Grunnlovsdomstolen i Malawi annullerte i februar resultatet fra presidentvalget i mai 2019, etter å ha funnet omfattende valgfusk, og beordret nyvalg. Mutharika anket kjennelsen, men høyesterett stadfestet i mai i år annulleringen av valget.
Mutharika har kalt rettens kjennelse «latterlig». Han mener kjennelsen er i strid med loven og at den har gjort Malawi til latter internasjonalt. Han har også karakterisert kjennelsen som «et kupp».
Men advokatforeningen Malawi Law Society (MLS) avviser Mutharikas beskyldninger mot dommerne, og sier i en erklæring at både grunnlovsdomstolen og høyesterett fullt ut har opptrådt i samsvar med sitt grunnlovsfestede ansvar i disse sakene.
MLS «fordømmer på det sterkeste» måten og kanalene presidenten har brukt for å uttrykke sin misnøye med domstolene, gitt at domstolene selv ikke har tilgang til de samme kanaler for å kunne svare på presidentens beskyldninger.
En tilstand av fornektelse
Politisk kommentator og universitetslærer Gift Sambo sier president Mutharikas utfall er uheldige, men likevel forståelige.
– For det første, hans posisjon som statsoverhode og regjeringssjef krever at han alltid må være den siste til å undergrave grunnloven. Han burde være den fremste til å forsvare maktfordelingsprinsippet, sier Sambo.
Men han legger til at Mutharikas oppførsel likevel er forståelig, i og med at kjennelsene er helt enestående i landet. Mutharika har selv vært professor i internasjonal rett, men klarer ikke i akseptere kjennelsene.
– Psykokolgisk sett er presidenten fortsatt i en «tilstand av fornektelse». Han er fanget i følelsen av å ha blitt frarøvet en valgseier. Det kan delvis forklare hans fravær i valgkampen (foran nyvalget). Jeg håper hans rådgivere vil hjelpe han til å komme over dette sjokket, og fylle den rollen som kreves i hans stilling, sier Sambo.
Trekker seg
Etter høyesteretts kjennelse i ankesaken i mai, tilbød valgkommisjonens leder Jane Ansah å trekke seg. Valgkommisjonen, MEC, fikk massiv kritikk i kjennelsene fra begge rettsinstanser. Jane Ansah blir blant annet kritisert for å opptre på en måte som sådde tvil om valgkommisjonens upartiskhet.
– Min avgang har ingenting å gjøre med de landsomfattende demonstrasjonene som har krevd min avgang. Det er utelukkende på juridisk grunnlag, etter rettens kjennelse, sa Ansah, som lovte å gå av om domstolen mener det er riktig.
Høyesterett avsa sin kjennelse 8. mai. Men først nå i begynnelsen av juni har Mutharika kastet seg ut i valgkampen før nyvalget, som er fastsatt til 23. juni.
Det er bare tre kandidater i valget: Lazarus Chakwera, leder for opposisjonspartiet Malawi Congress Party (MCP), president Mutharika selv, og en tredje, relativt ukjent kandidat, Peter Kuwani fra Mbakuwaku Movement for Development Party.
Foran dette valget har partier gått sammen i allianser. Chakweras MCP har slått seg sammen med landets visepresident Saulos Chilima, som også er leder for opposisjonspartiet United Transformation Movement (UTM). De har dannet alliansen Tonse (alle). Den omfatter også sju andre opposisjonspartier, blant dem partiet til tidligere president Joyce Banda, Peoples Party.
Chakwera leder Tonse-alliansen, med Chilima som makker.
Ingen klar favoritt
Det regjerende Democratic Progressive Party (DPP) har alliert seg med det tidligere regjeringspartiet United Democratic Party (UDF), som ledes av Atupele Muluzi, sønn av en tidligere president. I DPP/UDF-alliansen er Mutharika presidentkandidat, mens Muluzi er hans makker.
Ingen av alliansene står fram som klar favoritt, men basert på stemmemønsteret fra det annullerte valget, kan det virke som om opposisjonen ligger et hakk foran.
– Regionalisme framstår som en viktige faktor for å bringe partiene sammen. Det gjelder særlig for DPP/UDF-alliansen. På den andre siden oppsto MCP/UTM-alliansen delvis på grunn av press fra opposisjonstilhengere som så annulleringen av 2019-valget som en gylden anledning til å få en ny regjering. Stemmegivningen i 2019 kan gi oss et hint om hvem som trolig vil vinne, sier Sambo.
I 2019-valget kom Mutharika først med om lag 1.9 millioner stemmer, mens Chakwera var like bak med om lag 1.8 millioner stemmer. Chilima ble nummer tre med over 1 million stemmer, mens Muluzi på fjerdeplass fikk rundt 200 000 stemmer. Analytikere tror stemmefordelingen ikke vil endre seg så mye. Basert på det ligger Tonse-alliansen an til å vinne, dersom valget ikke blir rigget.
Store valgløfter
Regjeringspartiet og UDF lover å gi velgerne én million datamaskiner og fri internett-tilgang. Opposisjonen på sin side lover reduserte priser på kunstgjødsel, dekking av basisbehov som vann og strøm og å skape én million arbeidsplasser i løpet av det første året ved makta.
Valgkampen har ikke vært fri for krangel, skjellsord og vold. I sin første valgkampopptreden etter høyesteretts kjennelse kalte Mutharika sin forgjenger Joyce Banda en «prostituert», etter at hun hadde beskyldt Mutharika for å drikke mye av den lokale hjemmebrenten kachasu.
Mange skjellsord
Mutharika har innrømmet at han drikker øl, men nekter for at han er en «kashasu-dranker». Mange, også blant kvinner i opposisjonsleiren, tok avstand fra Bandas kommentarer. Men en analytiker mener skjellsordene ikke vil endre mange kvinners holdning til kandidaten, fordi de fleste kvinnene som følger med på Mutharikas valgkamp er vant til rå språkbruk fra presidenten.
– Å kalle Joyce Banda en prostituert er lite president-aktig, et tegn på politisk intoleranse og et avvik fra en rein og saksorientert valgkamp som vi bør kunne forvente, sier førsteamanuensis Mustafa Hussein ved University of Malawi, Chancellor College.
Mutharika ble sikkert fornærmet av at Banda beskyldte han for å ha et alkoholproblem, og ønsket revansj, mener Hussein.
– Rått språk og skjellsord demonstrerer først og fremst desperasjonen og hat-språket som preger valgkamper i Malawi. Men jeg tror ikke det vil få kvinner til å la være å stemme. Kanskje tvert om: De kan bli oppmuntret til avgjøre ordkrigen med stemmeseddelen, legger han til.
Valgkampen har også vært preget av voldsbruk. Både Chilimas og Muluzis valgkampfølger er blitt angrepet. Begge sider har fordømt politisk voldsbruk, som har vært altfor vanlig under politiske kampanjer.
