Inngåtte avtaler og tilsagn gjør at 21,7 milliarder kroner er «låst» før 2021-bistandsbudsjettet drøftes av Stortinget. 14,7 milliarder er bundet opp for 2022, mens avtaler for omlag 10,3 milliarder gjelder for 2023. De to påfølgende årene er 5,9 milliarder og 5,1 milliarder bundet opp.
Og da er heller ikke alt tatt med: Vaksinealliansen Gavi har fått tilsagn på 6,25 milliarder kroner for perioden 2021-2025, og 4 milliarder kroner for årene 2021-2030. Disse avtalene er imidlertid ikke inngått, og tilsagnet er ennå ikke fordelt på år, påpeker Utenriksdepartementet. Det er også planlagt tiltak i Malawi på om lag 100 millioner kroner per år de neste to årene. I tillegg kommer 163 millioner til Education Cannot Wait innen utdanningssektoren.
Dette kommer fram i et skriftlig svar fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på et spørsmål om å få en samlet oversikt over alle tilsagn om bistandsmidler regjeringen anser Norge for å være juridisk og politisk bundet av, fordelt år for år for perioden 2021–2025. Spørsmålet kom fra Utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap). Søreide har tatt med alle budsjettpostene som både hun og utviklingsministeren har ansvar for samt pengene til internasjonal skogbevaring som Klima- og miljødepartementet forvalter.
Ønsket politikk
Da hun stilte spørsmålet påpekte Huitfeldt at «Norge som internasjonal aktør og giverland skal være til å stole på – skiftende regjeringer har inngått avtaler og gitt politiske erklæringer mv. om bruk av bistandsmidler med til dels betraktelig lengre tidshorisont enn ett budsjettår.» Dette er noe Stortinget har stilt seg bak og ønsket i flere sammenhenger. Noen av løftene om støtte stammer fra Stoltenberg-regjeringens tid.
De største postene som er bundet er nødhjelp, skoginitiativet, støtte til sivilt samfunn, Norfund og Verdensbanken.
Humanitær bistand er et eksempel på et område der noen av midlene er bundet opp: «De juridiske forpliktelsene er primært knyttet til avtaler om strategiske partnerskap inngått med seks norske frivillige organisasjoner, med et årlig beløp på 1,7 milliard kroner frem til 2023. I tillegg inngår en avtale med FNs nødhjelpsfond (CERF) på 420 millioner kroner for 2021, samt avtaler med FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC)», skriver utenriksministeren.
Høststrid om størrelsen
Årets bistandsbudsjett ligger på 39,4 milliarder kroner. Dersom regjeringen følger regelen om at bistand skal utgjøre en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) vil trolig budsjettet bli noe mindre ettersom korona-krisen har krympet norsk økonomi. I 2019 var bistandsbudsjettet på 37,8 milliarder kroner.
Regjeringen vil trenge støtte fra andre partier på Stortinget for å få gjennom statsbudsjettet. FrP har tidligere sagt at bistandsbudsjettet bør bare utgjøre 0,7 prosent av BNI – det vil være en kutt rundt 10 milliarder dersom norsk økonomi svekkes.
Det er ventet betydelig drakamp om prioriteringene i neste års statsbudsjett ettersom korona-krisen varer og behovene øker både i Norge og internasjonalt.