I landsbyen Xitaxi der angrepet skjedde, skal innbyggerne på et tidligere tidspunkt ha nektet å slutte seg til islamistgruppen som gjennomførte angrepet, ifølge lokale medier.
– Dette førte til sinne blant de kriminelle, som drepte – grusomt og djevelsk – 52 mennesker, sier politiets talsmann Orlando Mudumane til den statlige kringkastingen i Mosambik. I likhet med under borgerkrigen i Mosambik omtales angriperne som «kriminelle».
Landsbyen ligger i distriktet Muidumbe, i Cabo Delgado-provinsen nordøst i landet.
Soldater bortførte journalist
Samme dag som angrepet skjedde bortførte militæret journalisten Ibraimo Abu Mbaruco fra sitt hjem i Palma-distriktet. Han jobber for en lokal radiostasjon i Palma. Han forlot jobben ved 18-tiden, og bortføringen skal ha skjedd omlag en time senere.
Før han ble tatt sendte han en sms til venner om at hjemmet hans var omringet av soldater. Familien har ikke klart å finne Mbaruco på verken den lokale politistasjonen eller i militærforlegningen.
Det er uklart om bortføringen har noe med angrepet i landsbyen Xitaxi å gjøre, men det har tidligere skjedd at sikkerhetsstyrker har arrestert og torturert journalister som har forsøkt å dekke opprørsaktiviteten i området.
Regionale redaktørforeninger har engasjert seg i saken til støtte for journalisten.
Ingen stans i angrepene
I slutten av mars klarte islamister å innta Mocimboa da Praia i noen timer før de to dager senere forflyttet seg til distriktshovedstaden Quissanga. Før de dro filmet de seg selv med det svarte og hvite IS-flagget utenfor kontoret til guvernøren. De ødela deretter politikontoret.
Rundt 30 soldater og politi ble drept i disse angrepene. Flere hundre mennesker flyktet fra byene, noen i småbåter og mange dro sørover til havnebyen Pemba.
Over 30 angrep har funnet sted bare i år.
I den nordlige Cabo Delgado-provinsen er det nå over 200 000 internt fordrevne, ifølge den lokale katolske erkebiskopen.
I forbindelse med angrepene i mars var det noen rapporter om at angriperne delte ut penger og mat som de hadde stjålet, til lokalbefolkningen. Dersom dette stemmer er det noe nytt. Tidligere har angrep i landsbyen gått hardt utover lokalbefolkningen.
Gruppene som nå terroriserer det nordlige Mosambik hevder at de er tilsluttet Islamsk stat, men det er uklart i hvilken grad de får støtte fra grupper i andre land.
Trenger reform
Afrika-kjenner Alex Vines i tankesmien Chatham House påpeker at Mosambiks hær og sikkerhetsstyrker trenger å bli omstrukturert. «De klarte ikke å vinne den mosambikiske borgerkrigen (1977 – 1992), selv med internasjonal støtte, og har ikke fått bedre kapasitet eller oppførsel siden,» skriver han.
Han påpeker at Mosambik og andre land i regionen nå er lammet av covid-19-krisen, og har ikke mulighet til å ha fokus på sikkerhetskrisen. «Flere militære nederlag kan forventes i kommende måneder,» skriver han.
Det var først i februar i år at Den afrikanske unionen (AU) omtalte terrortrusselen i Mosambik – to år etter at de første angrepene fant sted. De sa de kunne bistå Mosambik med etterretningshjelp. Det er neppe trolig at Maputo ber om AU-hjelp, de har heller satset på hjelp fra private sikkerhetsselskaper, som heller ikke har hatt stor suksess.
Flere land i det sentrale og østlige Afrika opplever fortsatt terrorvirksomhet: Det gjelder særlig DR Kongo og Kenya.
Interpol har heller ikke tatt pause i anti-terrorjakten. BBC meldte nylig at den internasjonale politiorganisasjonen har gjort omfattende grensekontroller i Øst- og Sentral-Afrika. Fem ettersøkte personer ble arrestert i DR Kongo, en av dem skal være ettersøkt i Europa for organisert kriminalitet. Andre mistenkte ble arrestert i Kenya, Tanzania og Uganda.
