Påtalemyndigheten i Brasil har bedt den brasilianske utviklingsbanken om en forklaring om hvorfor de vil kutte bevilgninger fra Amazonasfondet til NGO-er eller organisasjoner som har politikere eller fagforeningsaktivister i ledende posisjoner.
Det er nettstedet til det største mediehuset i Brasil, Globo, som melder dette.
Den brasilianske utviklingsbanken BNDES administrerer pengene som Norge bevilger til Amazonasfondet og står for utbetalinger til de prosjektene som blir antatt. Helt siden Jair Bolsonaro tok over som president i fjor har både Amazonasfondet og frivillige organisasjoner (NGO-er) vært skyteskive for hans kritikk.
Blant annet sa han at Norge heller burde bruke pengene på skogplanting i Tyskland enn i Brasil. Tyskland er det andre landet som har bidratt med midler til fondet.
– Svært bekymret
Bolsonaro har mistenkliggjort NGO-er som jobber mot avskoging. Han har sagt at det er slike som står bak skogbranner i Brasil fordi de trenger penger og ønsker å sette ham og regjeringen i et dårlig lys.
– Flere av våre partnere er svært bekymret for sitt handlingsrom. Organisasjoner som har gitt viktige bidrag til utvikling av og implementering av politikk som sikrer regnskog og urfolk er nå utestengt fra dialog med myndigheter. De mistenkeliggjøres også på ulike måter, inkludert gjennom prosjektgjennomgang i Amazonasfondet og gjennom falske nyheter som florerer på sosiale medier, skriver Regnskogfondet på epost.
I fjor høst ble det kjent at Norge holder tilbake 300 millioner til Amazonasfondet etter at Bolsonaro ensidig ville endre avtalen. Norge har betalt ut 8,3 milliarder kroner så langt.
Amazonasfondet har også frosset ikkeforpliktede midler. Det BNDES nå ønsker er å vurdere de løpende utbetalinger samt nye midler til prosjekter som allerede er godkjent og satt i gang.
"Maktmisbruk"
I dokumentet som BNDES har sendt ut til mottakerne heter det at de skal erklære at ingen i ledende posisjoner i NGO-er eller organisasjoner som har fått penger fra Amazonasfondet har hatt et ledende tillitsverv i et politisk parti eller en fagforening eller at noen har deltatt i valgkampen de siste 36 månedene.
Fagforeninger omfatter også det som vi i Norge omtaler som organisert sosiale bevegelse, for eksempel landarbeiderforeninger, bondeorganisasjoner, miljøorganisasjoner.
Foreningen for NGO-er i Brasil (Abong) sier til Globo at en slik erklæring er ulovlig:
“Dette er et kontraktbrudd. (...) Dette er et klart maktmisbruk, og BNDES blander seg inn i organisasjonenes liv uten et åpenbart motiv”, sier Athayde Motta i Abong.
I et svar til Globo skriver BNDES at deres motiv er å forsikre seg om større åpenhet, nøytralitet og effektivitet i utøvelsen. “Tiltaket er bifalt av styret i BNDES og vil bli forlangt gjennomført i alle fornyelser eller søknader om nye midler før utbetaling”, skriver BNDES.
Norge har bedt om svar
Den føderale påtalemakten har bedt BNDES om en forklaring. Til Globo sier statsadvokat Deborah Duprat at retten til organisasjonsfrihet er stor i Brasil og garantert i både lov og konstitusjon. Det gjelder retten til å være medlem i både politiske partier og fagforeninger.
– BNDES kan ganske enkelt ikke be om et slik unntak. Så enkelt er det, sier hun.
Klima- og miljødepartementet opplyser til Bistandsaktuelt at også de via den norske ambassaden i Brasilia har bedt om en forklaring fra BNDES og avventer svar før de vil uttale seg mer.
