En ny fredsavtale i Sudan kan gi håp til flyktningene i de trøstesløse leirene i Darfur. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix

Historisk fredsavtale i Sudan gir håp for flyktninger

Etter over 17 år med krig har sudanske ledere og opprørere fra ulike deler av landet inngått en avtale om fred. Men ikke alle parter er med.

Kommandanter fra Sudans revolusjonære front (SFR) strakte hendene i været etter at avtalen ble inngått under en seremoni i Juba i nabolandet Sør-Sudan mandag, etter ni måneder med tøffe forhandlinger.

Avtalen regnes som et første skritt til å få slutt på den 17 år lange krigen, som blant annet har rammet Darfur-regionen vest i Sudan hardt.

– Dette er starten på fredsveien, slo Sudans statsminister Abdalla Hamdok fast da avtalen ble kunngjort.

 

Åpen dør

SFR er en paraplyorganisasjon for ulike opprørsgrupper fra Darfur samt delstatene Sør-Kordofan og Blånilen, som begge ligger sør i landet.

Avtalen er foreløpig ikke offisielt signert ettersom man vil holde døra åpen for to viktige opprørsgrupper som har motsatt seg avtalen.

En av gruppene, SPLM-Nord, trakk seg fra forhandlingene etter at de nylig skal ha blitt angrepet av den sudanske paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF). SPLM-Nords leder Abdel-Aziz al-Hilu har stilt en rekke krav for å si ja til avtalen, deriblant at Sudan skal bli en sekulær stat.

Heller ikke den største opprørsgruppa i Darfur, SLM, har deltatt i fredsforhandlingene.

Ifølge avtalen skal både Darfur, Kordofan og Blånilen få selvstyre, mens opprørssoldatene skal integreres i Sudans væpnede styrker, viser et utkast som nyhetsbyrået AP har fått se.

Sudan-analytiker Jonas Horner ved tankesmia International Crisis Group kaller avtalen «et enormt viktig tegn på framgang» i Sudan. Avtalen kommer i stand et drøyt år etter at Sudans tidligere president Omar al-Bashir ble avsatt etter et folkeopprør i 2019, og et overgangsråd tok over makten.

 

Blodig krig

Krigen i Darfur startet i 2003 da opprørsgruppene SLM og JEM grep til våpen mot Bashirs regime, som de beskyldte for å undertrykke ikke-arabere.

Myndighetene slo hardt tilbake med hjelp av den beryktede arabiske Janjaweed-militsen. Ifølge Den internasjonale straffedomstolen ICC og menneskerettighetsgrupper ble drap, voldtekt og plyndring gjennomført i stor skala. Landsbyene til afrikanske folkegrupper ble brent ned til grunnen, og millioner av mennesker ble drevet på flukt.

Ifølge FN har konflikten i Darfur kostet flere enn 300.000 mennesker livet.

Så sent som i juli i år kom det meldinger om nye angrep i Darfur.

 

Bombet sivile

Også i Kordofan og i Blånilen, som begge grenser til Sør-Sudan, tok opprørsgrupper til våpen i en kamp for løsrivelse på linje med Sør-Sudan.

Også her svarte sudanske myndigheter med hard hånd og har i årevis gått til angrep mot sivilbefolkningen, blant annet med bombefly, ifølge hjelpeorganisasjoner. Bombingen har særlig gått ut over befolkningen i Nubafjellene, som sto på sørsudanernes side i borgerkrigen med Sudan.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.08.2020 16:36:42 Sist oppdatert: 31.08.2020 16:36:42