– Det er Brasil som avgjør om avskoginga går opp eller ned. Vi kan hjelpe dem hvis de ønsker det, men ikke om de ikke vil ha hjelp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til Bistandsaktuelt.
Økende avskoging, press mot urfolksområder og en miljøforvaltning uten reell gjennomslagskraft. Slik kunne fjoråret oppsummeres da det ble kjent at avskogingstallene for brasiliansk Amazonas igjen var de høyeste på ti år.
2020 ligger allerede an til å bli et nytt «rekordår» – etter at det brasilianske romforskningsinstituttet la frem tall som viser at avskogingen i januar, februar og mars økte med 50 prosent – sammenlignet med samme periode i fjor.
– Det er ikke overraskende, for avskogingen er en direkte konsekvens av den politikken som nå føres av brasilianske myndigheter. Og det er dessverre liten grunn til optimisme – for det er få eller ingen tiltak på gang for å endre kurs.
Styrer ikke mottakerland
Bistandsaktuelt spør klima-og miljøministeren via skype om hva han tenker om utviklingen i Brasil, landet som har mottatt mer klimabistand fra Norge enn noe annet land det siste tiåret. Rotevatn trekker pusten, peker på at det brasilianske miljøpolitiet Ibama er svekket etter at Jair Bolsonaro overtok som president.
– Ulovlig hogst er den største trusselen mot Amazonas. Når brasilianske myndigheter ser gjennom fingrene med dette, er det svært bekymringsverdig. Dette er bare trist, for Brasil var en suksesshistorie.
– Det kan synes som at dialogen med brasilianske myndigheter står i stampe?
– Ja, det gjør den. Grunnlaget for samarbeidet var et gjensidig ønske om å redusere avskogingen. Vi har hatt mye dialog, og det har ikke stått på oss – problemet er at Brasil ensidig har endret styringsstrukturen for Amazonasfondet. Vi må derfor se tydelige tegn på at brasilianske myndigheter ønsker å endre politisk kurs før vi kan komme videre i dette arbeidet. Brasil har vist stor vilje til å ta vare på skogen før, og det er fortsatt mange i Brasil som er opptatt av å bevare Amazonas.
– Betyr det at dere egentlig venter på at Brasil skal få ny politisk ledelse?
– Brasilianerne skal selv få bestemme hvem de velger til sine ledere, og vi forholder oss til de valgte myndighetene i Brasil. Men vi har tett dialog med andre aktører, fra ulike delstatsmyndigheter til sivilsamfunnsorganisasjoner, sier Rotevatn.
«Fortsatt bevaringseffekt»
– Skogsatsningen forutsetter samarbeid med «medspillere». Hvordan bør den norske innsatsen endres i møte med en «motspiller»?
– For all bistand gjelder det at vi ikke styrer politikken i mottakerlandene. Spørsmålet er hvordan vi håndterer politiske endringer. Da er betaling for resultater, satsing på urfolk og frivillige organisasjoner gode strategier.
– Det er sider ved Brasils budsjettprioriteringer vi kan være uenige i. Men vi skal også huske at Brasil i over et tiår har prioritert kampen mot avskoging høyt, både politisk - med lover og regler - og med egne midler. Brasil reduserte gjennom det første tiåret av partnerskapet vårt utslippene sine med mer enn 4 milliarder tonn CO2, eller om lag 80 ganger Norge sine utslipp. Dette er ekstraordinære resultater, som er objektive og målbare og varige. Avskogingen er fortsatt langt lavere enn det den var før reformene ble satt i verk rundt 2005.
Statsråden peker på at norske midler har vært med på å finansiere verneområder, urfolksrettigheter og handheving av lover i Brasil i mer enn ti år.
– Dette har fortsatt stor effekt med hensyn til å bremse avskogingen.
– Kan det bli aktuelt å kreve tilbake ubrukte midler fra Amazonasfondet?
– Hm. Ja, altså – de ubrukte midlene som står i Amazonasfondet er Brasils opptjente penger. Målet er at de skal bli brukt i Brasil til å redusere avskogingen, men i alle avtaler Norge inngår, finnes klausuler om å kunne terminere avtalen og under visse omstendigheter kreve penger tilbakebetalt. Vi jobber ikke etter et slikt spor nå, men ønsker fortsatt at pengene skal brukes på det de var tenkt til: Å redusere avskogingen, sier Rotevatn.
Få land med på dugnaden
– Brasil har fått utbetalt penger ved redusert avskoging. Det ble stoppet en utbetaling i fjor – men det hjelper jo ikke i forhold til ønsket om å bidra til redusert avskoging: Kan det bli aktuelt å flytte store pengesummer, som egentlig var tenkt kanalisert gjennom Amazonasfondet, til sivilsamfunnsorganisasjoner?
– Jeg vil ikke si noe konkret om pengebruk annet enn at vi nok vil bruke mer penger på andre kanaler, men vi har allerede en rekke avtaler og samtaler med sivilsamfunn og andre relevante aktører i Brasil. Dette arbeidet er styrket det siste året, og vi vil nok bruke mer penger på skogbevaring gjennom andre kanaler enn Amazonasfondet fremover. Men dette er ingen fullgod erstatning for et samarbeid med føderale myndigheter, sier Rotevatn.
– Flere guvernører i Brasil uttalte i fjor at de kunne overta skogbevaringsjobben. Din forgjenger Ola Elvestuen uttalte den gang at KLD var i dialog med delstatsmyndigheter i Brasil. Er dette noe dere fortsatt jobber med?
– Ja, det gjør vi. Vi støtter alle krefter som ønsker å redusere avskoging. Jeg snakket med noen av disse guvernørene på klimatoppmøtet i fjor. Mange av dem tar nå nye initiativ for skogbevaring i egne områder. Samtidig er det viktig å påpeke at kapasiteten til å ta fatt på en slik oppgave er veldig ulik fra delstat til delstat.
Samstemt dialog?
– Norge og Tyskland har vært bidragsytere til Amazonasfondet. Er dere samstemte i dialogen med brasilianske myndigheter?
– Ja, vi er enige om at de grepene brasilianske myndigheter har tatt det siste året er uakseptable. Jeg har en svært god dialog med min tyske kollega – og det egentlige problemet her, er at vi ikke har klart å få med flere land i dette eksepsjonelt viktige arbeidet for å bevare Brasils regnskog.
- Les også: «Nå gjelder det å manøvrere klokt»
– Den norske stat eier eller er deleier i flere store selskaper som er viktige også for Brasil. Kan statlige eierskap brukes mer aktivt som en del av en samstemt norsk politikk overfor brasilianske myndigheter i forhold til skogbevaring?
– Altså, fra regjeringens side har vi lagt veldig klare føringer for hva vi forventer av hel- eller deleide selskaper internasjonalt. Vi mener de skal etterleve grunnleggende bærekrafts-standarder når det gjelder tropisk skog, forsyningskjeder og så videre, sier Rotevatn.
– I Stortinget er det flere stemmer som mener Norge må stille krav om bevaring av regnskog i de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale med Brasil. «Før det er på plass, bør ikke Norge underskrive noen avtale», mener for eksempel MDG. Hvorfor er dette en feil tilnærming?
– Jeg vil ikke si at dette er en feil tilnærming. Det er opp til Stortinget hvilke avtaler de vil ratifisere og ikke. Mercosur-avtalen vil inneholde viktige temaer om bærekraft og vil gi oss en god plattform for å diskutere ulovlig hogst.
Koronatiltak for urfolk
– Den store REDD-konferansen som skulle avholdes i Oslo i juni er utsatt på grunn av koronapandemien: Er koronakrisen også en krise for skogbevaringsarbeidet?
– Det aller meste handler naturlig nok om korona nå. Situasjonen vi står i betyr ikke bare at Redd+-konferansen blir utsatt, for også biomangfolds-toppmøtet og klimatoppmøtet blir utsatt. Det er synd, men liv og helse må komme først.
Om man ser skogsatsingen i et litt større perspektiv, mener statsråden likevel at det var et større internasjonalt engasjement om regnskogbevaring før pandemien.
– Storbritannia var kommet skikkelig på banen og økte sin klimafinansiering betraktelig. Både de og Tyskland gir nå mer til skog enn Norge. Frankrike viste også et tydelig engasjement under klimatoppmøtet i fjor. Så når vi kommer gjennom covid-19-krisen, vil vi nok se mer av denne positive tendensen.
– Urfolk er viktig for å bevare regnskogen. Det første dødsfallet som følge av koronasmitte hos yanomami-folket i Amazonas skjedde nylig, ifølge brasilianske myndigheter – og den brasilianske antropologen Thiago Arruda har uttalt at koronapandemien «risikerer å kunne utrydde hele urfolksgrupper». Kan skogpengene omdisponeres for å hindre smitte til urfolksreservater?
– Støtten vi gir til urfolksorganisasjoner er relativt fleksibel, så svaret er ja. Noen av våre samarbeidspartnere har allerede spurt om de kan bruke pengene på økt vakthold for å stoppe koronasmitte, sier Rotevatn.
Han forteller at KLD også har fått henvendelser fra flere urfolksorganisasjoner om å finansiere tiltak for å spre informasjon om viruset til urfolk, og også gjøre det mulig for dem selv å holde oversikt over hvilke tiltak som iverksettes fra myndighetenes side for å begrense spredningen av viruset.
– Dette er ekstratiltak som vi vil gjennomføre innenfor eksisterende avtaler med urfolks egne organisasjoner. Det å hindre smitte til sårbare grupper som lever i regnskogen er generelt viktig, og det har jo ikke blitt mindre viktig i den spesielle situasjonen vi nå står i.
