– Så fremt du er på anti-retroviral behandling, og den er vellykka, så er du som hiv-positiv neppe mer utsatt enn andre. Risikoen du som hiv-positiv løper under en koronakrise er snarere knyttet til restriksjoner; at medisiner og behandling kan blir mindre tilgjengelig, sier Steen.
I tillegg til transport- og forsyningsproblemer under restriksjonene viser han til risikoen ved at mange helsearbeidere kan bli syke ved et eventuelt stort smitteutbrudd. Det vil i neste omgang kunne svekke behandlingstilbudet for hiv-positive og aidssyke.
FN-organisasjonene WHO og UNAIDS advarte tidlig i mai om at over en halv million hiv-positive og aidssyke i Afrika sør for Sahara kunne dø dersom ressurser brukt til hiv/aids ble fjernet. Foreløpig er det likevel lite som tyder på at disse worst case-modellstudiene er sannsynlige.
Steen, som er spesialist i samfunnsmedisin, viser til at 16-17 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara er hiv-positive, men samtidig under behandling.
– Farlig hvis medisinene uteblir
– Dette er jo et betydelig antall, og de har jo i utgangspunktet en økt risiko for sykdomskomplikasjoner og død. Skulle mange av disse bli stående uten medisinering eller med svekket kosthold over tid er det klart at det kan bli alvorlig. Omfattende nedstengninger i ulike land kan i så fall bli et problem for denne gruppen, sier smittevernoverlegen.
Han tar likevel forbehold om at det foreløpig er gjort svært få studier av sykdomsforløpet til hiv-positive som er blitt smittet av koronaviruset, noe som gjør konklusjonene usikre. – En ganske liten, jeg vil nesten si bitteliten, undersøkelse er gjort i Tyskland, men med relativt få involverte.
Studien omfattet 33 hivpositive som ble smittet av covid-19. Tre av disse døde, men alle hadde i tillegg andre risikofaktorer: Én var svært gammel, én hadde diabetes, én hadde et svært lavt cd-4-tall og var svært dårlig fra før.
– Undersøkelsen er liten, men peker i retning av at det å være hiv-positiv neppe er noen stor ekstra risiko ved covid-19, så lenge du er under behandling med ARV-medisiner. Risikoen for denne gruppen er ikke verre enn for andre.
Opplevde starten på hiv-aids
I flere år, fordelt på ulike perioder, har Steen vært utstasjonert i Afrika. Første gang var i Botswana på 1980-tallet, da han blant annet opplevde starten av hiv-aids-epidemien i landet. Sist var i Botswana i perioden 2005-2008, en periode da mange botswanere døde som følge av virusutbruddet. Landet hadde i flere år en av verdens aller høyeste andel smittede i befolkningen, og toppunktet ble nådd i 2000 da drøyt 26 prosent av den voksne befolkningen (15-49 år) var hiv-positive. Senere har andelen sunket og er i dag rundt 20 prosent.
Et av Steens sterkeste minner fra siste periode iI Botswana var at internasjonal og botswansk helseekspertise hadde anbefalt at barn av hivpositive mødre skulle få morsmelkerstatning i stedet for brystmelk. Hensikten var god – å redusere smitte – men effekten viste seg å bli fatal.
– i 2006 var det kraftig regn de første månedene av året. Regnet bidro til forurensning av drikkevannet mange steder. Mange tusen spebarn fikk diaré og over fem hundre barn døde. De fleste som døde, var barn av hivpositive mødre som fikk morsmelkerstatning. . Det ble vanskelig for mødrene å holde flasker og gummismokker rene, så barna fikk i seg ulike bakterier som førte til sykdom, forteller Steen.
Botswana hadde i starten vært veldig stolt av prosjektet, som var blitt et prestisjeprosjekt. I etterkant forsøkte botswanske myndigheter derfor å legge lokk på saken. – En amerikansk lege som varslet om utbruddet ble skjelt ut offentlig av helseministeren. Man skulle ikke pirke borti nasjonal stolthet, minnes Steen.
Legen Tore W. Steen var i Botswana på 2000-tallet da landet ble rammet hardt av hiv/aids-epidemien. Her er han sammen med en lokal helsearbeider. Foto: Privat
Amming: Fordeler større enn risiko
Han trekker fram historien som et eksempel på hvor viktig det er at smitteverntiltak tilpasses lokale forhold.
I ettertid ble smittevernrådet for hiv-positive mødre endret til at helseekspertisen anbefalte amming også for disse. Og 15. juni ga Verdens helseorganisasjon (WHO) det samme rådet relatert til covid-19: “Basert på tilgjengelig erfaringsmateriale mener WHO at fordelene ved amming er større enn de potensielle risikoer for å overføre covid-19-smitte"
– Fram til nå har smitte- og dødstallene i Afrika sør for Sahara vært mye lavere enn i andre regioner. Hva ser du som mulige forklaringer på dette?
– Mange afrikanske land var jo i utgangspunktet raskt ute med å iverksette tiltak og til dels drastiske tiltak. De hadde en fordel av at andre regioner hadde blitt rammet først, og kunne lære av erfaringene derfra og være tidlig ute med å iverksette tiltak. Dette blir tilsvarende som at Norge var ganske raskt ute med å iverksette tiltak da vi ennå hadde ganske få smittede, mens Italia allerede hadde mange da de kom i gang med sine. Et problem oppe i dette er jo likevel at afrikanske befolkninger er mer sårbare for slike restriksjoner. Mens vi har våre sosiale sikkerhetsnett, gjelder det svært få i afrikanske land. Mange har null i inntekt når arbeidsplassen eller kollektivtrafikken stenger.
Ung befolkning, lav mobilitet
Steen trekker også fram demografiske forhold og lavere mobilitet som mulige forklaringer på at smitte- og dødstallene i Afrika har vært lave. - En yngre befolkning vil jo påvirke dødstallene, men ikke smittetallene, skulle man tro. Det er mulig at mange unge har fått det lett, men så ikke tester seg. Men også dødstallene er jo lave. En forklaring kan være at de eldre i større grad bor på landsbygda, mens det er de yngre som bor i byene der smittepresset er større.
– Betyr de foreløpige tallene vi ser i dag at de fleste afrikanske land har unngått de verste utslagene av pandemien?
– Det er det ennå for tidlig å kunne fastslå.
Koronatallene har de siste dagene vist en noe raskere økning i Afrika sør for Sahara. Til sammen er drøyt 181.000 smittet og 4235 registrert døde (per 16. juni), viser dagsrapporten fra WHO.
Sør-Afrika hadde 16. juni sin høyeste økning i dødstall hittil under pandemien med 88 nye døde på ett døgn. Hittil har 1568 dødd i Sør-Afrika. Drøyt 73 000 er smittet, en økning på 3495 på ett døgn. Nigeria har også en tydelig økning. For andre land i Afrika sør for Sahara er det fortsatt lave tall.
