Utviklingen skjøt fart med massiv satsing på store infrastrukturprosjekter etter at president Uhuru Kenyatta kom til makten i 2013. Flaggskipet Standard Gauge Railway (SGR), som går mellom havnebyen Mombasa og Naivasha nordvest for Nairobi, har kostet nesten fem milliarder dollar. I tillegg har Kenya mottatt snaut 10 milliarder dollar i lån fra Kina i årene fra 2006 til 2017, ifølge offisiell statistikk, og er dermed den tredje største mottakeren av kinesiske lån i hele Afrika, ifølge noen estimater.
Stor appetitt for lån
Til tross for advarsler både fra Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet IMF og fra interne kritikere, har Kenya fortsatt appetitt på nye lån. De går til infrastrukturtiltak som nye veier og bruer, som er nøkkelen til økonomisk framgang, insisterer myndighetene.
I fjor høst ble Kenyas totale offentlige gjeld anslått til 60 milliarder dollar, eller 61 prosent av landets brutto nasjonal produkt.
Og mer interessant: Tall fra nasjonalregnskapet, fra juni i fjor, indikerer at Kenya skylder Kina 6,46 milliarder dollar, som tilsvarer to tredeler av landets bilaterale gjeld. Det viser at Kenya i stor grad gjør seg avhengig av kinesiske penger for å finansiere sine store infrastrukturprosjekter.
Gjelda til Kina ville ha føket ytterligere i været dersom Kenya hadde klart å sikre seg ytterligere 3,68 milliarder dollar til å forlenge jernbanen til Kisumu ved Victoriasjøen, og videre til grensa mot Uganda. Men Beijing skal ha tvilt på om ei slik linje ville være levedyktig.
Uten strenge betingelser
Lån fra Kina er attraktive for Kenya og andre afrikanske land, fordi det ikke følger like strenge betingelser med dem som med lån fra vestlige land. Men det er samtidig frykt for at landet havner i ei gjeldsfelle som det kanskje ikke klarer å komme seg ut av.
Detaljer i avtalen om finansiering av SGR-jernbanelinja mellom Mombasa og Nairobi tyder ifølge enkelte rapporter på at Kenya risikerer å miste driften av Mombasa havn, som skal ha blitt stilt som sikkerhet for et lån på 3,2 milliarder dollar. Både Kenya og Kina avviser dette, men president Kenyatta har ennå ikke innfridd løftet om å offentliggjøre avtalen
Kritikere hevder at de kinesiske lånene kan presse Kenya ut i gjeldskrise, samtidig som de fortrenger finansiering av andre prosjekter som kan bidra til økonomisk vekst og skape flere arbeidsplasser for unge, som utgjør flertallet av befolkningen.
Må Kina ettergi lån?
Unctads generalsekretær Mukhisa Kituyi har tatt til orde for at Kina vil bli nødt til å ettergi noen av lånene, som ikke er bærekraftige, slik andre långivere har gjort. Men Den afrikanske eksport-import-banken (Afreximbank) mener den økende bekymringen over store kinesiske lån til afrikanske land er overdreven, og at den asiatiske giganten spiller en vital rolle som utviklingspartner for kapitalfattige Afrika. Bankens president Benedict Oramah peker på at kinesiske lån har finansiert sårt tiltrengte infrastrukturprosjekter som kan bidra til økonomisk vekst. Og selv om gjelda i mange land har økt i forhold til landenes BNP, utgjør den fortsatt en mindre andel enn i mange andre land rundt om i verden.
Andre eksperter mener Kenyas store låneopptak, i hovedsak fra Kina, øker risikoen for økonomisk turbulens i Kenya.
I boka «Capital Flows, External Debt Accumulation and Financial Crises in Africa» argumenterer den kenyanske forskeren Godfrey Waweru med at Kenyas flørt med Kina kan belemre Kenya med enorme lån til store infrastrukturprosjekter som i hovedsak har som mål å fremme kinesisk eksport og fortjeneste.
Også Verdensbanken advarer. Selv om gjeldsbyrden foreløpig er bærekraftig, krymper marginen for ytterligere låneopptak foruroligende raskt. Det kan gi problemer og redusert handlingsrom i tida framover, mener banken.
Mener gjelda er handterbar
Finansdepartementet i Kenya mener derimot at gjelda er handterbar, og at det er rom for å akkumulere mer gjeld uten at den økonomiske veksten settes i fare.
President Kenyatta har også flere ganger stilt seg avvisende til advarslene.
– Hvert eneste år siden min regjering tok over har vi gjort nødvendige avsetninger til å betjene gjelden i budsjettene. Jeg vil forsikre alle kenyanere om at landet aldri har risikert å misligholde sine lån, sa han i 2016, da kritikken mot regjeringens gjeldsdrevne vekststrategi toppet seg.
Han gjentok budskapet i sin tale om rikets tilstand året etter, og forsikret at lånene etter hvert vil spore til økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser.
Kenya er på ingen måte det eneste afrikanske landet som risikerer å bli sittende fast i gjeldsfella. Britiske Overseas Development Institute advarte i 2018 om at 40 prosent av afrikanske land sør for Sahara står i fare for å havne i en alvorlig gjeldskrise.
Kenya vedtok i fjor å øke gjeldstaket til nesten 90 milliarder dollar for å gi rom for nye lån.