Kronprinsen skal blant annet holde innlegg på et mosambikisk-norsk næringslivsseminar om gass- og energisektoren. Ansatte i gass- og energisektoren er samtidig et sannsynlig mål for terroristenes om herjer i den nordlige Cabo Delgado-provinsen. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein skal ha en rekke møter om utviklingspolitikk under det offisielle besøket.
- Stabilitet og fred er en viktig forutsetning for utvikling. Situasjonen i Cabo Delgado er bekymringsfull. Cabo Delgado er også blant de fattigste områdene i landet, med stort behov for bistand. Mosambik er et av Norges partnerland for langsiktig utvikling og sammen med andre givere ser vi på hvordan vi best kan støtte myndighetenes innsats for å fremme fred, stabilitet og utvikling i regionen, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.
Lite kjent
Det fryktes at grupper med tilknytning til terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) står bak en rekke grusomme angrep og drap i denne regionen de siste to årene.
Angrepene skjer i president Filipe Nyusis hjemprovins. Det gjør saken ekstra betent og pinlig for presidenten. Over 90 000 mennesker har flyktet fra sine hjem.
Lite er kjent om terrorgruppen. De har ikke et formelt navn, men blir ofte omtalt som Ahlu Sunnah Wal Jammah (ASWJ). Det er uvisst hvor gruppen får penger og våpen fra, eller hva som er dens mål.
Det er kanskje mellom sju og ti ulike grupper som herjer i Cabo Delgado-provinsen.
UD fraråder reise
Sikkerhetsselskaper mener at «sikkerhetssituasjonen neppe vil forbedre seg i overskuelig framtid».
- En jordbruksskole i Cabo Delgado, Bilibiza Agricultural Institute, er ble nylig angrepet av en terrorgruppe. Norge har gjennom Aga Khan Foundation støttet senteret. Hva er Norges vurdering av sikkerhetssituasjonen nord i Mosambik?
- De fleste reiser til Mosambik gjennomføres uten spesielle problemer, men situasjonen i Cabo Delgado i det nordlige Mosambik preges av flere voldelige angrep og konflikter. Utenriksdepartementet fraråder derfor reiser som ikke er strengt nødvendige til provinsen Cabo Delgado, sier pressetalsperson i UD, Ingrid Kvammen Ekker til Bistandsaktuelt .
De to store energiselskapene Total og Exxon har, ifølge kilder Reuters har snakket med, bedt regjeringen sende flere tropper til området for å beskytte deres virksomhet.
Exxon skal etter det African Intelligence erfarer ha krevd å ha et ord med i laget når private sikkerhetsselskaper velges. De drøyer med å investere inntil sikkerhetssituasjonen er avklart. Mosambiks regjering innrømmer at sikkerhetssituasjonen vil føre til ekstrakostnader for næringslivet, men at det er utgifter som kan trekkes fra på skatten.
To år med terror
Det hele startet i oktober 2017 med koordinerte angrep mot politi- og militærbaser i byen Mocimboa da Praia. Etter hvert utviklet det seg til en terrorkampanje også mot sivile.
Bare i desember i fjor var det 17 angrep. 600 mennesker skal ha blitt drept i løpet av fjoråret, i over 140 angrep. Ofrene, både menn, kvinner og barn, er ofte blitt halshugd og mishandlet med macheter. I ett angrep ble 16 regjeringssoldater drept.
Bilder av ødeleggelser og ofre blir lagt ut på sosiale medier.
Terrorgruppen ASWJ har aldri påtatt seg ansvar for angrep. I rundt 30 av angrepene har IS påtatt seg ansvaret. Likevel er det uvisst hva forbindelsene er til IS. Noen tror det er bånd til Alliance of Democratic Forces, en islamsk gruppe som herjer i det østlige DR Kongo, eller til al-Shabaab i Somalia.
I løpet av januar har det vært flere angrep, blant annet mot jordbruksinstituttet Bilibiza, et av de eldste sentrene for yrkesopplæring i landet. Flere soldater ble drept i nærheten, ifølge lokale medier.
Norge har støttet jordbruksskolen gjennom organisasjonen Aga Khan Foundation med 45 millioner kroner de siste fem årene.
Brutale mottiltak
Myndighetene har forsøkt å hindre at informasjon om det som skjer i nord lekker ut. Sikkerhetsstyrkene har arrestert og torturert journalister som forsøkte å dekke angrepene i nord.
- Myndigheten forsøker å begrense tilgangen på informasjon, på samme måte som de gjorde på 80-tallet, under krigen med Renamo, sier journalistveteran Paul Fouvet i Det mosambikiske pressebyrået AIM.
Det kommer stadig anklager om at regjeringssoldatenes brutale og lovløse framferd bare forverrer situasjonen.
Nylig ble en lokal sjeik, Kada Sualeh arrestert av sikkerhetsstyrker da han var på vei hjem fra moskeen. Familien frykter at de aldri vil se han igjen.
For ett år siden ble en sørafrikansk forretningsmann, Andre Hanekom, arrestert av politiet og senere overlevert til militæret. Han døde på sykehuset i Pemba, etter å ha vært i sikkerhetsstyrkenes varetekt i strid med loven. Kona mente han ble forgiftet.
Human Rights Watch ba om en uavhengig granskning. Det er ikke blitt gjennomført. Sikkerhetsstyrkene påsto at Hanekom var blant lederne for islamist-gruppene.
Hjelp fra leiesoldater
Det mosambikiske militæret har vist seg å være ute av stand til å takle situasjon. De hyrte inn russiske leiesoldater fra selskapet Wagner. Flere av dem skal være drept. Wagner har vært aktiv i Ukraina, Syria og Den sentralafrikanske republikken og har nære bånd til russiske sikkerhetstjenester.
Den sørafrikanske forsvarsanalytikeren Johann Smit sier til nettstedet News24 at Wagner-soldatene var dårlig forberedt og at deres høyteknologiske utstyr var ubrukelig i varmen. De er blitt trukket sørover til byen Nacala, ifølge Smit.
Noen observatører mener terrorangrepene økte i omfang kort tid etter at russerne ble satt inn. De første angrepene skjedde nær kysten, men har nå flyttet seg innover i landet og mot sør.
– Regjeringen i Maputo fortsetter å presentere overgrepene som ren kriminalitet. Og de andre medlemmer av South African Development Community SADC (en regional samarbeidsorgan. red.anm) ser ut til å slutte seg til den likegyldige holdningen, skriver Peter Fabricius i det norsk-støttede Institute for Security Studies (ISS) i Pretoria. Dette til tross for at det har forekommet angrep også på Tanzanias side av grensen.
Regjeringen omtaler angriperne som «kriminelle gjenger». Det samme begrepet brukte de under borgerkrigen 1975-1990 om Renamo-opprørerne.
Fattig og rik provins
Cabo Delgado er blant de fattigste provinsene i Mosambik. Her er det stor skepsis og forakt for den politiske eliten som styrer fra hovedstaden.
Folk i provinsen er frustrert over at de store off-shore-gassreservene ikke har kommet i produksjon. De frykter at den forventede pengestrømmen fra gassen ikke vil komme lokalbefolkningene til gode. Naturgassen er verdt rundt 500 milliarder kroner.
Lokalbefolkningen ser at internasjonale eksperter og arbeidere bor på fine hoteller, mens hundrevis av lokale fiskere og småbønder er blitt flyttet fra sine hjem. Stedene der de bodde skal nå gi plass til de nye gassanleggene.
Smugling av narkotika og varer skjer i stort omfang langs nordkysten av Mosambik. Dette bidrar trolig til å finansiere terrorgruppen, samtidig som det også er mange offentlig ansatte involvert i smuglingen, ifølge sørafrikanske forskere.
Norsk kronprinsbesøk
Neste uke gjester kronprins Haakon Mosambik, i spissen for en norsk næringslivsdelegasjon. Blant annet skal han holde innlegg på et mosambikisk-norsk næringslivsseminar om gass- og energisektoren.
Møtet finner sted i Maputo, rundt 2000 kilometer unna områdene der terrorangrepene finner sted og der landets gasseventyr er på beddingen.