Verdien av norske kroner er i dag på et rekordlavt nivå, særlig i forhold til dollar. Mye av norsk bistand brukes til å kjøpe varer eller tjenester i dollar, eller i valutaer som er knyttet til dollar. Derfor betyr lavere kronekurs færre vaksiner, mindre investeringer i ren energi og mindre penger til utdanning av barn i flyktningleire.
Flere norske bistandsorganisasjoner peker på at fallet i kronekurs betyr at det blir mindre kjøpekraft for hver krone på bistandsbudsjettet. En av dem er Redd Barna.
– Dette får veldig store konsekvenser for hva vi kan gjøre for barn, sier utenlandssjef Nora Ingdal.
Svikt på 38 millioner kroner
Redd Barna har beregnet at dersom kronekursen holder seg på dagens lave nivå, så vil det fra nå og ut året bety en samlet svikt på 38 millioner kroner i Redd Barnas programmer som er finansiert av offentlige norske midler. Til sammen er disse programmene på 363 millioner kroner for 2020.
Dette gjelder programmer rettet mot barn i 25 ulike land. Tallene betyr at det kan måtte gjøres omfattende kutt mange steder.
Organisasjonen understreker at det er komplisert å regne ut effekten av lavere kronekurs og at det er flere usikre momenter i regnestykket.
Redd Barna opplyser at organisasjonen forskutterer utbetalinger til partnere i andre land tidlig på året, og var heldig med at disse utbetalingene skjedde før krona falt. Derfor er det først nå fra andre kvartal at effektene merkes for alvor.
Planlegger kutt i Malawi
Malawi er et av landene der det nå kan gå mot kutt. Kim Koch, som er stedlig representant for Redd Barna, sier at det nå planlegges for kutt på minst 25 prosent i de norskfinansierte tiltakene.
– Dette kommer til å bli en stor utfordring, sier Koch til Bistandsaktuelt.
Kuttene kommer på toppen av alle utfordringene knyttet til at koronakrisa, som fortsatt er i en tidlig fase i Malawi. Koch sier at Redd Barnas norskfinansierte program i Malawi dreier seg om å gi barn den skolegangen de har rett til i trygge og gode omgivelser.
I Malawi arbeider Redd Barna med elever, foreldre, lærere og lokalsamfunn om utdanning. En del av innsatsen er også knyttet til barns helse og rettigheter. Rammen for det aktuelle programmet er på 35 millioner kroner i 2020.
Kan måtte si opp ansatte
Koch sier at det særlig er lokale organisasjoner som vil bli verst rammet, og at det kan bli vanskelig å komme utenom oppsigelser når kuttene blir så store som det nå kan ligge an til.
– Vi må vurdere å redusere antall lokalsamfunn vi arbeider i, og antallet familier vi jobber med, sier hun.
Koch sier at det er krevende å gjøre slike kutt når man allerede har begynt arbeid i et lokalsamfunn, og det er etablert mange forventninger om hva man kan få til. Programmene foregår i tre distrikter og når ifølge Redd Barna nærmere 250 000 barn i disse områdene.
Rammes fullt ut av svak krone
– Programmene våre i utlandet er i all hovedsak drevet av lokalt ansatte i Redd Barna-bevegelsen, sier økonomidirektør Vegard Thorsen i Redd Barna.
Det betyr at lønninger skal betales i lokal valuta, og ikke i norske kroner, noe som gjør at programmene rammes fullt ut av effekten av svekket kronekurs.
Norske myndigheter har lempet på kravet om ti prosent egenandel for norske frivillige organisasjoner, som et strakstiltak i møtet med covid-19.
Dette er imidlertid ifølge Thorsen til liten hjelp for å dempe effekten av en svak krone. Han viser til at organisasjonen allerede har forpliktet seg til å gjennomføre programmene og at det ikke er aktuelt for Redd Barna å trekke egenandelen, noe som bare vil gjøre at det er enda mindre penger å rutte med. Thorsen sier at det som hadde hjulpet, ville vært dersom Norad hadde dekket egenandelen på vegne av organisasjonene.
Organisasjonen har også andre offentlige inntektskilder enn norske bistandsmidler, som finansiering fra FN og EU. Disse utbetalingene kommer i dollar og euro og blir ikke påvirket av fallet i kronekursen.
Anslag: Redusert med 14 prosent
En enkel utregning Bistandsaktuelt har gjort, kan illustrere de samlede virkningene av svekket krone. Verdien av norsk bistand tilsvarte etter fjorårets dollarkurs 4,3 milliarder dollar. Om gjennomsnittet av kronekursen gjennom hele 2019 i stedet hadde vært like lav som den var nå ved inngangen til mai, ville verdien av fjorårets bistand i stedet vært 3,7 milliarder dollar. Det er en 14 prosent lavere.
Ikke bare overføringene til frivillige organisasjoner, men også utbetalingene til FN og andre flernasjonale organisasjoner vil bli påvirket av en lavere kronekurs. Blant de store mottakerne er FNs utviklingsprogram UNDP som i år mottar 615 millioner kroner fra Norad, og UNICEF som mottar 410 millioner kroner i kjernebidrag.
Fallet i norske kroner skyldes lav oljepris. Samtidig har dollaren styrket seg. Årsaken er at amerikanske dollar regnes som et trygt tilfluktssted når den globale økonomien vakler.
Norge har ikke hatt tradisjon for å skjele til kronekursen når størrelsen å neste års bistandsbudsjett fastsettes. Siden en stor del av pengene brukes i utlandet, er imidlertid bistand mye mer utsatt for svingninger i verdien av norske kroner enn andre sektorer der det meste brukes innenlands.
Påvirker ulike organisasjoner ulikt
Norad har så langt ikke gjennomført noen egne beregninger om hva valutakursfallet betyr for norsk bistand i 2020.
Assisterende direktør Marit Brandtzæg viser til at det er stor usikkerhet om hvordan dette vil slå ut. Hun påpeker at når det gjelder norske frivillige organisasjoner, så kan de ha forholdt seg til valutarisiko på ulike måter.
- Det er veldig ulikt hvordan dette slår ut for den enkelte organisasjon, sier hun.
I den generelle innsatsen mot covid-19 har Norad i tillegg til å gå bort fra krav om ti prosent egenandel for frivillige organisasjoner, også åpnet for at organisasjoner kan omdisponere deler av det godkjente budsjettet for 2020 uten forhåndsgodkjenning.
