– Flere blir opptatt av at vi må tenke annerledes om forholdet mellom mennesker og natur. Med koronaviruset har vi fått en ny forståelse for hvordan alt henger sammen med alt, og hvordan rovdrift på naturen kan få konsekvenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at koronaviruset har opphav i dyreriket, og at det har smittet til mennesker gjennom kontakt med ville dyr. Det skal ha skjedd på et såkalt «wet marked» i Wuhan, på et marked der det ble solgt dyr som pinnsvin, slanger og rådyr.
Denne uken gikk FNs sjef for biologisk mangfold, Elizabeth Maruma Mrema, ut og ba om et globalt forbud mot såkalte «wet markets» for å redusere risikoen for nye pandemier. Den ulovlige handelen med ville dyr tilsvarer en omsetning på flere hundre milliarder kroner hvert år ifølge en FN-rapport og er det fjerde største ulovlige markedet etter narkotika, menneskehandel og piratkopierte varer.
– Det er organiserte nettverk som driver miljøkriminalitet i stor skala. Jeg tror flere nå ser at denne ulovlige handelen ikke kan fortsette som før, som gjør at vi kan få på plass strengere reguleringer, sier Andaur.
Kinesisk midlertidig forbud
Som tiltak trekker hun fram:
- innskjerpet kontroll av import og eksport
- opplysningskampanjer rettet mot forbrukere
- reelle sanksjonsmuligheter for å kunne slå ned på ulovlig handel når den blir oppdaget.
Andaur understreker at WWF ikke jobber mot at man skal kunne spise ville dyr.
– Det er en viktig og nødvendig del av livsgrunnlaget i for eksempel afrikanske land sør for Sahara. Men det må skje i lovlige og regulerte former, sier hun.
I kjølvannet av koronakrisen har Kina innført et midlertidig forbud mot å avle, transportere og selge ville dyr på markeder. Andaur tror det er muligheter for at forbudet kan bli langvarig.
– Det er avhengig av hva som skjer internt i Kina og i andre asiatiske land. Om det vokser fram en forståelse for at disse markedene ikke er akseptable og de ser behovet for å avvikle disse markedene internt, kan det være avgjørende.
Folkelig støtte
93 prosent av befolkningen i syv asiatiske land vil ha et permanent forbud mot markeder der det selges ville dyr ulovlig, viser en fersk undersøkelse fra WWF. Et representativt utvalg av befolkningen i Thailand, Myanmar, Vietnam, Japan og Hong Kong deltok i undersøkelsen. Den ble gjennomført i mars, uten Kina, ettersom det ikke var mulig å få med landet innenfor en trang tidsramme, skriver organisasjonen.
– Undersøkelsen gir grunn til håp. Når motstanden er så sterk i landene der dyremarkedene er vanlige, er grunnlaget bedre for å gjøre noe med problemet.
Når andre land der slike dyremarkeder er utbredt – og dessuten Kinas nærmeste naboer – tar så tydelig standpunkt, er det et svært viktig og positivt signal.
Truede arter selges på markedene
Pangolinen, som utpekes som et mulig mellomledd mellom flaggermus og menneske i smitteoverføringen av koronaviruset, er en svært truet dyreart. Den har blitt utryddet mange steder i Asia, og importeres derfor nå fra det afrikanske kontinentet, forteller Andaur.
– Den blir sett på som en delikatesse i Kina, som eksotisk mat som også kan ha en helsebringende effekt. Når den blir redd, ruller den seg rundt i ball, og den er derfor veldig lett å jakte på. Den er en fredet dyreart, men er likevel et av verdens mest smuglede dyr.
Om lag 25 prosent av verdens dyrearter er utrydningstruet og , ifølge en rapport fra FNs naturpanel fra 2019, som også dokumenterte et aksellererende naturtap. Klimaendringene er en viktig årsak, og det anslås at dette i fremtiden vil bli den viktigste påvirkningsfaktoren på naturmangfoldet, men per i dag er det endringer i arealbruk som er den viktigste grunnen til tap av natur.
Vil ha Paris-avtale for truet natur
I februar i år møttes representanter fra 140 land i Roma for lage et utkast til en internasjonal avtale som skulle begrense tap av natur og truede arter. I oktober skulle delegatene møtes igjen for å prøve å få avtalen på plass på en stor konferanse i Kunming, Kina. Naturavtalen skal også inneholde forpliktelser om å sikre at all jakt og omsetning av ville dyr må være lovlig og bærekraftig. Her er det viktig at tidsfristen ikke blir satt for langt fram, og at det blir gode mekanismer for å sikre at landene følger opp – slik at de farlige markedene faktisk blir stengt.
– 2020 var året der nasjonene skulle komme sammen og sette seg felles mål for hvordan vi skal ta vare på naturen og sikre artsmangfoldet, på samme måte som man gjorde på klimatoppmøtet i Paris, sier Andaur.
Naturtoppmøte utsatt til 2021
Hovedmålet med den globale naturavtalen, er å stanse tapet av naturlige leveområder. Flere andre virusutbrudd knyttes til at nye sykdommer kan oppstå når husdyr og mennesker kommer inn i det som tidligere har vært vill natur, forteller Andaur.
– Mindre leveområder, og økt kontakt mellom mennesker og ville dyr, kan føre med seg en hyppigere overføring av potensielt farlige sykdommer for oss. Vi må ta vare på den ville naturen vi har igjen, og vi må restaurere flere områder for å gjenskape natur.
Etter virusutbruddet har konferansen i Kina blitt utsatt til våren 2021.
– Jobben for å få på plass en slik avtale er kanskje enda viktigere nå enn før. For når koronakrisen er over, vil vi ha behov for raske økonomiske tiltak, og da er det viktig at vi har bygget infrastruktur som ikke går på bekostning av naturen. Naturen er klodens immunforsvar. Å ha et intakt naturmangfold vil være avgjørende for hvordan vi greier å håndtere klimakrisen, sier Andaur.
