alle tilgjengelige midler for å finne ut hva som skjedde. Macron snakket med Nigers president Mahamadou Issoufou søndag, og skal ha bekreftet at Frankrike fortsatt er fast bestemt på å bekjempe terror i Sahel-regionen.
Økt militært nærvær
Professor Benjaminsen sier at Sahel har blitt stadig mer utrygt de siste årene, med økt utenlandsk militær tilstedeværelse.
– Nå er det franske styrker, soldater fra G5-koalisjonen (hærstyrker fra Mali, Burkina Faso, Niger Mauritania og Tsjad; journ.anm). I tillegg finnes en lang rekke jihadistgrupperinger og ulike militsgrupper som kniver om makt og innflytelse.
- Les også: Nigerias røde soner
Benjaminsen påpeker at Sahel generelt – og grenseområdene mellom de tre landene spesielt – er blant klodens minst utviklede.
– Dette er et av de fattigste stedene på jordkloden. Folk her er lut lei av årtier med vanstyre og gjennomkorrupte systemer. Og jihadistledere har vært flinke til å profilere sine grupperinger som del av en antikorrupsjonsbevegelse, som kjemper for sosial rettferdighet. Det er nok også et religiøst element i rekrutteringen, men i bunnen ligger det sosioøkonomiske forhold – en kamp for kontroll over jord og ressurser, sier Benjaminsen.
Professoren vil ikke uttale seg for standhaftig om hvordan et slikt angrep kan påvirke hjelpeorganisasjoners tilstedeværelse.
– Men dette kan nok bidra til at organisasjoner beveger seg mindre utenfor hovedstedene. Dét kan ha vært et mål for et slikt angrep, for flere av disse grupperingene ser på Bistanden som støtte til myndighetene, til de korrupte politikerne de egentlig kjemper mot. Angrepet viser at den militære strategien ikke har virket, og tydeliggjør hvor farlig og ustabil denne regionen er, sier Benjaminsen.
