– Hver dag hører vi om nye tilfeller av koronasmitte, og leveforholdene våre er elendige nok fra før. Vi mangler vann i leiren, så hvordan skal vi få vasket hendene, og hvor skal vi få såpe fra? spør Tasmia Fatema (26).
Hun bor i et telt sammen med datteren Nur Kayda på seks måneder og ni andre familiemedlemmer. Det er nå tre år siden de og nærmere en million andre muslimer fra rohingya-minoriteten flyktet over grensen fra Myanmar til det sør-østlige Bangladesh.
Utrolig trangt
Så mange som 60 000–90 000 mennesker per kvadratkilometer er trykket sammen i de 34 rohingya-leirene ved byen Cox's Bazar. Dette er en befolkningstetthet som er mer enn 40 ganger høyere enn det øvrige Bangladesh.
Flyktningene bor side om side i skur av presenninger, og mange er fullpakket med opptil 12 beboere. Alle puster de inn den samme luften inni skurene.
– Vi kommer rett og slett til å dø hvis dette får spre seg raskt. Ingen går ut hvis de ikke må. Alle er redde. Men hvordan skal vi holde avstand til hverandre? Vi har ikke plass til det i hjemmene våre, sier Abdul Hayes, som leser koranen i teltet sitt. Han sluttet å gå i moskeen etter at 1275 hus i F-området ble satt i karantene med røde flagg.
Per 20. mai ligger det totale antallet koronasmittede i leirene på elleve, basert på 140 tester, og de som bor her frykter det er umulig med sosial distansering inne i flyktningleirene.
Abdul Hayes leser koranen i teltet sitt. Han kan ikke gå i moskeen etter at 1275 skur i F-området av leiren ble satt i karantene for å forhindre mulig spredning av korona-viruset.
1700 sengeplasser
Men tiltak er satt i verk: Helsearbeidere har fått opplæring og karantenesentere har blitt satt opp. Dessuten er det, ifølge International Rescue Committee, planlagt en leir med hele 1700 sengeplasser, og flere hundre av disse er allerede operasjonelle. Det er også etablert en akuttavdeling med ti respiratorer.
I begynnelsen av april innførte myndighetene full lockdown, noe som førte til begrenset trafikk inn og ut av leirene. De tvang også hjelpeorganisasjonene til å kutte kraftig ned på tilstedeværelsen sin.
Og nå har menneskerettighetsorganisasjoner og aktivister uttrykt bekymring for at flyktningleirene, hvor internett ble nedstengt allerede i september i fjor, kan bli et arnested for desinformasjon om pandemien. På innsiden av leirene kommer informasjonen fra myndighetene via megafoner: «Bli hjemme, hold avstand og vask hendene ofte!»
Verdens matvareprogram (WFP) har advart om at koronaviruset truer med å reversere den framgangen Bangladesh opplevd de siste 50 årene. FN-organisasjonen har bedt giverlandene om 320 millioner dollar for å hjelpe de mest sårbare gruppene.
Rundt 200 millioner av dette beløpet er ment som respons på koronaviruset i Bangladesh generelt, mens 120 millioner skal brukes til å hjelpe rohingya-flyktningene over de neste seks månedene.
Bare dager etter at det første tilfellet av koronasmitte ble bekreftet i rohingya-flyktningleirene i Cox’s Bazar, truet en ny fare flyktningene og vertssamfunnet: syklonen Amphan. Heldigvis ble syklonen ikke så ille som fryktet, men syklonsesongen er ikke over
Prøver å flykte
I forsøk på å komme seg ut av sulten og håpløsheten har noen rohingyaer også blitt ofre for menneskesmuglere. Forrige uke reddet den bangladeshiske kystvakten 396 flyktninger som hadde flyktet med en fiskebåt til Malaysia, bare for å bli returnert av myndighetene der.
Da de ble funnet, hadde tråleren som fraktet dem vært til sjøs i hele 58 dager, og minst 32 flyktninger hadde omkommet. De som ble overlevde, ble sendt tilbake til de samme flyktningleirene de hadde rømt fra, utmagrede og traumatiserte.
I tillegg til den pågående krisen og bekreftelsen på at koronaviruset har funnet veien inn i flyktningleirene, spredte nyheten om syklonen Amphan også frykt blant de sårbare rohingyaene.
Syklonen ble heldigvis mindre ille enn mange fryktet, men syklonsesongen er ikke over.
