Den årlige fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp (KN) blir i år digital på grunn av koronavirus og faren for smittespredning. Det blir ingen bøsser og innsamling på dørene. I stedet skjer innsamlingen av penger digitalt, via mobiltelefon og sosiale medier.
Samtidig starter en digital underskriftsaksjon for at Norge skal gi mer penger til klimatilpasning i fattige land. Kampanjen arrangeres sammen med ungdomsorganisasjonen Changemaker.
─ Norge må øke klimafinansiering i utviklingsland kraftig, sier Lisa Sivertsen, avdelingsleder for politikk og samfunn i KN.
Vil ha klimatilpasning, ikke bare utslippskutt
Brorparten av den norske klimabistanden har gått til tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, blant annet gjennom den norske regnskogsatsingen. Norge må nå styrke innsatsen også når det gjelder klimatilpasning i fattige land, ifølge KN.
Eksempler på slike tiltak er støtte til klimarobust landbruk, sikring av vannforsyning og bedre infrastruktur som kan stå imot ekstremvær.
Regjeringen får ros av KN for å ha økt norsk klimabistand på statsbudsjettet for i år, men organisasjonen mener at dette på langt nær er nok.
Sivertsen tar til orde for at norsk klimabistand må økes, men advarer mot å ta dette innenfor Stortingets mål om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand:
─ Det er to grunner til det. For det første er behovet for klimabistand for stort til at det kan dekkes på denne måten. For det andre kan vi ikke miste fokus på å bekjempe fattigdom, sier hun.
Om bistand flyttes bort fra fattigdomsbekjempelse til klimatiltak, vil det ifølge Sivertsen virke mot sin hensikt.
─ Konsekvensene av global oppvarming blir mye verre om vi ikke greier å bekjempe fattigdom og ulikhet, sier hun.
Foreslår egen stortingsmelding
KN viser til en tidligere rapport utarbeidet på oppdrag fra flere norske organisasjoner. På basis av denne har organisasjonene sagt at en rettferdig fordeling av de globale utgiftene til klimatilpasning tilsier at Norge setter av 15 milliarder kroner årlig til klimafinansiering i fattige land.
Samtidig tar KN til orde for en egen stortingsmelding om klimafinansiering og en samlet plan for norsk bistand på området. Norsk klimabistand er i dag spredd på en rekke poster på statsbudsjettet og rommer svært ulike tiltak på områder som regnskog, landbruk og fornybar energi.
Mye av pengene går via internasjonale fond og organisasjoner. KN mener at en egen stortingsmelding kan gjøre Norges politikk på området tydeligere.
Legger fram ny strategi
Regjeringen prioriterer ikke en egen stortingsmelding om klimabistand. Det opplyser utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en epost. Derimot vil regjeringen i løpet av våren komme med en ny strategi for klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse.
─ Vi ønsker å bruke ressursene våre på å skape best mulig resultater innen bistanden basert på de vedtatte styringsdokumentene og vil ikke prioritere en egen stortingsmelding om klimabistand nå, skriver Ulstein.
Allerede sin redegjørelse for Stortinget om utviklingspolitikk i fjor varslet Ulstein økt satsing på klimatilpasning. Han viste til at FNs klimakonvensjon har som mål at det skal være balanse mellom tiltak for kutt i utslipp av klimagasser på den ene siden og klimatilpasning på den andre siden.
Ifølge Ulstein har regjeringen fulgt opp dette.
─ Satsing på klimatilpasning er helt nødvendig, og det er derfor vi også har styrket dette med en halv milliard kroner i åres budsjett, skriver Ulstein.
Han viser blant annet til at Norges bidrag til Det grønne klimafondet, som finansierer klimatiltak i utviklingsland, er doblet fra og med i år. Den ene halvparten av fondets investeringer skal gå til klimatilpasning og den andre halvparten til kutt i klimagassutslipp.
