Kappløpet om covid-19-vaksinen er godt i gang, lenge før en eller flere vaksiner er godkjent for ordinært bruk. En rekke vestlige land har inngått avtaler med legemiddelfirmaer om forhåndskjøp av vaksiner til egen befolkning.
En global løsning i regi av Vaksinealliansen Gavi og støttet av Verdens helseorganisasjon (WHO) er under utvikling. Dette initiativet, kjent som Covax-fasiliteten, skal sikre gratis vaksiner til 92 av de fattigste landene i verden. Dessuten skal det være en plattform for felles innkjøp til mellom- og høyinntektsland, som skal betale vaksinene sine selv.
Norge la fredag sammen med Island inn opsjon på innkjøp av to millioner vaksinedoser gjennom Covax. En samlet oversikt over hvor mange rike land som har meldt seg på er ennå ikke klar.
Vil ikke godta at fattige land ikke får vaksine
Vaksinene skal fordeles rettferdig mellom landene, uavhengig av lommebok. Det som var tenkt som en samlende ordning vil imidlertid få svekket tyngde på det globale vaksinemarkedet etter at USA, Storbritannia, EU-landene og andre har inngått separate avtaler med produsenter som håper å komme først med en vaksine.
Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser er kritisk til at legemiddelselskapene og rike land inngår avtaler som kan sette fattige land og mellominntektsland bakerst i køen. Organisasjonen mener dette kan få stor negativ betydning for omdømmet til legemiddelindustrien.
– Offentlig opinion kommer til å bli ganske opprørt om industrien for eksempel sier «Beklager, vi har ingen vaksiner til Den demokratiske republikken Kongo», sier seniorrådgiver Kate Elder til Bistandsaktuelt.
Elder arbeider i Leger Uten Grensers «Access»-kampanje, som har som mål å gi bedre tilgang til rimelige legemidler i alle land i verden.
Vaksineeksperten mener at store legemiddelfirmaer som Pfizer (USA), GlaxoSmithKline (Storbritannia) eller Sanofi (Frankrike) vil bli holdt ansvarlig om de skulle lykkes med å utvikle en vaksine, men unnlate å bidra til rettferdig fordeling av denne globalt.
– Godt dokumentert
Hensynet til offentlig opinion kan være en styrke i forhandlingene som Gavi nå skal inn i på vegne av verdens fattigste land, mener Elder.
– Det er ganske godt dokumentert hva opinionen mener om legemiddelindustrien og at de setter utbytte foran folkehelse. Jeg tror industrien er klar over at de her har en mulighet til å gjøre omdømmet sitt bedre, sier hun.
Samtidig fokuserer Leger Uten Grenser på de rike landene som har inngått avtalene det her er snakk om. Disse avtalene kan ha påvirket handlingsrommet for Covax-fasiliteten på flere måter. For få uker siden ble gjort endringer i vilkårene for deltagelse i Covax som gjør det enklere for rike land å både delta i samarbeidet og samtidig opprettholde egne innkjøpsavtaler ved siden av.
Kan slippe unna globale forpliktelser
Elder advarer mot at Covax-fasiliteten kan ende opp som en plattform der rike land kan slippe unna globale forpliktelser ved at de framstår som at de støtter fattige land, men samtidig viderefører egne bilaterale avtaler.
Disse avtalene snapper opp nye deler av det som vil være et begrenset tilbud, og betyr mindre volum for andre land.
Hun er særlig kritisk til EU, som fredag lanserte en ny avtale om å finansiere deler av Covax-fasilitetens innkjøp.
– Selv om det ikke er helt klart akkurat hva EU tilbyr Covax, så kan vi gå ut i fra at dette ikke vil gå på bekostning av det betydelige volumet av doser som EU har sikret europeere. Dette er avtaler som har blitt inngått utenfor den globale mekanismen som tar sikte på å fordele doser på en rettferdig måte til de som trenger det mest, framhever hun.
Elder mener at lakmustesten for om det enkelte land har handlet riktig er om helsearbeidere verden over er de som først får tilgang til de framtidige vaksinene.
Vil ha krav om overføring av kunnskap
Leger Uten Grenser kritiserer også sentrale aktører for å ha vært for lite villige til å knytte betingelser til den omfattende offentlige støtten som er gitt til legemiddelselskaper for vaksineutvikling.
Elder sier at både nasjonale myndigheter, Gavi og den innflytelsesrike Bill og Melinda Gates-stiftelsen langt på vei har kastet bort muligheten til å stille strengere krav.
– Om det hadde vært satt betingelser knyttet til finansieringen, hadde vi visst hva vi fikk tilbake. Det kunne vært pålegg om teknologioverføring og innsyn i kostnader. Da hadde vi vært i en mye bedre posisjon enn vi er i nå, sier hun.
Takket være eierskap til teknologi og eventuelle patenter, er det nå legemiddelselskapene som bestemmer hvor mye de vil produsere, hvem de skal selge til først og til hvilken pris.
Elder mener at det ikke er for sent å gjøre om på dette, og viser til at internasjonale handelsregler kan gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å sette hensynet til folkehelse foran immaterielle rettigheter som patenter.
– Døra er ikke helt lukket, men vi har allerede gitt bort milliarder av dollar, sier Elder.
