Hakima Abbas er en sentral afrikansk menneskerettighetsaktivist, strategiutvikler og politisk analytiker og har vært aktiv i sosiale bevegelser i nærmere to tiår. Nylig deltok hun på en likestillingskonferanse i Oslo der hun snakket om kvinners rettigheter og feminisme i et globalt perspektiv.
– Kvinner opplever andre ting enn menn, blant annet langt mer seksualisert trakassering og flere trusler om vold. I tillegg er det ofte mer krevende for kvinner å søke beskyttelse, sier Abbas.
Hun forklarer dette med at kvinner gjerne er primæromsorgsgiveren i familien og dermed ikke så lett kan forflytte seg geografisk, selv om de utsettes for trusler.
– Blant de mest sårbare for ulike former for ydmykelser og angrep er lesbiske og kvinner som på andre måter faller utenfor hetero-normative kategorier, sier Abbas.
En rekke angrep
AWID-direktøren viser til en rekke angrep på kvinnelige rettighetsaktivister de siste årene.
– I 2018 ble brasilianske Marielle Franco, en ung, lesbisk politiker, drept. I 2016 ble Berta Cáceres, som tilhørte urbefolkningen i Honduras, likvidert fordi hun protesterte mot utbyggingen av en demning. Vi ser at enkeltmennesker som protesterer mot lokal inngripen fra store multinasjonale selskaper, løper alvorlig risiko. I det hele tatt er det få steder i verden hvor menneskerettighetsforkjempere ikke opplever at deres aktivisme setter dem i en sårbar posisjon, sier Abbas.
I et globalt perspektiv er det fortsatt svært langt til mål i kampen for likestilling mellom mann og kvinne.
- Tall fra FN viser at det på verdensbasis er 35 prosent større sannsynlighet for et liv i ekstrem fattigdom dersom man er kvinne.
- Det er et kjønnsgap i arbeidslivet hvor menns deltakelse dominerer med 31 prosent.
- I løpet av de siste tolv månedene har rundt 18 prosent av kvinner i en fast relasjon opplevd partnervold.
- Menn opptar fortsatt over tre fjerdedeler av setene i regjeringer rundt om i verden, mens andelen kvinnelige ledere ligger på 27 prosent.
– For lite fokus på systemene
– Vi må begynne å se kvinnekamp ulike steder i verden i sammenheng. Det er mange ulike faktorer som påvirker og forsterker hverandre når unge jenter rundt omkring i verden vokser opp med begrensede muligheter: Graden av vold og konflikt i omgivelsene. De økonomiske mulighetene hun har. Familiekonstruksjonen hun vokser opp i. Alle disse tingene er henger sammen, sier Abbas.
Hun mener kampen mot kvinneundertrykkelse må fokusere mer på hvordan ulike former for undertrykkelse har dypt integrerte systemiske og historiske røtter. Det er generelt for mye fokus på symptomer og for lite fokus på systemene som opprettholder ulikhet.
– Overgriperen går fri
– I 2017 oppstod en massiv, global bevegelse for kvinners rettigheter, #metoo. Ble alle kvinners stemmer hørt på like vilkår under #metoo?
– I etterkant av #metoo er det avgjørende å undersøke om overgripere i større grad blir ansvarliggjort. I mange land ser det ikke slik ut. For eksempel har det vært et tilfelle i Kenya hvor det er aktivister som til sist blir ført for retten, mens overgriperen går fri. For å oppnå en reell og vedvarende endring trenger vi institusjonsreformer som gjør at det blir vanskeligere å være overgriper og trakassere kvinner. Samtidig er det feministbevegelser over hele verden som kontinuerlig kjemper for kvinners rettigheter, ikke bare ved å presse på for å oppnå forandring, men ved å kontinuerlig bevare - og fortsette å kjempe for - kvinners rettigheter.
Ved et veiskille
– Betyr det at kvinnekampen i dag står ved et slags veiskille?
– Ja, jeg mener det. Jeg tror mange opplever at det står veldig mye på spill i verden nå og at den gjennomgripende urettferdigheten som knytter menneskeverd opp mot kategorier som nasjonalitet, rase og kjønn er uholdbar. Klimaendringene intensiverer dette fordi de rammer de svakeste hardest.
Likestillingskonferansen i Oslo sist uke var arrangert av Kulturdepartementet og Bufdir.
